Satt i offentlige lederjobber mens millionene rullet inn privat

21. juni 2015, i Alsvåg i Vesterålen: På toppen av Nonskollen, 611 meter over havet, heier venner og familie frem sine lokale håp i bygdens nye triatlonkonkurranse.

«Cerpus Triple Challenge» arrangeres bare på andre året, men har allerede rukket å bli svært så populær: Alsvåg har 320 innbyggere, men ifølge lokalavisen har flere hundre tatt turen til fjells.

Etter målgang på Nonskollen, kan slitne deltakere hvile øynene på utsikten mot vakre Jutjortinden, eller videre mot den mer spektakulære Tindsøya. Eller begynne å tenke på returen ned til Alsvåg «sentrum».

Der nede, bare et steinkast eller to unna startstreken, ligger bedriften som har gitt navn til triatlonkonkurransen.

Tommy Wessel Nordeng (50) og Jarle Ragnar Meløy (52), to av Alsvågs hjemvendte sønner, startet konsulentselskapet Cerpus AS i 2002.

Femten år senere er de to gründerne blitt innblandet i det Cerpus selv omtaler på følgende måte:

«En intern maktkamp og skittentøyvask mellom ulike fylkeskommuner og fylkeskommunalt ansatte».

Dette er historien om hvordan barndomskameratene fra Alsvåg vokste seg store på digitale læremidler for norske videregåendeelever, mens det offentlige selskapet de jobbet for skal ha brutt arbeidsmiljøloven, forvaltningsloven og lov om offentlige anskaffelser.

Har mottatt 155 millioner offentlige kroner

Cerpus startet i det små, men ved utgangen av fjoråret hadde Nordeng og Meløy private formuer på henholdsvis 10,2 og 5,7 millioner kroner.

Men de store verdiene ligger fortsatt i Cerpus AS, som har fått utbetalt 155 millioner kroner for å levere tekniske løsninger, drifte og utvikle og levere innhold til Nasjonal digital læringsarena (NDLA).

NDLA er et samarbeid mellom 18 norske fylkeskommuner, alle utenom Oslo, om å lage gratis digitalt undervisningsmateriell til elever og lærere i videregående skole.

På ndla.no, som har flere hundre tusen ukentlige besøk, finner elevene pensum og fagstoff fra 46 læreplaner, i alt fra naturfag og medievitenskap til romteknologi og brønnteknikk.

Cerpus-eierne jobbet i NDLA

NDLA mottar årlig vel 400 kroner per elev fra norske fylkeskommuners budsjett for lærebøker. Det har til sammen gitt over 500 millioner kroner siden oppstarten i 2007.

At nær en tredjedel av pengene har gått til Nordeng og Meløys selskap, kan isolert sett være indikasjon på at NDLA ikke har vært spesielt opptatte av å spre innkjøpene sine.

Men følgende opplysning gjør saken betydelig mer delikat:

Utbetalingene har skjedd mens Nordeng og Meløy selv – Cerpus' ledere og største eiere – samtidig har hatt svært sentrale lederposisjoner i NDLA.

– En utrolig historie. Det kryr jo av inhabilitetsproblemer her, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt, som har skrevet Norges lover om offentlig forvaltning.

79 prosent av inntektene kom fra NDLA

Etter en større gjennomgang av det offentlige skolesamarbeidets og det private selskapets historikk, årsmeldinger og regnskap, kan NRK i dag vise omfanget av NDLAs og Cerpus' samarbeid.

Dette er de sentrale funnene:

• Av alt Cerpus har tjent siden NDLA-oppstarten i 2007, har 79 prosent kommet fra NDLA. Cerpus har mer enn åttedoblet omsetningen siden NDLA startet, og hatt et samlet resultat på 51,9 millioner før skatt.

• Av alle innkjøp NDLA har gjort i markedet siden oppstarten i 2007, er 45 prosent kjøpt inn fra Cerpus.

• Gjennomgangen av NDLAs årsmeldinger, intervjuer og undersøkelser av selskapenes historikk, viser tydelig hvor sentrale posisjoner Cerpus-ansatte hadde i NDLA mens millionutbetalingene skjedde.

Hadde ansvar for NDLAs «kjerneaktiviteter»

NRK har også fått innsyn i en rekke interne dokumenter, blant annet styremøtereferater og interne e-poster fra NDLA.

Dokumentene viser at i 2014 var rundt 30 ansatte fra Cerpus og andre Cerpus-deleide selskaper involvert i NDLA. Og at Jarle Ragnar Meløy og Tommy Wessel Nordeng selv har hatt de mest sentrale rollene.

I et styredokument om NDLAs organisering fra 2011, står Meløy og Nordeng står oppført som to av fem ledere under daglig leder Øivind Høines.

Meløy har vært produksjonsleder, webredaktør og ansvarlig for kjerneaktiviteter. Nordeng har vært teknisk utviklingsleder og senere rådgiver.

Også i NDLAs årsmeldinger er sporene etter Cerpus tydelige:

• I 2010 står det at teknisk leder, produksjonsleder, brukerstøtte, utviklingstjenester og rådgivning hentes fra Cerpus AS.

• I 2011 omtales Meløy som NDLAs ansvarlige for kjerneaktiviteter. Meløy skriver også om teknisk utvikling, vedlikehold og drift i årsmeldingen.

Flere varslet – styret behandler saken

Flere fylkeskommunalt ansatte i NDLA prøvde over flere år å si ifra om at noe skurret. Men ingenting ble gjort før en ansatt kontaktet kontrollutvalget i Hordaland fylkeskommune, NDLAs hjemfylkeskommune.

Vedkommende fortalte om Cerpus-ledernes angivelige påvirkning på NDLAs investeringer, innsynet de skulle ha i NDLAs budsjetter, og at NDLA kjøpte tjenester av Cerpus utenfor kontrakter.

Kontrollutvalget hyret inn konsulentselskapet Deloitte til å granske forholdene.

Deres to rapporter om saken, fra 2015 og 2017, har nå også nådd NDLAs styre, som består av de 18 fylkeskommunenes opplæringssjefer. Tirsdag ettermiddag og kveld møtes de i Oslo til et ekstraordinært styremøte om «varslinger og ledelse på ulike nivåer».

Saken ble utsatt under forrige styremøte, fordi styret ønsket å gå dypere inn i deler av rapporten, «i sammenheng med å lede NDLA inn i en framtidsrettet organisasjonsutvikling tuftet på medvirkning, tillit og transparens», som det står i vedtaket.

– Kan få erstatningsansvar

Deloitte konstaterte brudd på forvaltningsloven, arbeidsmiljøloven og lov om offentlige anskaffelser. Men et halvt år etter den siste rapporten, har funnene fortsatt ikke fått konsekvenser, utover interne innskjerpinger og avtaleendringer i NDLA.

Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen sier det kan reises spørsmål om både tjenestemessige og strafferettslige reaksjoner for involverte offentlig ansatte, og at det også kan være grunnlag for erstatningskrav.

– Ved klar og vesentlig tjenestesvikt, vil alle aktører på den offentlige siden kunne bli ansvarlig for tap de har påført det offentlige. Denne saken kan også utløse spørsmål om erstatningsansvar overfor potensielle konkurrenter som aldri fikk en sjanse, mener Bernt.

• NDLA-leder Øivind Høines mener de i stor grad er frikjent for inhabilitet: NDLA og Cerpus svarer: – Cerpus-ansatte medvirket ikke til at NDLA kjøpte av dem

«Vil komme markedet til gode»

Nasjonal digital læringsarena var omstridt allerede før oppstarten i 2007. Forlags- og IT-bransjen fryktet et statlig monopol på læremidler som ville strupe deres inntekter.

De trodde NDLA ville hindre bredde i utviklingen av nytt læremateriell, fordi færre ville være i stand til å konkurrere.

Lederen i IKT-Norge, Heidi Austlid, mener historien har vist at frykten var velbegrunnet – og at både bransjene og norske elever og lærere rammes.

– NDLA sa de skulle kjøpe i markedet, men pengene har i stedet gått til utvikling i konkurranse med markedet, og til én enkeltaktør, Cerpus. NDLA har blitt et offentlig monopol som kveler markedet. Da kveler man også kvaliteten man får gjennom konkurranse, og fratar lærerne pedagogisk valgfrihet, mener Austlid.

Men NDLA var et prestisjeprosjekt for Stoltenberg II-regjeringen, som spyttet inn vel 50 millioner kroner. I en kronikk i Aftenposten 15. mars 2007 forsikret kunnskapsminister Øystein Djupedal om at NDLA-satsingen «vil komme markedet til gode».

– Brøt arbeidsmiljøloven

26. september 2007 lanserte statsminister Jens Stoltenberg selv NDLA. For NDLA var det Liv Heidrun Heskestad, den gang prosjektkoordinator i Rogaland fylkeskommune, som uttalte seg.

– Nasjonal digital læringsarena skal bidra til å øke mangfoldet av digitale læremidler, sa Heskestad.

Åtte år senere ble Heskestad varsler. Hun og andre hadde lenge prøvd å si ifra om at ting ikke var greit med Cerpus' kontrakter, men ble ikke hørt.

I stedet fjernet NDLA henne som styresekretær, i strid med arbeidsmiljøloven.

Det skjedde blant annet etter at Heskestad opplevde at NDLAs daværende styreleder ville fjerne en graf fra årsmeldingen, noe NRK tidligere har omtalt. Grafen viste omfanget av innkjøpene NDLA hadde gjort fra Cerpus.

Våren 2015 signerte Heskestad sluttavtalen med NDLA. Ifølge Heskestad selv, ble hun presset ut.

– Problemet for oss som sa ifra, var alt snakket om offentlig/privat samarbeid, samtidig som Cerpus tjente store penger uten å yte et øre i samarbeidet, sier Heskestad i dag.

– Men det største problemet for meg, var den makten og innflytelsen de hadde på bekostning av fylkeskommunale medarbeidere, på tross av at de var en leverandør til NDLA, sier den tidligere administrasjonslederen.

• Les NDLA og Cerpus' tilsvar: NDLA og Cerpus svarer: – Cerpus-ansatte medvirket ikke til at NDLA kjøpte av dem

– Kom inn som frelsere

NRK har snakket med en rekke tidligere fylkeskommunalt ansatte i NDLA. De kom fra ulike steder i landet, og flere hadde lederroller. De har uavhengig av hverandre fortalt NRK samstemmende historier.

Flere av dem oppgir belastningen ved å varsle internt, og måten de ble møtt på i ettertid, som årsak til at de ikke ønsker å stå frem med fullt navn.

– For oss som meldte ifra på ulike vis, endte det med ekskludering, gjengjeldelse og arbeidsoppgaver som ble organisert bort. Alle som har vært kritiske og sagt ifra, er ute av NDLA, sier en av dem.

Flertallet av de eksternt ansatte i NDLA har kommet fra Cerpus.

Varslerne har vanskelig for å tegne et komplett bilde av hvordan det lille Alsvåg-selskapet kunne få en så sentral posisjon.

Men de mener eierne og lederne Jarle Ragnar Meløy og Tommy Wessel Nordeng tidlig utviklet tette bånd til Utdanningsdirektoratet, Kunnskapsdepartementet og etter hvert også NDLA-lederen.

– Det utviklet seg et veldig tett forhold mellom Cerpus og Øivind (Høines, NDLAs leder). I begynnelsen var alt bare gøy og spennende, og vi så ikke helt hvilken vei det bar. Det var egentlig et sjokk for meg da det gikk opp for meg hvor stor makt Cerpus hadde fått, sier en tidligere NDLA-ansatt.

Kontaktene ga Cerpus bedre forutsetninger enn konkurrentene for å vite hva NDLA trengte, og tilby det. Dessuten satt det da fem år gamle konsulentselskapet fra Vesterålen på teknisk kompetanse som imponerte det offentlige Skole-Norge.

– Vi slet med mye teknisk, og de kom nærmest inn som frelsere. Det var nesten litt sånn «hallelujastemning» i starten, sier en av de tidligere NDLA-ansatte til NRK.

– Fikk tidlig napp i departementet

Nordeng og Meløys selskap har bidratt til å gi den lille Vesterålen-bygden Alsvåg selvtillit.

Ikke bare sysselsetter de en respektabel andel av bygdens arbeidsstokk, skjenker hjemstedet idrettsarrangementer, og betaler bibliotekets husleie for å unngå nedleggelse.

Cerpus har blitt et symbol både for Alsvåg, og fiskerikommunen Øksnes, på at det er mulig å få store ting til å skje på små steder.

Derfor drysser de lokale næringsforeningene stipender og priser over dem, derfor legger den kommende fiskeriministeren fra Høyre valgkampåpningen sin dit våren 2013, og derfor svarer den sittende fornyingsministeren senere samme sommer med å avlegge sitt besøk.

Fra 2004 til 2008 arrangerte Cerpus årlig en konferanse om læringsteknologi i Finvåg, en halvtime i bil og en kort båttur unna hjemstedet Alsvåg.

I lokalpressen jublet Nordeng og Meløy over at folk fra hele Skole-Norge etter hvert valgte å ta turen til den perifere nordlandsbygden.

– Vi fikk tidlig napp i departementet på utvikling av læringsteknologi, sa Jarle Ragnar Meløy til Avisa Nordland 1. november 2011.

Under konferansen i august 2006, året før NDLA ble lansert, kom sentrale personer fra Nordland fylkeskommune, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet.

Etter dette begynte ting virkelig å skyte fart for Cerpus.

– Cerpus traff «midt i smørøyet»

Fem måneder senere, i januar 2007, deltok Tommy Wessel Nordeng på en nasjonal konferanse om NDLA.

På konferansen ble han presentert som representant for både Cerpus og Nordland fylkeskommune.

Han og Meløy hadde blitt innleid som konsulenter for fylkeskommunen i forbindelse med opprettelsen av NDLA.

Senere samme år ble den første kontrakten tilbudt Cerpus. Hordaland fylkeskommune, som er juridisk ansvarlig for NDLA, hadde i konkurranseutlysningen søkt etter «spesialisert kompetanse på høyt nivå».

Men ifølge de tidligere ansatte, var det andre selskaper som like godt kunne fått kontraktene som etter hvert tilfløt Cerpus.

– I starten var de et lite selskap, og desktjenestene, rettighetsforvaltningen og kanskje også teknisk utvikling var det andre som kunne ha levert. Cerpus måtte jo ha opplæring, sier en av de tidligere ansatte.

– Men de innrettet seg etter hva NDLA trengte. Og etter hvert var det få andre tilbydere, slik utlysningene var, sier vedkommende.

Året etter kunne Cerpus juble i lokalavisen over en storkontrakt med NDLA på 16 millioner kroner. Øivind Høines, den tidligere IKT-lederen i Hordaland fylkeskommune som 8. februar 2007 hadde blitt ansatt som NDLA-leder, uttalte at Cerpus traff «midt i smørøyet».

Kommunen bygget nye lokaler

Hjemme i Alsvåg holder de Cerpus-ansatte til i et bygg som egentlig skulle døpes «Alsvåg læringsarena», ifølge de første søknadene.

Fylkeskommunen, som også har gitt Cerpus millionstøtte til andre prosjekter, gikk i 2010 inn med tre millioner kroner.

Øksnes kommune trosset sin trange kommuneøkonomi, og tok opp 5,1 millioner i lån, slik at bygget kunne reises, vegg i vegg med Alsvåg barne- og ungdomsskole.

– Øksnes kommune betaler 21.284 kroner per måned i renter og avdrag for lånet, opplyser rådmann Elise Gustavsen til NRK i dag.

5. juni 2012 åpnet kunnskapsminister Kristin Halvorsen, via videolink, det som offisielt ble hetende «Cerpus Learning Garden». Cerpus betaler i dag kommunen 22.859 kroner i måneden for å leie lokalene.

«NDLA sluker Cerpus»

Parallelt med at Cerpus fikk seg sin egen «læringshage» i hjembygden, ekspanderte de til Bodø, og etter hvert også til Sverige.

Men NDLA har hele tiden vært selskapets viktigste inntektskilde. Frem til 2014, da misnøyen vokste i NDLA, og varslene kom, gjorde verken NDLA- eller Cerpus-ledelsen tilsynelatende noe for å skjule båndene dem imellom.

I Cerpus' årsrapporter fra 2009 til 2013 skriver Meløy og Nordeng at selskapets hovedaktivitet er å levere tjenester til NDLA. Selskapet vegrer seg heller ikke for å fortelle om de store offentlige kontraktene i media.

– Det som nærmest sluker Cerpus for tiden er prosjektet Nasjonal digital læringsarena, sa Cerpus' daværende daglige leder Stian Reinholdtsen til Vesterålen Online 8. februar 2010.

Utenforstående hadde samme oppfatning av Cerpus' sentrale rolle. Som Nordland fylkeskommunes fylkesråd for næring, Arve Knutsen:

– Bedriften har i dag blant annet det operative ledelsesansvaret for Nasjonal digital læringsarena, sa Knutsen til Bladet Vesterålen 31. august 2010, den gang fylkeskommunen donerte tre millioner til Alsvåg læringsarena.

– Cerpus har gjort et strategisk valg med å bygge opp kompetanse på de områder NDLA har etterspurt: Åpen og fri læringsteknologi og åpne læremidler. Cerpus var en pådriver på dette området lenge før NDLA ble opprettet, sier daglig leder i Cerpus, Jim Jakobsen.

• Les hele svaret fra Cerpus og NDLA: NDLA og Cerpus svarer: – Cerpus-ansatte medvirket ikke til at NDLA kjøpte av dem

– Ikke unormalt at eierne er aktive

De tidligere NDLA-ansatte forteller at Meløy som produksjonsleder satt opp budsjetter sammen med redaktørene for de ulike fagene NDLA laget læremidler i.

– Slik jeg oppfatter det, medvirket han fra sin rolle i NDLA til å kjøpe tjenester av Cerpus, sier vedkommende.

Daglig leder i Cerpus, Jim Jakobsen, sier de ansattes sentrale roller i NDLA ikke kan tolkes på annen måte enn at de har levert godt og gjort en god jobb.

– Det er verken ulovlig eller unormalt i mindre selskaper at eierne er aktive konsulenter, sier Jakobsen.

• NDLA-leder Øivind Høines sier Cerpus-ansatte ikke hadde noen medvirkning på hvilke innkjøp som ble gjort. Les hans og Jakobsens svar: NDLA og Cerpus svarer: – Cerpus-ansatte medvirket ikke til at NDLA kjøpte av dem

– Satt i flertall i sentralt møte

Fakturaer Cerpus har sendt NDLA viser blant annet at Meløy kostet 1,45 millioner kroner i året som produksjonsleder i 2013, og at Nordeng, som det året formelt var hyret inn som rådgiver i halv stilling, kostet NDLA 1,75 millioner i helårslønn.

I tillegg kom NDLAs deskleder og leder for applikasjonsforvaltning fra Cerpus.

Interne e-poster NRK har fått tilgang til, dokumenterer at i januar 2015, kom seks av de syv som satt i NDLAs viktige «Jira-møte», fra Cerpus.

Det ukentlige møtet utviklet seg etter hvert til en arena der mange av NDLAs sentrale prioriteringer ble gjort, ifølge NRKs kilder.

Cerpus-ansatte var aldri formelt med i beslutningsmøtene, men «[Cerpus] har vært involvert i sentrale fora for å prioritere behovsmeldinger knyttet til ulike former for utviklings- og endringsarbeid», heter det i revisjonsrapporten fra Deloitte.

Cerpus-ansatte hadde dessuten på et tidspunkt innsyn i NDLAs kontrakter med andre leverandører, fordi kontraktene ble lagret et sted Cerpus som leverandør hadde tilgang til.

– Cerpus kjente NDLA ut og inn. De hadde kontroll på budsjettene, var med i budsjettmøtene, og sa hva de trengte. Om de ikke har vært med å skrive anbudspapirene, så var de så tett på, at de visste hva som sto, sier NDLAs tidligere styresekretær, Liv Heidrun Heskestad.

• – Revisor har ikke funnet at de har hatt noen påvirkning på beslutningene, sier NDLA-leder Øivind Høines. Les mer: NDLA og Cerpus svarer: – Cerpus-ansatte medvirket ikke til at NDLA kjøpte av dem

– Kjøpte utenfor kontrakter

Da Deloitte ba om innsyn i 17 av NDLAs innkjøp i perioden 2012-2015, viste det seg at habilitet ikke hadde blitt vurdert ved noen av dem.

Cerpus hadde i 2013 og 2014 kontrakter på applikasjonsforvaltning og støttetjenester, men solgte også tekniske utviklingstjenester på førstnevnte kontrakt.

Totalt handlet NDLA for 25 millioner kroner mer av Cerpus enn den anslåtte årlige verdien på disse kontraktene, ifølge revisjonen, som konkluderer med at grunnleggende prinsipper om forutsigbarhet og likebehandling i lov om offentlige anskaffelser ble brutt.

Dessuten gjorde NDLA innkjøp fra Cerpus på kontraktene etter at de utløp sommeren 2014. Deloitte mener det gir grunn til å stille spørsmål ved om NDLA har foretatt ulovlige direkte anskaffelser.

Det samme mener Kristian Strømsnes, stipendiat ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Han er ekspert på håndhevelse av regelverket for offentlige anskaffelser.

– Det kan virke som om NDLA har brutt regelverket på flere punkter, og at de angivelig skal ha foretatt ulovlige direkte anskaffelser. Det er det mest alvorlige bruddet på anskaffelsesregelverket, sier Strømsnes.

• – Vi er uenig i påstanden om at NDLA har handlet tjenester fra oss utenfor kontrakt, sier Cerpus-leder Jim Jakobsen: NDLA og Cerpus svarer: – Cerpus-ansatte medvirket ikke til at NDLA kjøpte av dem

– Andre ble truet med bøter

Talsmann for varslerne i NDLA, Rune Mathisen, hevder han ble motarbeidet da han ville invitere andre firmaer til å levere tjenester til NDLA. NRK har fått se e-postkorrespondanse Mathisen mener beviser dette.

– Jeg opplevde at Cerpus-ansatte trenerte og vanskeliggjorde mine forsøk på å inngå avtaler med uavhengige tredjeparter, sier Mathisen, som kom til NDLA fra jobb i Telemark fylkeskommune.

Dette tilbakeviser NDLA-leder Øivind Høines.

– Det avkreftes også gjennom at revisjonen ikke har funnet slike tilfeller, sier han.

En annen tidligere ansatt forteller at de forskjellige private leverandørene ble gjenstand for svært ulik behandling fra NDLA.

– Andre leverandører ble truet med dagmulkter hvis de ikke leverte som avtalt – jeg har selv sittet og sagt at vi ikke aksepterer dét og dét. Men når vi fikk uferdige leveranser fra Cerpus, noe som skjedde flere ganger, ble det bevilget mer penger, slik at de kunne jobbe videre, forteller en tidligere ansatt.

NDLA-leder Øivind Høines avviser dette.

– Dette er en anklage som revisor ikke har funnet noe belegg for, og det er avklarende, sier Høines til NRK.

• Les hele NDLA og Cerpus' tilsvar her: NDLA og Cerpus svarer: – Cerpus-ansatte medvirket ikke til at NDLA kjøpte av dem

Cerpus bestilte reise for NDLA

NDLAs anskaffelser fra Cerpus skjedde altså samtidig som Cerpus-ansatte hadde sentrale roller i selskaper. Det kan innebære brudd på forvaltningsloven.

Paragraf 6 og 10 sier at alle som utfører arbeid for et forvaltningsorgan, og samtidig har en ledende stilling i et selskap som er part i saken, ikke engang kan være med på å «tilrettelegge grunnlaget» for en avgjørelse.

På ett punkt har NDLA selv innrømmet at forvaltningsloven ble brutt.

Det skjedde i 2013, da NDLA-lederen mottok en e-post med forslag om at NDLA skulle delta på en konferanse i Praha – og om hvem som skulle delta.

E-posten kom fra Cerpus-eier og produksjonsleder i NDLA, Jarle Ragnar Meløy.

Flere Cerpus-ansatte dro på konferansen. Fakturaene, som NRK har fått innsyn i, viser at ikke bare la Meløy til rette for avgjørelsen – det var Cerpus som bestilte reisen.

Tidligere ansatte hevder Tommy Wessel Nordeng, som teknisk leder i NDLA, skal ha gått «sterkt inn for» å satse på den tekniske plattformen H5P, men her er det ikke konstatert noe lovbrudd.

• – Nordeng var ikke en del av beslutningsprosessen, og Cerpus hadde ingen eierinteresser, forklarer Cerpus-leder Jim Jakobsen: NDLA og Cerpus svarer: – Cerpus-ansatte medvirket ikke til at NDLA kjøpte av dem

– Cerpus fortjener en oppreisning

NDLA-leder Øivind Høines sier de ser svært alvorlig på den ulovlige gjengjeldelsen mot en av medarbeiderne som varslet.

Men at utover dette, samt bestillingen av konferansen i Praha, viser revisjonsrapporten «at NDLA nå har orden og kontroll».

Høines sier følgende om de store innkjøpene fra Cerpus:

– I denne saken har vi fulgt lover og regler. Denne leverandøren har vunnet offentlig utlyste konkurranser, og levert på de tjenestene de har fått tildelt kontrakter på. Per i dag har NDLA flere leverandører, og markedet er et annet, men i oppstartsfasen var det færre leverandører som våget å satse på NDLA, sier Høines.

Han velger å benytte anledningen til å renvaske samarbeidspartneren.

– Jeg mener at Cerpus som leverandør nå fortjener en oppreisning. Det har fra enkelte vært fremsatt svært grove beskyldninger, og det har fra revisors side vært gjennomført en grundig prosess. De feilene som er omtalt i den første revisjonsrapporten har vært gjort av NDLA, og ingen andre, sier Høines.

• Les hele NRKs intervju med NDLA-lederen: NDLA og Cerpus svarer: – Cerpus-ansatte medvirket ikke til at NDLA kjøpte av dem

56 millioner i overskudd

Etter at barndomskameratene Meløy og Nordeng startet Cerpus AS i 2002, har selskapet gått i pluss hvert eneste år – og har et samlet resultat før skatt på 56,7 millioner kroner.

Det er tall de fleste næringslivsledere bare kan drømme om, når en vet at den totale omsetningen for selskapet siden oppstarten er 207,8 millioner kroner.

Spørsmålet er om det ville gått like bra uten kontraktene med NDLA.

190,4 av millionene Cerpus har hatt i inntekter, kom mellom 2007 og 2016, viser regnskapstallene NRK har hentet ut av Brønnøysundregistrene. I samme periode har kontraktene deres med NDLA gitt utbetalinger på 151 millioner kroner.

Det betyr at 79 prosent av selskapets inntekter, så lenge NDLA har eksistert, har kommet fra NDLA – eller 18 norske fylkeskommuner.

Flere nøkkelpunkter i økonomien til Cerpus:

– Økningen er veldig påtakelig

NRKs gjennomgang viser også hvordan Cerpus år etter år økte sin andel av de totale innkjøpene NDLA gjorde i markedet.

Fra 2008, da den første store kontrakten mellom Cerpus og NDLA ble signert, økte andelen helt opp til 62 prosent i 2014, da varslingssakene kom på bordet.

Dermed var under halvparten av potten igjen å kjempe om for alle andre private firmaer som ønsket å levere til NDLA.

– Økningen er veldig påtakelig. Den skjer parallelt med at Cerpus får mer og mer innflytelse, sier en tidligere ansatt.

I 2007 skrev kunnskapsministeren i Aftenposten at NDLA ville føre til «det motsatte av konkurransevridning». Han forutsatte dessuten «at NDLA retter seg etter gjeldende bestemmelser for offentlige anskaffelser».

Ti år senere viser NRKs gjennomgang at 45 prosent av alt NDLA noen gang har kjøpt i markedet, har blitt kjøpt av Cerpus, og at lov om offentlige anskaffelser skal være brutt.

• Les NDLA og Cerpus' tilsvar: NDLA og Cerpus svarer: – Cerpus-ansatte medvirket ikke til at NDLA kjøpte av dem

«Grunn til å applaudere»

Vegg i vegg med Alsvåg skole, med utsikt mot Nonskollen, der det i sommer ble satt ny motbakkerekord, jobber Cerpus-ansatte fortsatt på oppdrag for NDLA.

I fjor signerte de fire nye avtaler, og rundt halvparten av Cerpus' 30 ansatte er i dag involvert i leveransen. I år fikk Cerpus nok en ny kontrakt – med Jarle Ragnar Meløy som prosjektleder.

Da NDLA i september markerte sitt tiårsjubileum, feiret de med å invitere ansatte med seg til Færøyene. Av de seks personene fra private selskaper som fikk bli med, kom fire fra Cerpus.

26. mai i år kommenterte NDLA-leder Øivind Høines revisjonsrapporten og konferanselovbruddet i en internmelding til de ansatte:

«Ingen andre avvik er funnet. Det er faktisk grunn til å applaudere!».

Høines avsluttet med følgende oppfordring:

«Hold fokus, og fortsett med det vi er best på. Lage verdens beste åpne læremidler».