50-årskisen

– En kverulant med andre ord!

Kronprins Haakon ler av sin egen spontane beskrivelse av seg selv.

På en skjerm foran seg har han akkurat sett hvordan far kong Harald beskrev ham i et intervju med NRK nylig:

– Han er akkurat som han var da han var barn. Han tenker gjennom det meste før han sier noe. Og det gjorde han da han var barn også. Hvis han skulle ha oss til å godta noe som han hadde lyst på, hadde han tenkt i tre uker, minst, på hva vi kunne svare og hadde motargumenter på det med en gang, sa kongen.

– Det var veldig vanskelig å argumentere mot ham – som barn også.

Det er når han hører det, kronprinsen bryter ut i latter og spøker med sine kverulantiske sider.

Ifølge kongen er det nå en av kronprinsens styrker. En fordel i den kongelige jobben. For kronprinsen er ifølge kong Harald «veldig til å forberede seg».

Selv beskriver kronprins Haakon seg som en grubler.

– Jeg sitter og tenker på ting, klarer ikke å legge det fra meg. Vet ikke om det er så sunt, egentlig, sier kronprinsen og ler.

– Men kverulant?

– I hvert fall på mitt verste er jeg nok kverulant, ja. Men jeg prøver å ikke være det.

– På hjemmebane eller på jobb?

– Eeeeeeh ... Ja.

Han ler igjen.

– Jeg prøver å ikke være kverulant, da. Men faller nok for fristelsen av og til kanskje.

– Hadde jeg ikke vært kongelig, hadde jeg vært proff surfer

Kronprins Haakon smiler og tar en slurk av vannglasset.

I anledning at han i dag fyller 50 år, har han tatt imot NRK på kontoret sitt på Slottet en varm sommerdag før ferien.

Boka «Dialog» av Abid Raja ligger foran en hvit sofa. Et skrin i skinn med dronning Elizabeths monogram ved siden av skrivebordet. Private bilder av familien henger på en tavle bak kontorstolen.

Det er på dette kontoret kronprinsen tar imot gjester og har møter. Men ellers liker han best å ta med seg laptopen og jobbe der hvor staben sitter.

– Her blir jeg sittende litt alene, så det er fint å være sammen med alle de andre borte på gangen også. Der er det mer rot, sier kronprinsen og ler.

Han ser rundt seg i det store rommet. Kronprinsens salong, eller Arkadeværelset som det kalles, etter buegangene i rommet.

For 36 år siden, i 1987, satt kong Harald – da kronprins Harald – på samme kontor da han ble intervjuet i forbindelse med sin 50-årsdag.

I tre generasjoner har det vært kronprinskontoret på Slottet, mens kongens kontor ligger i motsatt fløy.

En dag skal kronprins Haakon flytte over til kontoret i den andre fløyen. Jobben har alltid vært forutbestemt. Han er født til å bli Norges konge.

– Jeg får ofte spørsmål om hva jeg hadde gjort hvis jeg ikke var kronprins. Da hadde jeg vært proff surfer på World Tour. Kanskje eks-proff forresten, for nå er jeg jo snart 50, erkjenner kronprins Haakon leende.

Men som 50-årig tronarving står det største arbeidsoppdraget fortsatt foran ham.

– Sånn er det jo. Jeg tenker at det er veldig fint å kunne være ...

Han stopper opp litt.

– Hvis det er bruk for meg, så er jo det kjempebra. Jeg synes det er en verdi i det, både livskvalitet og energi. Så det ser jeg egentlig bare på som positivt, sier han.

50-årskrise

I en kalender fylt av audienser og møter, statsråd, konferanser, bedriftsbesøk og reiser rundt i hele Norge for å bli kjent med folk og land, setter kronprinsen seg ned for å snakke om hvordan det er å skulle bli konge en dag – og om 50-årskrisen.

– Absolutt!

Svaret kommer kontant når kronprinsen får spørsmål om han har et snev av 50-årskrise.

– Jeg tenker at 40-årskrisa, det er litt sånn «det var det som var». Nå er det 50-årskrisa som gjelder. Så det er bare å kjøre på med 50-årskrise og få mest mulig ut av det.

Latteren sitter løst.

– Hvordan er den krisen?

– For meg er det nok litt sånn vannaktiviteter, stå på ski ... Gjøre ting jeg synes er gøy, og som jeg får energi av.

– Blir du klokere med alderen?

– Jeg håper det. Hvis du spør kona, er jeg ikke sikker på om hun hadde syntes det. Men jeg håper det, svarer kronprinsen og ler igjen.

– Og så har kronprinsen sagt at livet ved 50 er godt?

– Ja, jeg har det bra nå. Jeg har det.

Den første store milepælen

Utenfor vinduene stråler sommersolen over Slottsplassen. Da snø dekket plassen en vinterkveld for 32 og et halvt år siden, dannet den rammen for den første store milepælen som kronprins Haakon trekker frem fra sitt liv.

Om kvelden 17. januar 1991 døde kong Olav, Norges konge gjennom 34 år. I samme øyeblikk ble Olavs sønn, Harald, konge, og barnebarnet Haakon ble kronprins.

Like etter at nyheten var kjent, tentes det første lyset i snøen på Slottsplassen. Så ett til. Så enda ett. Lysene vokste til et hav, en glødende minnelund etter folkekongen Olavs bortgang.

– Den første milepælen jeg tenker på, er da bestefaren min døde. Da var jeg 17 år, og så kom det et sånt utrolig hav av lys og blomster. Det var på vinteren og kjempekaldt, men så kom det masse folk og tente lys. Det gjorde veldig inntrykk på meg. Så var det jo selvfølgelig skiftet i livet mitt også, hvor jeg fikk en ny rolle, og faren min også.

Kronprinsen ser mot vinduet.

– Det gjorde noe med forståelsen av hvordan dette skulle bli for meg, og det var også et tydelig uttrykk for at folk var glad i bestefaren min og i institusjonen. Det gjorde inntrykk på meg.

Haakon vs. kronprinsen

Ansvaret i den kongelige rollen økte da han ble kronprins.

Det var gått et halvt år etter kong Olavs død da kronprins Haakon fylte 18 år sommeren 1991.

En myndig tronarving.

Med løkkeskrift underskrev han med «Haakon» på eden til Stortinget, slik at han kunne fungere som regent i kongens fravær:

«Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende.»

På 18-årsdagen deltok han også i statsråd på Slottet for første gang sammen med kong Harald.

Den ene dagen kunne han få kjeft for å levere en stil for sent på skolen, den neste dagen kunne han sitte i statsråd.

Hverdagen var full av kontraster, og han syntes det var vanskelig å forene kronprinsrollen med ham som bare var Haakon, han som var på russefest og smugrøykte, hørte på rock, gikk på konserter og var opptatt av sport.

I hans indre konflikt om verneplikten var det personen Haakon – som var på grensen til pasifist – som møtte tronarvingen, som i egenskap av monark en dag blir øverstkommanderende i Forsvaret.

Han valgte likevel befalsskolen etter videregående skole, før tre års utdannelse på Sjøkrigsskolen.

Det første ordentlige valget han tok ut fra tradisjonen og monarkiet han var en del av, og hvilken rolle han en dag skal inn i, har han senere fortalt.

– Når du nå ser tilbake, hva gjorde du for å forene kronprinsen og Haakon?

– Det var nok noe som var litt mer aktuelt da jeg var ungdom. Nå fungerer det perfekt sammen, sier kronprins Haakon leende.

– Neida, men det er jo viktig å ta med seg den jeg er inn i rollen, at jeg er Haakon også når jeg er kronprins. Det er ikke noe man bare kan skru av og på heller. Men jeg er fortsatt opptatt av å ha et privat rom, det tror jeg er viktig for alle mennesker. Men jeg tror nok at det å kunne bli litt eldre og stå i det litt greiere, gjorde at jeg ikke føler et behov for å skille. Det var viktigere for meg i tenårene.

De viktige årene

Da de første studieårene ble tilbrakt på eliteuniversitetet University of California i Berkeley i USA, var noe av det første kronprins Haakon gjorde å gå på kafé og lese en avis.

Bare sitte der, uten at noen la spesielt merke til ham.

En fin følelse, har han beskrevet det som – en rar ting som han egentlig aldri hadde gjort før.

Han kjente ingen da han kom til Berkeley, bodde på internat i International House sammen med flere hundre andre studenter og flyttet deretter i kollektiv.

I Berkeley fikk han være Haakon, med etternavnet Magnus, en helt vanlig student. Kun de nærmeste vennene visste at han var kronprins av Norge.

Han surfet, kjøpte musikk i den lokale platesjappa, han gikk for å være en elendig kokk i bokollektivet, og han hjalp fyllesyke romkompiser dagen derpå.

Han satte pris på mangfoldet i studentmassen og hvordan det ga ham innblikk i flere kulturer og i internasjonale spørsmål.

En viktig periode i kronprinsens liv.

– Ja, veldig. Det var jo formative år, er det ikke det man pleier å si når man skal flotte seg?

Han smiler og legger til:

– Jeg lærte jo masse både faglig og sosialt. Traff mennesker som var helt annerledes enn meg selv, og som hadde helt andre referanser. Som kom fra andre steder i verden og hadde opplevelser som var helt ulike mine.

– Veldig sunt å møte det litt sånn direkte. Jeg lærte masse av det også. Og så fikk jeg gode venner. Det er ikke så lenge siden vi var samlet, faktisk, den lille gjengen som bodde sammen i kollektiv.

Kjærligheten

Etter tre års studier mottok kronprins Haakon vitnemålet på Berkeley i 1999.

Så satte han kursen mot Norge, hvor sommerferien sto for døren.

Der ventet også den andre store milepælen i livet hans.

For på kronprinsens program den sommeren, sto blant annet Quartfestivalen i Kristiansand.

Der var også den jevnaldrende alenemoren Mette-Marit Tjessem Høiby.

De hadde møttes gjennom felles venner et par år tidligere, men det var sommeren 1999 de for alvor ble kjent.

– En annen milepæl var da jeg fikk Marius og Mette inn i livet, og vi giftet oss. Det er selvfølgelig en veldig viktig begivenhet i livet mitt, som har gitt meg mye glede, sier kronprins Haakon.

Han har tidligere beskrevet hvordan den lyse sørlandsjenta gjorde inntrykk på ham.

«Du merker godt når Mette kommer inn i et rom. Det er en kraft der som ikke er så lett å overse. Hun virket selvsikker og verdensvant. Og var fin å prate med. Det føltes trygt når vi var sammen. Det at hun hadde et lite barn fortalte meg egentlig bare at hun ikke var redd for å ta på seg forpliktelse og ansvar. Hun ble ikke noe mindre attraktiv i mine øyne av den grunn,» har kronprins Haakon fortalt.

22 år sammen som kronprinspar er det blitt. Nå skal de feire 50-årsdagene sine sammen. Den store feiringen er på bryllupsdagen i august med bakgårdsfest på Slottet med gjester fra hele landet.

Livsledsagere og arbeidspartnere.

Vegg i vegg med kronprinsens kontor på Slottet, har kronprinsesse Mette-Marit sitt kontor.

Kronprins Haakon smiler.

– Hun er et utrolig viktig menneske i livet mitt. Vi går jo sammen og har gjort det nesten halve livet. Jeg er utrolig heldig som har henne på laget. Og jeg synes at på vårt beste så er vi et ganske godt team, rett og slett.

– Hva er det som skjer da, når dere er på deres beste?

– Oi! Da inspirerer vi hverandre. Og så finner vi et eller annet gull, noe som er bra. Det handler gjerne om at det er andre mennesker som får til noe, og vi kan være entusiastiske og med på det. Eller at vi klarer å løfte humøret og finne noe som er morsomt, et eller annet vi kan le av. Jeg er jo veldig glad i det, den humorbiten. Så når vi klarer å ha det gøy, samtidig som vi synes noe er meningsfullt, da er vi på vårt beste.

Mette-Marits sykdom: Skulle ønske det ikke var sånn

Det er gått snart fem år siden kronprinsesse Mette-Marit fortalte at hun hadde fått påvist en kronisk lungesykdom.

– Hvordan ser kronprinsen på det å leve som et team i offentligheten og ha et livslangt ansvar med en sånn uønsket passasjer som en kronisk sykdom er?

Han nikker bekreftende til beskrivelsen.

– Jeg skulle jo ønske at det ikke var sånn, selvfølgelig, svarer han.

– Samtidig så må man jo da ta hensyn til det. Og kanskje prøve å fokusere på mulighetene og alt det man faktisk får til. Alt vi kan gjøre. På den måten får vi kanskje gjort det beste ut av situasjonen. Det er jo begrensninger i alt, så man må bare finne en vei som er så bra som mulig.

– Og akkurat nå er kronprinsessen i form?

– Ja, hun er i en veldig bra periode nå og har vært det i en god stund. Så det er kjempefint. Og hvis det ikke er sånn en dag, må vi klare å forholde oss greit til det da. Så blir det kanskje litt bedre igjen. Det kommer til å gå opp og ned.

– Magnus må finne sin egen vei

Når kronprinsparet kan være sammen med barna, da er de glade, forteller kronprinsen.

Livets tredje store milepæl. Barna. Marius Borg Høiby (26), prinsesse Ingrid Alexandra (19) og prins Sverre Magnus (17).

– Å være pappa er fantastisk. Det er jo en kilde til frustrasjon og masse bekymring, men det er samtidig det fineste i livet. Å være sammen med de tre mine er noe av det fineste jeg gjør, sier kronprins Haakon.

Kronprinsen ler når han ser musikkvideoen. Prinsesse Ingrid Alexandra, prins Sverre Magnus og kronprins Haakon med caps, dansende til Admiral P. Eller Ingrid, Magnus og Haakon.

– Her er det «all in», sier han.

Han ler og tar hånden til pannen.

– Jeg blir litt svett av å se på det, kjenner jeg.

– Hva har kronprinsen tatt med fra egen oppvekst til oppdragelsen av egne barn?

– Det er særlig det å gi dem frihet og rom til å være barn og ungdom. Mest mulig sånn som deres jevnaldrende. At de skal ha et fint barne- og ungdomsliv, hvor de får prøvd seg litt på å finne ut av livet og vennskap og alle de tingene.

Barnas ungdomstid har vært skjermet. Da arveprinsesse Ingrid Alexandra fylte 18 år i fjor, tok hun et steg ut i offentligheten.

Skoleringen er godt i gang, både bestefar kong Harald og far kronprins Haakon gir arven videre til henne som en dag skal arve kongeriket.

– Vi vet hva som er forventet av prinsesse Ingrid Alexandra, men hvilken rolle får prins Sverre Magnus når han blir voksen?

– Jeg ser for meg at han må finne sin egen vei, sier kronprins Haakon.

– Det er jo Ingrid som kommer til å overta rollen. Magnus kommer sikkert til å være med på noe, men jeg tror nok ikke at han skal ha en offisiell rolle som en fulltidsstilling. Det er ikke planen. Så han må finne noe han har lyst til å drive med i livet.

Det har ikke manglet på eksempler i europeiske kongehus i det siste der den såkalte «the spare» – det kongelige barnet som ikke skal overta tronen – på ulike måter har gitt uttrykk for vansker med å finne sin vei i den kongelige rollen.

Hvilke tanker gjør en far og kronprins seg om det?

– Å finne ut av livet er vanskelig for alle, tenker jeg. Det er ikke så annerledes enn for mange andre mennesker. Vi lever jo alle med begrensninger, utfordringer og ting som skjer i livet som er vanskelig, som vi må håndtere på en eller annen måte, sier kronprins Haakon.

– Og dette er vårt liv, og de tingene vi må forholde oss til. Livet er ikke alltid rett frem og enkelt, av og til er det krevende og vanskelig. Da må man jo bare prøve å finne en løsning som er så god som mulig.

Arverekken i det norske kongehuset:

Traumene

Rådhusplassen i Oslo og sidegatene rundt var fylt til randen. På gater og torg, i byer og tettsteder over hele landet var mennesker møtt fram med roser og fakler for å minnes de døde og vise omsorg for sårede og pårørende.

Det var gått tre dager siden terroren hadde rammet Norge en regntung ettermiddag 22. juli 2011. Tre dager med bunnløs sorg og sjokk etter at 77 mennesker ble drept i bombeeksplosjonen i Regjeringskvartalet og i massakren på Utøya.

Kronprins Haakon løftet de hvite rosene han holdt i hånden, opp i været. Han gikk opp på scenen og så utover folkehavet.

– I kveld er gatene fylt av kjærlighet. Vi har valgt å besvare grusomhet med nærhet. Vi har valgt å møte hat med samhold. Vi har valgt å vise hva vi står for, talte han.

For ham som en dag skal bli Norges statsoverhode, blir også internasjonale og nasjonale traumer en del av hans personlige milepæler i livet.

– Når det skjer store ting i Norge, på godt og vondt, så er det noe som også blir viktig i mitt liv. Også de nasjonale traumene, som tsunamien eller 22. juli. Det er ting jeg bærer med meg videre, sier kronprins Haakon nå.

Tar over flere oppgaver

Et internasjonalt engasjement for store globale spørsmål har han hatt lenge. Så da FN trengte en kongelig frontfigur for sitt utviklingsarbeid, var han lett å be.

Han har reist ut av kongeriket til de som har aller minst for å skape oppmerksomhet om kampen mot ekstrem fattigdom og arbeidet for å berge klima og hav.

I 20 år har han vært goodwillambassadør for FNs utviklingsprogram (UNDP), et arbeid han ønsker å fortsette med.

Samtidig øker ansvaret hjemme, hvor han overtar flere oppgaver.

Ifølge kong Harald er kronprinsen den som jobber mest i kongefamilien.

– Ja, altså nå har det seg sånn at kronprinsessen gjør mye, og jeg synes jo at moren og faren min har holdt et imponerende tempo. Så jeg er heldig sånn, vi er flere om det. Og så kan jeg styre det til en viss grad. Men det er jo mye vi føler at vi bør gjøre, men vi må passe på at vi holder over tid også, sier kronprins Haakon.

– Det er viktig. I hvert fall for oss, ler han, som er født inn i en livsgjerning.

– Kronprinsen har vært den nærmeste kollegaen til kong Harald gjennom hele kongegjerningen hans. Er det noen lærdom fra far og fra kongen som kronprinsen tenker at dette skal jeg virkelig videreføre?

– Ja, det er det mye av. Han har vært veldig grei med å ta med meg og kronprinsessen inn i ting. Både moren og faren min er jo involverende på den måten. Det gjør jo at ting blir veldig mye lettere, og at vi lærer mye, sier kronprins Haakon.

– En av de tingene som han har vært opptatt av, er å si at man må gjøre ting på sin måte da. At det ikke skal være en kopi av sånn som han gjør det. At jeg må finne min måte å gjøre ting på. Det tenker jeg er en bra lærdom som jeg har lyst til å ta med meg videre.

Stolt kongepar

Pliktoppfyllende og dyktig. Slik beskriver foreldrene, kong Harald og dronning Sonja, sommerens jubilanter, kronprinsparet.

– Det første jeg vil si, er at de er veldig dyktige. Og de er til stor hjelp for oss gamlinger. De tar mer og mer over våre oppgaver og hjelper oss veldig. Så det er veldig hyggelig å se at det går så bra, svarte kong Harald og smilte da NRK i forrige måned ba ham beskrive de to 50-årsjubilantene.

– Pliktoppfyllende, det må jeg si. Og de står på, begge to. De har ikke tid til å spise lunsj engang – Haakon spiser i hvert fall lunsj samtidig som han har møter på kontoret, så der foregår det noe hele tiden. Vi kan være stolte av dem, la dronning Sonja til.

Kongeparet sto om bord på Kongeskipet Norge på slutten av et to dager langt offisielt besøk i Danmark og svarte på pressens spørsmål.

Samme dag ledet kronprins Haakon statsråd hjemme i Norge som regent i kongens fravær.

– Tror kongen at kronprinsen vil takle oppgaven den dagen kronprinsen må overta?

– Ja, det er jeg helt sikker på, svarte kong Harald kontant.

Så hvordan ser kronprinsen på det å en dag skulle overta som monark i Norge?

– Først må jeg si at jeg trives godt i den rollen som jeg har nå. Og så synes jeg det er fantastisk å få være med på denne reisen sammen med alle andre i Norge. Vår felles reise. Det er et privilegium, det er noe som gir livet mening, svarer kronprins Haakon.

Reisen fortsetter først med 50-årsfeiring. Selv ville tronarvingen helst ha en feiring av Norge og det nordmenn får til sammen.

– Hva ønsker kronprinsen seg til 50-årsdagen?

– Jeg var på Ung Invest i går. Det er ett av prosjektene som vi jobber med i Kronprinsparets fond. Der traff jeg mange av ungdommene som er elever der. De er jo så flinke til å finne en god vei fremover, bygge på alle disse ungdommenes styrke, så jeg ønsker veldig at alle de ungdommene skal klare å nå målene sine, at de skal få gode liv, at de skal lykkes. Det ønsker jeg for alle ungdommer i Norge. Og så håper jeg også at alle vi i Norge, vi er et langt land, at vi alle sammen husker på at vi er én nasjon. Ett folk.

Se hele TV-intervjuet med kronprinsen her: