SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Stryn:

Handel og gjestgjeveri i Utvik

Frå eldgamle tider har breimingane hatt rett til hestebeite ved sjøen i Utvik, mellom Bruland og Verlo.

Publisert 12.10.2005 13:12. Oppdatert 30.11.2006 09:19.
Dette viser at det var denne vegen mot nord, over Utvikfjellet, som var ”sjøvegen” for dei austre grendene i Breim. Dei hadde både naust og båtar i Utvik-fjæra. Det var i dette gamle ”hestebeitet” at tettstaden med kremmarleie og gjestgjeveri utvikla seg frå kring 1670. Den første kremmaren og gjestgjevaren var Kristen Kristenson Busch.

Sentrum i Utvik. Foto: NRK.

Busch II og III

I 1710 overtok sonen Kristen Kristenson Busch II, og han bygde nye hus. I 1740 var det så Kristen Kristenson Busch III sin tur til å overta verksemda, men han døydde etter kort tid. Enkja vart gift med Ola Larsson Faleide, som fekk kongebrev på handel og gjestgjeveri i Utvik i 1758. I 1770 rauk han opp i sak med kremmaren Peder Pederson Tonning i Stryn om rettane til handel i innfjorden.

"Friis-epoken"

Faleide måtte i 1773 selje eigedomane i Utvik til major Benjamin Angel i Bergen, som året etter selde til kremmaren i Rugsund, Thomas Friis. (Sjå og Handelsstaden Rugsund.) Han sette svigersonen Jon Olson Valaker til å styre i Utvik, og i 1784 fekk Valaker kongebrev på drifta av handel og gjestgiveri. Saman med den myndige kona si, ”Friise-Else”, dreiv han fram til han døydde i 1801.

Fleire eigarar

Etter ”Friis-epoken” overtok Peder Rasmusson Bruland (også nemnt Sandal) og deretter sonen Rasmus Pederson Bruland. (Ein onkel til Peder, Ola, vart gjestgjevar og handelsmann på Holmen i Bremanger). Då Rasmus P. Bruland døydde, gifta enkja seg opp att med fanejunker Kristen Jakobsen Kobberstad. Offiseren bygde nye hus i 1830, men sette Lars O. Seime – ”Gjestgjevar-Lars” - til å styre butikken i Utvik fram til han selde til Reinert S. Sivertsen i 1856. Men skøyta bytte snøgt eigar, for same året kom strilen Jacob Neumann Hammer inn som eigar.

Utvik i bakleksa

Men på denne tida tok Utvik til å tape status som trafikk-knutepunkt: Alt i 1829 vart postruta lagt om slik at ho gjekk over Sandane - Ryssfjøra – Naustdal – Volda i staden for langs den gamle lina til Den Trondhjemske Postvei. Då Fylkesbaatane starta rutene i 1858, orienterte både breimingar og turistar som kom reisande sørfrå, seg mot Sandane i staden for nord om fjellet til Utvik. Utvik kom i bakleksa.

Emigrerte til Amerika

Hammer, som også hadde bygd hotell på Rebakken i Breim og på Skei i Jølster, gjekk konkurs og flytta til Bergen, der han starta ølbryggeri. Etter nokre år emigrerte den tiltaksføre Hammer til Amerika.

"Britannia" vart bygd

Den som overtok i Utvik, var Johan Johannesson Loen. Han bygde kai, utvida landhandelen og reiste eit nytt hotell, ”Britannia”,som står i bygdesenteret den dag i dag. Enkja Synnøve dreiv verksemda i mange år etter at Johan J. Loen døydde i 1905. I 1920 tok sonen Andreas Johanson Loen over og dreiv både som hotellvert, kjøpmann, postopnar og dampskipsekspeditør fram til 1929. Då selde han hotellet til svogeren Haldor Hegdal og leigde butikken bort til Johan Rasmusson Råd . Sjølv livnærte Loen seg resten av livet som handelsreisande.

Den gamle forretningsgarden med borgstove vart riven då vegen i sentrum vart utvida i 1956. Men forretninga, som då var eigd av Johan A. Loen, flytta over i nybygg alt i 1955.

SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no