Ny forskning: Bare halvparten av unge i fosterhjem opplever bedring

Studie viser at mange barn som bor i fosterhjem ikke opplever å bli bedre etter å ha vært i kontakt med hjelpetjenestene. – Systemet er problemet, sier fostermor.

Fosterhjemsbarn

TRENGER OPPFØLGING: Mange barn som bor i fosterhjem har behov for hjelp og oppfølging, men langt fra alle opplever at tjenestene fører til bedring, viser ny forskning.

Foto: ILLUSTRASJONSFOTO

– Fosterforeldre må bryte seg gjennom det ene systemet etter det andre for at barna skal få den riktige hjelpen, sier fostermor Lene Printzlau Våmartveit.

Hun er styreleder i Norsk Fosterhjemsforening og kjenner seg godt igjen i det som kommer fram i den nye delstudien fra forskningsinstituttet Norce og Universitetet i Bergen.

Studien er en del av forskningsprosjektet «Ung i fosterhjem» og har sett på hvilken erfaring familiene og unge som bor i fosterhjem har med hjelpetjenestene.

– En stor gruppe

Av dem som har deltatt, svarer kun halvparten at de har opplevd en bedring i hvordan den unge fungerer i hverdagen etter å ha vært i kontakt med ulike tjenester som PPT, BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk, red.anm.), skolehelsetjenesten og barnevernet.

Omtrent like mange svarte at de opplevde en positiv utvikling hos ungdommen etter kontakt med ulike hjelpetiltak.

Psykolog og forsker Marit Larsen ved Norce står bak studien og mener funnene gir grunn til bekymring.

– Dette betyr jo at det er en relativt stor gruppe som ikke ser noen bedring. Vi vet fra før at unge i fosterhjem strever med psykiske og helsemessige plager som kommer av de erfaringene de tar med seg, sier Larsen.

Dårlig samhandling

Ifølge Bufdir er det i dag rundt 14.000 barn og unge i Norge som bor i fosterhjem eller institusjon. 40 prosent av disse er frivillige plasseringer.

I studien kommer det fram at dårlig samhandling mellom de ulike tjenestene og mangel på informasjon er et utstrakt problem.

– Det er veldig mange som skal være involvert i fosterfamilienes liv av hjelpeinstanser. Flere fosterforeldre sier til meg at det ikke er fosterbarnet i seg selv som er problemet, men systemet rundt barnet, sier Våmartveit.

Lene Printzlau Våmartveit

KREVENDE Å FÅ RIKTIG HJELP: Fostermor Lene Printzlau Våmartveit mener det i dag er for mange hjelpeinstanser som blir involvert når et barn plasseres i fosterhjem. – Det er alt familiene skal møte av system rundt som gjør at det blir slitsomt, sier hun.

Foto: Paul André Sommerfeldt / NRK

Ikke rustet for ansvaret

I 2022 skal den såkalte barnevernsreformen settes i verk. Reformen skal gi mer ansvar til kommunene og styrke det forebyggende arbeidet på barnevernsfeltet.

Dette vil også omfatte barn som blir plassert i fosterhjem.

Flere interesseforeninger NRK har kontaktet mener imidlertid at norske kommuner ikke er rustet til å ta ansvaret som følger med reformen.

– Vi ser at det er altfor mange små og sårbare tjenester rundt omkring som sliter med rekruttering og å holde hodet over vannet, sier styreleder Thomas Johansen i Landsforeningen for barnevernsbarn.

Også Fosterhjemsforeningen nasjonalt er urolige.

– Kommunene sier selv at de er bekymret for om de har kapasitet, kompetanse og økonomi til å ta på seg ansvaret som blir delegert fra staten, sier generalsekretær Tone Granaas.

Forbereder kommunene

Divisjonsdirektør for tjenester i Bufdir, Kjetil Andreas Ostling, sier direktoratet har tett dialog med kommunesektoren og KS for å sørge for at kommunene er rustet til å ta over mer av ansvaret.

– Vi jobber blant annet med en stor kompetansestrategi som har pågått siden 2018. I tillegg gjør vi en del strukturelle og faglige grep for å sikre at kommunene kan ivareta sine oppgaver, sier Ostling.

Han legger til at det også jobbes med å legge til rette for en mer sømløs kartlegging mellom helsetjenesten og barnevernet.

Kjetil Andreas Ostling

VIL FORBEDRE: Divisjonsdirektør Kjetil Andreas Ostling I Bufdir sier det pågår et forsøksprosjekt som skal sørge for bedre kartlegging mellom tjenestene før et barn plasseres i fosterhjem.

Foto: Beate Riiser / NRK

– Må bli anerkjent

Fostermoren i Bergen forteller at hun aldri har angret på at hun sa ja til å åpne hjemmet sitt for ni år siden.

Hun frykter samtidig at dagens tungrodde system hindrer mange familier i å gjøre det samme.

– Fosterfamiliene er nødt til å få bedre rammevilkår og bli anerkjent for den jobben de gjør. Først da kan vi bli gode ambassadører og anbefale alle å bli fosterhjem, sier Våmartveit.