Frykter for at de ikke får flyktninger

– Smøla har i dag seks arbeidsledige. Ikke seks prosent, men seks personer. Det er vanskelig å få tak i folk, og vi mener at vi trenger flyktninger, sier avdelingsleder ved voksensopplæringen, Kjersti Andersen.

To ferjeforbindelser og flere broer må forseres for å komme til øykommunen Smøla helt ute i havgapet på Nordmøre.

Blant gamle fiskevær og store vindmøller har 42 flyktninger med stort og smått blitt bosatt siden 2015. Før det hadde de aldri tatt imot en eneste flyktning.

Ble invitert på middag

Osman Hussein og kona Roujin Kader var blant de første da de kom hit i februar 2016 med sine to sønner Evan (1,5) og Aland (8) etter å ha flyktet fra Syria:

– Den første dagen var jeg litt redd. Men neste dag kom naboen og ba oss til middag. Vi kunne ikke norsk, men hun forklarte med hendene. Det har jeg aldri glemt, forteller Roujin Kader.

Mens lille Ivan har funnet seg til rette i barnehagen har både mor og far fått en fot innenfor arbeidslivet selv om de ikke er ferdige med introduksjonskurset.

Hun har praksisplass i en frisørsalong. I neste uke begynner han i en deltidsstilling hos Statkraft, som driver en av Europas største vindmølleparker her. De trengs i den lille kystkommunen:

– Det er mye snakk om oppdrett som den neste store næringen. Vi har tre elever i store oppdrettsanlegg.

Fiskerioppdretterne signaliserer at de trenger arbeidskraft i fremtiden, og at en flyktning er like god arbeidstaker som en hvilken som helst annen, sier Andersen.

Startet på null

På kort tid har kommunen bygget opp et apparat for å ta imot flyktninger, og Smøla har vedtatt å ta imot ti i året.

Men selv om de gjerne skulle hatt flere flyktninger på Smøla, risikerer de å tape i konkurransen med større kommuner fordi det kommer så få til Norge.

Det legges mest vekt på folketall når kommuner blir bedt om å ta imot flyktninger, selv om enkelte mindre kommuner som har vist gode resulater i introduksjonsprogrammet over tid eller har godt arbeidsmarked også kan bli spurt.

Får ikke Smøla noen neste år, betyr det 800.000 kroner mindre i statlige overføringer til integreringsarbeid. Da må de si opp en lærer:

– Det er overføringer fra staten som gjør at vi kan drive som vi gjør og planlegge over flere år. Problemet nå er at vi har planlagt over en 5-årsperiode, og plutselig får vi kontrabeskjed, sier Andersen.

Blir pendlere i Rælingen

En av de større kommunene er Rælingen utenfor Oslo med 18.000 innbyggere. Kommunen har 30 års erfaring med å ta imot flyktninger, og blir spurt denne gangen også:

– Rælingen er fantastisk kommune til å ta imot flyktninger, og jeg snakker ikke for min kjære mor, sier ordfører Øivind Sand, ordfører (Ap).

Han forteller at de har gode resultater med å få flyktninger i jobb eller utdanning:

– Vi klarer det ikke bare å få dem ut i jobb, men at de kjøper egen bolig også. Gjennomsnittlig bruker vi to år, sier han.

Rælingen kan ta imot inntil 40 i året, men pendlerkommunen har ikke bruk for arbeidskraften selv:

– Nei, derfor bruker vi hele arbeidsmarkedet på Romerike, og det går fint, sier ordføreren.

Nesten 20 millioner på bok

Han sier de ønsker flyktninger velkommen fordi de er en ressurs som kan bidra til samfunnsutvikling, og at de har bygget opp en flyktningtjeneste med god kompetanse som de ønsker å beholde.

Samtidig har kommunen spart opp nesten 20 millioner kroner av pengene de får fra staten for å bosette flyktningene:

– Hva tenker om det at det er god økonomi i dette?

– Vi planla ikke flyktningarbeid i Rælingen for at vi skulle få god økonomi. Det er et resultat av veldig god jobbing.

Hvis vi ikke behøver alle pengene setter vi på bok, fordi vi vet det kommer dem som trenger mer hjelp. Det skal ikke gå til noe annet enn flyktningarbeid, sier han.

Blitt smølaværing

Smøla har verken penger på bok eller et store apparatet. De er avhengige av lokalbefolkningen og arbeidslivet for å få til god integrering:

– Jeg synes ikke det har så mye å si om en kommune er stor eller liten. Jeg tror at det er et pluss at mange kommer til et lite samfunn. De blir tatt vare på på en annen måte, sier Kjersti Andersen.

Hun har fortsatt et håp om at de er en av kommunene som får spørsmål i neste uke om å ta imot flere:

– Det å få tildelt flyktninger er veldig positivt nå i forhold til for to år siden da vi begynte med det her.

Vi visste ikke hvordan dette skulle gå, for vi hadde ikke så mye kulturelt mangfold. Men nå sier jeg at vi frykter for å ikke få tildelt nye flyktninger, sier hun

Med havet som nærmeste nabo har den syriske familien slått seg til ro, og bestemt seg for å bli smølaværinger for godt. Planen er å spare opp penger til å bygge hus:

– Vi kom hit og begynte fra null, men vi er heldige som endte opp på Smøla, sier Roujin Kader.