SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Kommunehistoria i Sogndal

Ordførarar i Sogndal kommune


Publisert 07.11.2003 10:36.
Prost Wilhelm Chr. Magelsen 1837-1839
Godseigar Nils Knagenhjelm 1840-1841
Sakførar Fredrik Chr. Juell 1842-1851
Carl Johan Fleischer 1854-1864
Godseigar Christen Knagenhjelm 1865 og 1870-1877
Folkehøgskulestyrar Jakob Liv Rosted Sverdrup 1878
Ivar Gurvin 1879, 1894- 1898 og 1905-1910
Oluf Andreas Rønneberg 1880-1883
Johannes O. Bondevik 1884-1886 og 1889
Folkehøgskulestyrar Henrik Mohn Dahl 1887-1888
Bonde Skak Lystrup Ormelseng 1899-1901
Sakførar Reidar Darre-Jensen 1902-1904
Godseigar Gjert Falch Heiberg 1911-1913
Lærar Vilhelm Flugheim 1914-1916
Anders K. Tylden 1917-1919
Dyrlege Jonas Schanke Mossige 1920-1930
Tomas Nornes 1930
Ivar O. Skjeldestad 1932-1937
Godseigar Hans H. H. Heiberg, Høgre, 1945-1946
Johan Flugheim 1947
Lærar Lars Uglum 1938-1940 og 1948-1951
Bonde Audun A. Slinde, Venstre, 1952-1957 og 1962-1963
Bonde Per L. Slinde 1958-1961
Bonde Sigmund Ylvisåker 1964-1967
Skogeigar Nils Knagenhjelm, Høgre, 1968-1973
Bonde Erlend Ylvisåker, Venstre, 1974-1977
Fabrikkeigar Kåre K. Lerum, Høgre, 1978-1981
Bonde Ivar Falck Husum, Senterpartiet, 1982-1983
Lektor Bjørg Rimeslåtten, Venstre, 1986-1987
Bonde Trygve Bjørk, Arbeidarpartiet, 1984-1985, 1988 og 1993
Bonde Jarle Skartun, Senterpartiet, 1994-2003
Bonde Karen Marie Hjelmeseter, Senterpartiet, 2003-2007
Førstekonsulent i NAV Jarle Aarvoll, Arbeidarpartiet, 2007-

Sjå òg Kommunehistoria i Sogndal.

MEIR OM SOGNDAL 
Sogndal kommune

 
Aviser og media i Sogndal
Historia i Sogndal
Industri og næring i Sogndal
Kjende personar i Sogndal
Kommunehistoria i Sogndal
Kraftutbygginga i Sogndal
Krigshistoria i Sogndal
Kyrkjer i Sogndal
Samferdsle i Sogndal
Skular i Sogndal
Verd å sjå i Sogndal

 
Lyd frå Sogndal
Video frå Sogndal
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no