|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Historia i Sogndal: Travsporten i Sogndal | Travløp på Kaupangerskogen. (Foto: Kai Aage Pedersen, NRK) |
Travsporten har lange tradisjonar i Sogn, og Sogndal, Hafslo og Luster har vore kjerneområda for aktiviteten. Publisert 25.04.2003 09:53. Oppdatert 16.06.2003 15:44.LYD OG VIDEO
Hesteveddeløp på isen Etter opptak frå godseigar Nils Knagenhjelm vart Sogn Travselskap skipa i 1887. Dette er eitt av dei eldste travselskapa i landet. Årleg vart det arrangert hesteveddeløp på Hafslovatnet eller på Barsnesfjorden ved Sogndal.
Knagenhjelm sette også opp ein vandrepokal for løpa, som kunne samle kring 30 hestar. Også hestar frå Vik og Leikanger deltok i løpa. Aktiviteten låg nede frå 1969, men i 1985 starta isløpa opp att. No var det Dalavatnet i Sogndalsdalen som vart nytta fordi Hafslovatnet var regulert, og isen der kunne vere utrygg.
Travbane på KaupangerskogenEdvin Orrestad frå Sogndal stod sentralt i arbeidet med å skape ny aktivitet i laget, som heilt frå 1950-talet planla å få bygt ei travbane i indre Sogn. Midt på 1990-talet fekk ein hand om eit høveleg areal på Kaupangerskogen, og der vart ei 800-meters bane opna i 2000. Her har det vore travløp eit par gonger i året, men elles vert bana nytta som treningsbane av sogningar som driv oppdrett og trening av travhestar. Sogn Travselskap har kring 80 medlemer.
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|