|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Kjende personar i Eid kommune: Edvard Os | Edvard Os. Foto frå Målreisingssoga i Sogn og Fjordane |
(1885-1970) frå Nordfjordeid. Offiser og organisasjonsmann i ungdomslag og mållag. Publisert 19.07.2001 10:31. Oppdatert 20.11.2006 12:10.
Første formann i Oslo Unge Venstre 1908, og formann i Oslo Mållag 1918-22.
Sjef i Aust-Finnmark i 1940Frå 1913 til 1927 sekretær i Noregs Ungdomslag og Noregs Mållag, og var medskipar av Landslaget for Spelemenn i 1923. Han var elles nestleiar i styret for Det Norske Teatret og styremedlem i Kongsberg Våpenfabrikk. Frå 1927 var han ei tid forlagssjef i Noregs Boklag. Utnemd til oberstløytnant og sjef for Varanger Bataljon i 1934 og sjef for stridskreftene i Aust-Finnmark i 1940.
Allsidig forfattarEdvard Os var ein svært produktiv og allsidig forfattar, og gav ut fleire bøker om målreising og lagsarbeid, og fagbøker. Han skreiv bøker om kjøkemeisterkunst, skodespel og instruksjonsboka ”Amatørteatret”. Han gav elles ut bøkene ”Handbok for ungdomslag” – om bygging av ungdomshus i 1917, Stemneskrå” 1923, ”Den Frilynde ungdomsrørsla” 1921 saman med Sven Moren, redigerte bladet ”Norsk Ungdom” og gav også ut ei bok om ”Norsk Brevkunst”. I Nordfjord er Edvard Os mest kjend for å ha skrive dei reviderte utgåvene av Jakob Åland sine bygdebøker for Eid og Hornindal, bygdebøkene for Selje og Vågsøy, og ”Stårheim og Stårheimsætta i mellomalderen”.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|