Jan Helge Andersen tar seg en snus, legger armene i kors og setter seg til rette.

Det er 27. juni 2022.

Det knirker i døra inn til avhørsrommet når politikvinnen lukker den bak seg.

De fortsetter der de slapp sist.

I fjor ba Riksadvokaten om gjenopptagelse av saken mot Jan Helge Andersen (43). Et år senere, i januar 2024, ble han tiltalt for drapet på Lena Sløgedal Paulsen (10).

På tirsdag begynner rettssaken.

Det var Viggo Kristiansen som ble uskyldig dømt for drapet, etter beskyldninger fra Andersen i 2000.

Tidligere er Andersen dømt for voldtekt og drap på Stine Sofie Sørstrønen (8).

Han nekter fremdeles for drapet på Paulsen (10), som han nå er tiltalt for.

Etter flere år bak lås og slå, ble Kristiansen frikjent i 2022.

Politiet etterforsket et av norgeshistoriens mest omtalte justismord på nytt i to år, før Riksadvokaten ba om gjenopptagelse.

I denne saken får du bli med dem inn i avhørsrommet.

Du får også lese om etterforskningen:

• De nye DNA-funnene
• Den gamle historien
• Moduskandidaten
• De første avhørene
• Den hemmelige etterforskningen

De nye DNA-funnene

Når Jan Helge Andersen møter opp hos politiet den 27. juni, er det for sitt sjuende avhør i den nye Baneheia-etterforskningen.

Tidligere har han forklart seg om oppveksten på Eg, om det som skjedde i Baneheia og om livet etter rettssakene.

Denne junidagen er det bare en uke siden sist Andersen satt i avhør på politihuset på Grønland.

Siden da har politiet fått inn DNA-resultater de ønsker å vise ham. Nye analyser gjort av biologisk materiale funnet på åstedet og på de to drepte jentene for over 20 år siden. De ble funnet døde i Baneheia i Kristiansand.

De nye resultatene skal bli hovedtema for dagens avhør.

Dette er første gang Jan Helge Andersen får vite hvor på de to jentene hans DNA er funnet.

Men før de begynner å snakke om DNA, spør politikvinnen om det kan tenkes at Andersen har «vært bortpå» begge jentene.

Han tror ikke det, svarer han.

Et halvt år tidligere hadde Andersen fått vite at det var funnet DNA fra ham også på Lena Sløgedal Paulsen (10).

Nå forteller avhøreren at det kun er funnet DNA-spor fra ham.

Ikke ett eneste spor fra Viggo Kristiansen.

Det er stikk i strid med forklaringene Andersen har gitt i over 20 år.

42-åringen tar seg lange tenkepauser. Han legger armene i kors. Legger hodet i hendene. Flere ganger sier han at han synes dette er rart.

Så legger avhøreren en illustrasjon på det lille bordet mellom dem.

Enkle streker på hvitt papir tegner omrisset av to jentekropper, merket med 13 prikker.

13 punkter som alle viser DNA-funn. Åtte av dem på Lena, offeret han har benektet overgrep mot.

Påtalemyndigheten mener alle kommer fra Jan Helge Andersen.

Andersen blir presentert for det ene DNA-funnet etter det andre.

Han puster tungt og tar seg god tid før han sier noe.

– Det ... Jeg kan ikke ... For jeg kan jo bare huske ett overgrep. Så jeg kan ikke forklare meg om det, sier han.

Politikvinnen forklarer hvor DNA-et er funnet. Slik de blir presentert kan de i stadig større grad knyttes til overgrep.

Flere av funnene er gjort i underlivet.

Jan Helge Andersen ser ned på illustrasjonen. Han er taus.

Etter 1 minutt og 33 sekunder med stillhet sier avhører at hun ser at han tenker.

– Hva tenker du på? spør hun.

– Nei, jeg prøver å tenke gjennom tingene. Jeg kan fremdeles bare huske det ene.

Jan Helge Andersen har ingen forklaring på hvorfor hans DNA er funnet på begge jentene.

I 2002 trodde Agder lagmannsrett på Andersens forklaring.

De dømte ham for voldtekt og drap på Stine Sofie Sørstrønen (8), men frikjente ham for drapet på Lena Sløgedal Paulsen (10).

Nå innrømmer Andersen at han begynner å bli forvirret av historien han selv har fortalt i over 20 år.

– Hvordan har du det nå? vil avhører vite.

– Nå? Bare forvirra. Bare surrer, egentlig. Jeg skjønner ikke at det ikke er funnet noe DNA fra ham (red.anm. Viggo Kristiansen). Jeg kan ikke forstå det, svarer Andersen.

– Hvorfor kan du ikke forstå det?

– Nei, for han var jo der, svarer han.

I den nye etterforskningen jobbet politiet ut ifra to hovedhypoteser:

Viggo Kristiansen er nå frikjent. Dermed står politiet igjen med det uoppklarte drapet på Lena, den eldste av de to jentene.

Etter det NRK får opplyst, skrev statsadvokaten i sin innstilling til Riksadvokaten at de nye DNA-undersøkelsene i 2021 og 2022 må anses som klart nye bevis.

De mener også at bevisbildet samlet sett gir grunn til å anta at Jan Helge Andersen er skyldig i drapet på Lena Sløgedal Paulsen.

Påtalemyndigheten mener det ikke er grunnlag for å si at DNA-beviset støtter teorien om to gjerningsmenn.

Det er heller ingen tekniske bevis som støtter at Viggo Kristiansen var på åstedet da drapene skjedde.

NRK var i 2023 i kontakt med Jan Helge Andersens advokat, Svein Holden, som sa at Andersen ikke ønsket å kommentere denne saken.

NRK har også vært i kontakt med Holden før rettssaken i 2024. Han har holdt fast ved at de ikke uttaler seg før rettssaken begynner.

Den gamle historien

Etter at det i 2021 ble besluttet at Baneheia-saken skulle etterforskes på nytt, har Jan Helge Andersen kjørt flere turer til Oslo for å bli avhørt av politiet.

I mer enn 20 år ble han omtalt som «etterdilteren» som etter hvert la kortene på bordet og samarbeidet med politiet.

Et slags «offer» som motvillig ble med på de grufulle handlingene.

Det var Viggo Kristiansen, hans tidligere bestekamerat, som lokket de små jentene med inn i skogen for å se på kattunger, forklarte han.

Deretter skal Kristiansen ha voldtatt dem og så drept den ene jenta med kniv. Med den samme kniven skal han ha truet Jan Helge Andersen til å drepe den andre jenta.

Hvis ikke ville han selv bli drept, forklarte Andersen i avhør i 2000.

I begynnelsen av etterforskningen var ett enkelt hårstrå det eneste som knyttet Andersen til åstedet.

Hans forklaringer, og de alene, knyttet Kristiansen til drapene.

Retten trodde Andersen, og hans forklaring ble dermed det viktigste beviset mot Kristiansen.

Andersen ble dømt til 19 års fengsel og slapp ut i 2016.

Utpekt som hovedmann og farligst av de to, ble Viggo Kristiansen dømt til Norges strengeste straff: 21 års forvaring.

Moduskandidaten

Under etterforskningen i 2000 vektla politiet i Agder at Viggo Kristiansen var en såkalt moduskandidat.

Under rettssaken ble han også dømt for flere overgrep mot en jente under 10 år.

Dette skjedde før Baneheia-saken. Kristiansen tilstod overgrepene i retten.

Da Kristiansen i mai 2019 igjen søkte om å få saken sin gjenopptatt, var statsadvokaten i Agder tydelig på at dommen fra 2002 var korrekt.

I motsetning til Kristiansen, var ikke Andersen en typisk moduskandidat, skrev de til Gjenopptakelseskommisjonen:

«Det foreligger ingen opplysninger om at Andersen tidligere har forgrepet seg verken mot voksne eller barn, eller at han har opptrådt truende eller voldelig.»

Men stemte egentlig det?

Høsten 2021 ble en kvinne fulgt gjennom gangene på politihuset på Grønland og inn på et avhørsrom.

Like før hadde etterforskerne i Oslo funnet en gammel sak som lå skjermet i politiets systemer.

Nå skal kvinnen på nytt fortelle om det seksuelle overgrepet hun hevder Jan Helge Andersen utsatte henne for mange år tidligere.

Overgrepet skal ha skjedd da kvinnen var mindreårig, før voldtektene og drapene i Baneheia.

Det hun forklarer skal være med på å kaste et nytt lys over Jan Helge Andersens bakgrunn.

Det er også stikk i strid med statsadvokaten i Agder sin innstilling.

Kvinnen anmeldte overgrepet først i 2009. Andersen ble avhørt i fengsel mens han sonet Baneheia-dommen. Saken ble henlagt av politiet, men kvinnen fikk likevel 200.000 kroner i erstatning fra Erstatningsklagenemnda.

De mente det var «klart sannsynliggjort» at hun hadde fått en skade som følge av en straffbar handling.

Viggo Kristiansen har hele veien nektet for å ha noe med drapene i Baneheia å gjøre.

I februar 2021 fikk han, etter en rekke mislykkede forsøk, saken sin gjenopptatt.

Biologisk materiale ble sendt til eksperter i Norge og Sveits. Noen av prøvene skulle undersøkes på nytt, andre for første gang.

Tusenvis av gamle etterforskningsdokumenter skulle gjennomgås. Vitner skulle avhøres. Hver stein skulle snus i håp om å finne flere svar.

Når Viggo Kristiansen slipper ut den 21. juni 2021, jubler og vinker tidligere medfanger fra vinduene på Ila fengsel og forvaringsanstalt.

Et fulltallig pressekorps og flere tilskuere har møtt opp for å få med seg det historiske øyeblikket.

Nå er både Kristiansen og Andersen ute av fengsel. Politiet kaller dem raskt inn til nye avhør.

Mye har endret seg siden sist.

De første avhørene

Tre dager på rad møter Jan Helge Andersen opp hos politiet for nye avhør i oktober 2021.

Politiet er, etter flere måneder med etterforskning, godt forberedte.

Men før politiet viser Andersen det de har funnet, får han mulighet til å forklare seg.

I korte trekk gjentar han det han har fastholdt i årevis:

Han begikk ett drap og ett overgrep. Viggo Kristiansen var hovedmannen og truet ham både før og etter drapene.

Andersen gir uttrykk for at han aldri hadde sett for seg at han måtte inn til nye avhør.

Nå vil han bare at saken skal bli ferdig – ikke bare for hans del, men også for ofrenes familier.

– Det er nødt til å ta slutt, sier han.

På dette tidspunktet har Baneheia-saken preget livet til Andersen nær 21 år. Helt siden dagen han og Kristiansen ble pågrepet den 13. september 2000.

I de første avhørene, før han ble pågrepet, nektet Andersen for å ha noe med drapene å gjøre.

Det endret seg da politiet konfronterte Andersen med at de hadde funnet DNA fra ham på åstedet.

Da innrømmet han at han hadde vært der og at han hadde drept en av jentene. Han erkjente ikke overgrep.

Noen måneder senere innrømmet han likevel et overgrep på Lena Sløgedal Paulsen (10). Også overgrepet truet Kristiansen ham til, forklarte han.

Men så fant politiet Andersens DNA på åtte år gamle Stine Sofie. De fant ingenting på Lena.

Da endret han forklaring på nytt.

Det må ha vært Stine Sofie han forgrep seg på, mente Andersen.

Når han blir spurt om dette i oktober 2021, gir Andersen uttrykk for at han er forvirret.

– Det var jo den eldste jeg hadde forgrepet meg på. Men så kom politiet og sa at det (DNA red.anm.) var fra den andre. Så da har jeg tenkt at jeg må ha husket feil.

Under et av avhørene i 2022 blir et bilde av to små jenter lagt på bordet foran Andersen. Han blir bedt om å peke på jenta han forgrep seg på i Baneheia.

42-åringen peker på 10 år gamle Lena.

Han ble dømt for voldtekt og drap på Stine Sofie.

Andersen sier han lurer på om det er noe han har glemt.

– Hodet mitt klarer ikke slippe det helt, sier han, og fortsetter:

– For tanken på at jeg skal ha forgrepet meg på begge ... Det har liksom ikke krysset tankene. Jeg kan bare huske ett overgrep.

I løpet av de neste månedene er Jan Helge Andersen inne til flere avhør hos politiet.

I time etter time blir han bedt om å fortelle, forklare, huske tilbake og utbrodere på spørsmålene han blir stilt.

Når et avhør i november går mot slutten, forsøker politiet en ny taktikk.

De ber 42-åringen svare ja eller nei på fire konkrete spørsmål.

Dette er svarene Andersen ga politiet:

Mobilen, skadene og veien hjem

Under avhørene kommer det frem at deler av det Jan Helge Andersen sier ikke stemmer med undersøkelsene politiet har foretatt.

Politiet mener at mye av det heller ikke stemmer med forklaringene han selv ga under etterforskningen i 2000.

Det er tre temaer som skiller seg særlig ut:

• Mobilbeviset
• Skadene på jentene
• Veien hjem fra Baneheia

Under avhør blir derfor Andersen konfrontert med egne tidligere forklaringer.

Mobiltelefonen har siden dag én vært et sentralt bevis i Baneheia-etterforskningen.

Forsvarerne til Kristiansen har hele veien bedyret at det såkalte mobilbeviset bør fungere som et utelukkelsesbevis.

Men retten la mobilbeviset til side og vektla Andersens forklaring.

42-åringen blir spurt om telefonen og om basestasjoner i Baneheia. Han mener han ikke kan nok om temaet til å uttale seg.

Avhører sier at dersom Viggo sendte meldingene fra sin mobiltelefon, så er ikke dette forenlig med forklaringen Andersen har gitt – verken i den gamle eller den nye etterforskingen.

Dagen etter ønsker politiet å snakke om skadene på de to jentene.

Obdusentene som har jobbet med saken, mener at skadene på de to jentene ikke er forenlige med forklaringene Andersen tidligere har gitt.

Avhører beskriver flere av skadene for ham. Andersen har ingen forklaring på hvor de kan komme fra.

Han tror ikke jentene ble utsatt for vold, og kan ikke huske å ha sett merker eller skrammer på noen av dem.

Det eneste han kan tenke seg til er at skadene kan ha oppstått da jentene ble flyttet på og skjult ved åstedet.

Begge jentene ble funnet voldtatt, drept og gjemt under en furubusk, tildekket av kvister.

Under flere avhør sier Andersen at han har dårlig hukommelse, og at han er dårlig på detaljer.

Mot slutten av et avhør i mars 2022 blir han bedt om å tegne inn på et kart hvor han gikk etter hendelsene i Baneheia.

Selv om han sier han er usikker, forsøker han å snakke seg gjennom ruten. Han peker på kartet underveis, forteller om spesifikke steder, kjennetegn i området og stopp langs ruten.

Så blir han vist ruten han forklarte under de første avhørene i 2000.

Samme kart. To forskjellige veier fra åstedet og hjem.

Det er mange år siden, påpeker Andersen, når han blir vist de ulike rutene. Samtidig tror han at veien tegnet i 2000 er mest presis, fordi den er nærest hendelsen i tid.

Han får spørsmål om han er villig til å være med og vise ruten han tok for politiet.

Andersen svarer tydelig nei. Han skal aldri opp dit igjen.

Den hemmelige etterforskningen

Det er ikke bare i avhørsrommet på Grønland i Oslo etterforskingen har pågått for fullt siden de siste årene.

Etter at de tre første avhørene med Jan Helge Andersen var overstått, var det flere ting ved hans forklaring politiet stusset over.

Det ble derfor besluttet at de kunne ransake boligen hans i all hemmelighet.

I 2022 ransaket politiet leiligheten til Andersen flere ganger. De speilkopierte innholdet på datamaskinen hans, et nettbrett og flere lagringsenheter.

De sporet bilen hans, lyttet til telefonen og overvåket nettbruken.

Sommeren 2022, mens Andersen satt i avhør, gjennomsøkte politiet leiligheten hans i fire timer.

De gjorde flere beslag: En PC, tre eksterne harddisker koblet til PC-en, en minnepinne, et minnekort i en snusboks og en mobiltelefon i en kommode.

Politiet tok med seg alt.

Totalt fant de 29 bilder de har kategorisert som ulovlige: Seksualiserte bilder av barn eller bilder som seksualiserer barn.

I rapporten skriver politiet:

Mens Andersen satt i avhøret i juni, undersøkte politiet også bilen hans. Der fant de enda en minnepinne, et nettbrett og en redningskniv.

Andersens forsvarer, Svein Holden, har tidligere uttalt at han mener at bildene som ble funnet på Andersens PC er i det nedre sjiktet av hva som kan rammes av straffeloven.

Overgrepsmaterialet

Når Andersen får vite at politiet har gjennomført flere hemmelige ransakinger hjemme hos ham, blir det stille.

Avhører vil vite hva 42-åringen tenker.

Han sukker litt.

– Ja ...

Han tar en ny tenkepause.

– Det er jo litt guffent at det har vært folk i leiligheten, erkjenner han.

Avhører sier at de har speilet PC-en, nettbrettet og lagringsenhetene de fant hjemme hos ham.

– Der fant dere mye, sier Andersen, og forteller at han laster ned mye forskjellig fra nettet.

Halvannen time senere legger politikvinnen en liten bunke med papirer på bordet mellom dem.

– På datamaskinen din har vi funnet bilder som politiet anser som ulovlige fordi de fremstiller barn på en seksualisert måte, sier hun.

Andersen løfter øyebrynene og gir uttrykk for at han er overrasket. Han spør om hvor bildene ble funnet.

– På din datamaskin, gjentar avhører.

Når Jan Helge Andersen plukker opp bunken med papirer, blir det på nytt stille. Suset fra klimaanlegget og lyden av ark som blas om fyller det lille avhørsrommet.

Det er bildene politiet har funnet på PC-en hans.

Etter at han har bladd gjennom rapporten et par ganger peker han på et av bildene.

Det er ikke et foto, men et bilde fra en film, presiserer Andersen.

Den skal vise en voldtekt i en skog, forklarer han.

Avhører minner ham på at han selv er dømt for voldtekt og drap som ble begått ute i skogen, og drar paralleller til filmen Andersen nå beskriver.

– Jeg laster ned veldig mye forskjellig og ser veldig lite av det, svarer Andersen.

Mapper med bilder, musikk og film. Det kan være både det ene og det andre, forklarer han.

– Hvordan tør du det? spør avhører.

Han tenker ikke så mye på at mappene han laster ned kan inneholde ting man ikke burde se, innrømmer han.

Om det dukker opp noe ugreit, så sletter han det.

Avhører spør om å se slike ting kanskje kan være målet med nedlastningen?

– Nei, svarer Andersen.

– Tenker på dem hver dag

Da Gjenopptakelseskommisjonen skulle avgjøre som saken til Jan Helge Andersen skulle åpnes på nytt, måtte de fatte en beslutning basert på ren sannsynlighetsovervekt.

Nå er saken gjenopptatt og riksadvokaten har tatt ut tiltale mot Andersen for det uoppklarte drapet på 10 år gamle Lena Sløgedal Paulsen.

Da Riksadvokatens avgjørelse om gjenåpning av saken ble kjent i fjor sommer, sa bistandsadvokatene til de pårørende at foreldrene ønsker en slutt på saken.

– Nå er det viktig for foreldrene at saken ender med endelig oppklaring og at de får en visshet om hva som skjedde med jentene, sa Audun Beckstrøm.

Han sa at foreldrene tenker på jentene sine hver eneste dag.

– Så er det også belastende med stadig nye påminnelser. Nå er det riktig med ny sak i retten og viktig med svar.

Denne saken ble først publisert 26. mars 2023. Den ble oppdatert 16. juni 2023, da Gjenopptakelseskommisjonen avgjorde at saken skulle gjenåpnes.

Saken ble på nytt oppdatert den 11. april 2024 i forbindelse med at rettssaken mot Jan Helge Andersen snart begynner.