Digitale løsninger

18 kommunar får tilskot på totalt åtte millionar kroner til digital opplæring for innbyggarar, opplyser regjeringa i ei pressemelding.

Tilskotet skal gjere det enklare å tilby folk med lite digital kompetanse eller erfaring hjelp til å bruke digitale tenester.

– Vi har sett eit ambisiøst mål i digitaliseringsstrategien om at 95 prosent av befolkninga skal ha grunnleggjande digitale ferdigheiter i 2030, seier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung

– For å nå dette målet må fleire kommunar tilby opplæring og rettleiing til innbyggjarane sine.

Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met har spurt nesten 3900 kvinner og menn mellom 45 og 67 år om de digitale ferdighetene til foreldrene deres.

Funnene viser at mange eldre ikke henger med på digitaliseringen av helt grunnleggende tjenester i samfunnet:

• Seks av ti eldre mødre og nesten fire av ti av fedrene trenger hjelp med å sjekke og sende inn skattemeldingen på skatteetaten.no.
• Over halvparten av mødrene og fire av ti av fedrene som trenger hjelp for å innhente informasjon og utføre oppgaver på Helse-Norge.
• Nær halvparten av mødrene og 35 prosent av fedrene trenger hjelp for å betale regninger i nettbanken.

(NTB)

Lærer Pål Finstad får ikke fortsette i jobben ved Trosterud skole etter at han varslet om ledelsen. Men foreldrene protesterer.

Fra nyttår blir læreren flyttet fra Trosterud til en annen skole i Oslo, mot sin vilje, skriver Klassekampen.

Ipad-nekt

Klassekampen skrev i mars om at Finstad fikk en skriftlig advarsel etter at han valgte å ikke bruke Ipad i undervisningen i en periode. Begrunnelsen til Finstad var at elevene slet med å lese og skrive da han tok over. Nå har de blitt bedre. Rett før jul vant klassen skolens lesekonkurranse.

Finstad og åtte andre varslet om dårlig arbeidsmiljø og ledelsesproblemer ved Trosterud barneskole i Groruddalen i Oslo. Han er kjent med at Klassekampen omtaler saken, men ønsker ikke selv å la seg intervjue.

Foreldre protesterer

Foreldrene til 17 av barna i klassen til Finstad sendte et eget brev til skolen hvor de ga ham sin fulle støtte.

Her ga de Finstad ros for å ha lagt vekk iPaden og sier at det var barn som ikke kunne skrive navnet sitt før han tok over som kontaktlærer.

Grunnskoledirektør Morten Relbo i Utdanningsetaten i Oslo sier kommunen ikke kan si noe om saken, siden dette er forhold som er mellom oss som arbeidsgiver og medarbeiderne.

(NTB)

Politikerne i Bærum har tirsdag kveld blitt enige om å vrake iPad som arbeidsverktøy på ungdomsskolen.

Det skriver Budstikka.

Et enstemmig hovedutvalg for oppvekst- og utdanning i kommunen vedtok tirsdag at iPaden skal byttes ut med PC.

– Jeg er særdeles glad for at vi nå kan tilby ungdomsskolene våre et skikkelig arbeidsverktøy. I stedet for en iPad uten tastatur, sier Terje Heiestad i Arbeiderpartiet til avisa.

Bærum har delt ut iPad til elever på grunnskolen i ca. ti år, ifølge Budstikka.

Fem kommunar risikerer dagbøter for feil i digitale læremiddel. Digdir har gjennomført tilsyn med elleve digitale læremiddel som Bergen, Stavanger, Sunnfjord, Trondheim, Bodø og Tromsø.

Løysingane som er kontrollert er i bruk i stort omfang i skuleverket og er levert av aktørar som Cappelen Damm, Aschehoug, Gyldendal og Schibsted.

Fem av kommunane har no fått endeleg rapport og pålegg om retting innan august.

Tilsyn med Sunnfjord kommune og løysinga Multi Smart Øving er sett på vent til over sommaren på grunn av lansering av ny teknologisk plattform.

Alle kontrollane avdekka feil som går utover elevar.

– I praksis betyr det at elevar med for eksempel dysleksi, nedsett syn eller motorikk har ein skulekvardag der dei ikkje får bruke dei digitale læremiddela slik som dei andre i klassen. Det fører til utanforskap, men utgjer også fare for at ein får dårlegare resultat eller læringsutbytte, seier tilsynsdirektør Malin Rygg.

Digdir meiner dei fleste feila ikkje er særskilt kostnadskrevjande eller vanskelege å korrigere.