SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Gloppen - nye og gamle bygdesentra:

Re

Niels Bjørnsen Møller: Kirkested i Vestlandsfjord
Niels Bjørnsen Møller: Kirkested i Vestlandsfjord" med motiv frå Re mot Skjorta. Grev Wedels Plass Auksjoner.
Rebakken var det viktigaste kommunikasjonssenteret i Gloppen frå Den Trondhjemske Postvei vart opna i 1795, og til Fylkesbaatane starta rutene sine til Sandane i 1871.

Publisert 01.03.2002 14:11. Oppdatert 02.02.2007 08:51.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Breimsvatnet har vore nytta til næringsfiske med mottak på Reed. (© NRK)

Frå 1715 var det gjestgjevar og handel på Rebakken, den første Kristen Reinholtson Vibdorf. Dette slektsnamnet kjenner vi att frå Gloppen. Likeså Wittrup-ane, som tok over på Re etter Vibdorf. Her var også skysstasjon (sjå elles "Samferdsle i Gloppen").

Hotellkrigen

Lars Jacobson Reedbakken (1770-1858) fekk i 1817 løyve til å drive kro på Rebakken. Sonesonen Lars Johannesson Reed (1859–1934) bygde kring 1880 det første hotellet der – ”Victory”. Men den lærarutdanna broren Elias Reed (1863–1910) tok over hotelldrifta. Og då han bygde nytt i 1884, ville han finne nytt namn. Ein skotsk turist ymta frampå om ”Gordon Hotell” – og slik vart det.

Sjå også: Overnattingsverksemder i Gloppen.
Reed ca. 1900. Foto frå Ljøren

Omlag samstundes kom Jacob Neumann Hammer til Rebakken og bygde hotellet ”Victoria”. Hammer dreiv også hotell i Utvik og på Skei i Jølster. ”Victoria” låg eit steinkast frå” Gordon Hotell”, og til overmål kjøpte Hammer dampbåten ”Victory” som frakta folk frå Årdal til Re over Breimsvatnet. Dermed var ”hotellkrigen” i gang. Elias Reed svara med å kjøpe eigen dampbåt – ”Gordon” - og dei to båtane kappast i å kapre turistar til hotella sine på Rebakken.
Etter få år gav Hammer opp hotellet på Rebakken. Huset vart i 1899 kjøpt og flytta til Sandane – no Øyravegen 7. Elias Reed selde sin båt til trafikk på Loenvatnet. (sjå "Samferdsle i Stryn").
”Gordon Hotel” lever framleis i beste velgåande som ”Gordon Gjestetun ”, drive av etterkomarane av dei som grunnla hotellet. Dei har også teke godt vare på det gamle interiøret i ”J.E. Johnsen Landhandel” (starta 1902) like ved.
Reed. (Foto: NRK)

Landhandlarar

På Rebakken slo det seg etterkvart til fleire landhandlarar og samvirkelag. I 1941 kom Nedre Breim Meieri, som tok imot mjølk både frå Breim, Innvik og Utvik (sjå meir om "Meieristrid og bygdespenningar"). Fram til det vart lagt ned på 1990-talet, produserte Nedre Breim Meieri den vidgjetne, runde geitosten sin. Bygningen har sidan husa ei bilforretning.

Nyskaping

Folket i Re-grenda har dei siste åra gjort mykje for å fornye og skape aktivitet i det gamle bygdesenteret – m.a. med bygging av nytt servicebygg. Det er også bygd bustader for eldre.

Servicebygget på Reed der mellom andre Eurofoto held til. (Foto: NRK)

MEIR OM GLOPPEN 
Gloppen kommune

 
Aviser og media i Gloppen
Historia i Gloppen
Industri og næring i Gloppen
Kjende personar i Gloppen
Kommunehistoria i Gloppen
Krigshistoria i Gloppen
Kyrkjer i Gloppen
Samferdsle i Gloppen
Skular i Gloppen
Verd å sjå i Gloppen

 
Lyd frå Gloppen
Video frå Gloppen
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no