Frp: – Eiendomsskatten er litt som dop

Vi møter ordfører Petter Rukke (Ap) på utsiktspunktet Kikut i Hol kommune. Vi står rett ved et hyttefelt og ser utover skogkledde åser, under oss ligger Geilo. Han har 4500 innbyggere i selve kommunen, men i tillegg må han alltid regne inn 6000 fritidsboliger.

– I covid-19-tida er det mange som har brukt dette som hyttekontor, som et godt alternativ til hjemmekontor. Men det er av de tingene som gir oss utfordringer med tjenestetilbud til innbyggere som ikke skatter hit i utgangspunktet, sier Rukke.

Hol kommune har eiendomsskatt. I dag er det slik at kommunene har mulighet til å innføre eiendomsskatt på hus og hytter på inntil 4 promille av boligens verdi.

– Vi innførte eiendomsskatt for å få budsjettene våre til å gå i hop, sier Ap-ordføreren.

• Les mer: Blir nedlessa i klager om eigedomsskatt – no vil kommunen rette opp i feil
• Les mer: Raser mot ny skattetakst – må betale over tre ganger så mye

Flertallet vil vurdere et makstak

Det er ingen ukjent sak at hvis Frp fikk bestemme selv ville de fjernet hele eiendomsskatten.

Det nye nå er at de har fått med seg stortingsflertallet til å se på et tak på den omstridte skatten.

– Vi skal utrede å sette et tak på eiendomsskatten sånn at det blir et maksbeløp på hvor mye hver innbygger skal betale i eiendomsskatt for hus eller hytte, forklarer kommunalpolitisk talsperson for Fremskrittspartiet Helge André Njåstad.

319 kommuner hadde ved inngangen til 2020 eiendomsskatt. Frp ønsker selv at makstaket som nå skal utredes bør ligge på 3000 kroner. I vedtaket som stortingsflertallet står bak er det ikke noe konkret beløp, men Njåstad ser på enigheta som et steg mot å fjerne eiendomsskatten helt.

– Eiendomsskatt er litt som dop for kommunene, man blir fort avhengig av de kronene. Og så er det ingen sammenheng mellom hvor mye man får inn i eiendomsskatt og hvor gode tjenestene man leverer, sier Njåstad.

– Reduserte tjenester

Senterpartiet har ikke stilt seg bak forslaget fra regjeringspartiene og Frp om å utrede et tak.

– Å sette et tak på eiendomsskatten, med de følgene det vil ha for reduserte tjenester i kommunene, uten å øke kommunerammen. Det kan ikke Senterpartiet være med på, sier kommunalpolitisk talsperson Heidi Greni.

– Det finnes jo kommuner som ikke har eiendomsskatt, men som klarer seg likevel?

– Det er veldig, veldig få kommuner i Norge som ikke har eiendomsskatt. Vi ser at Frp-styrte kommuner òg har eiendomsskatt. Det viser at ingen kommuner ser seg råd til å redusere tjenestetilbudet så mye at de kan fjerne eiendomsskatten.

Greni sier videre at hvis Frp er villige til å øke kommunerammen med 8–9 milliarder da kan Sp være med på å diskutere og fjerne eiendomsskatten.

Heller ikke Rødt vil være med på regjeringen og Frps tak på eiendomsskatten. De ønsker i stedet å øke bunnfradraget slik at færre må betale skatten, sier nestleder Marie Sneve Martinussen.

– Da trekker du fra i bunn i stedet for å legge et lokk på toppen. I tillegg har Rødt foreslått en progressiv sats, slik vi også har på inntekt. Det vil si at om du har ei hytte som er verdt 3 millioner eller 30 millioner kroner, så betaler du en forskjellig prosentsats. Det ville kunne gi en mer rettferdig eiendomsskatt, sier hun.

Vil flytte regninga for helsetjenester

Hol er et typisk eksempel på en hyttekommune som har utfordringer med at innbyggertallet øker veldig deler av året. Stortingsflertallet ønsker også å se på om helseutgiftene som for eksempel hyttekommuner har, heller kan belastes kommunen man er bosatt i.

– Det er veldig bra at man ser på de kommunene som har flere gjester i kommunen enn de har innbyggere og derfor har store helseutgifter, sier Helge André Njåstad.

Vi spør ordføreren i Hol om kommunen blir mindre avhengig av eiendomsskatt hvis regninga for helseutgifter kan bli betalt av hjemkommunen til hyttegjestene.

– Nei, fordi hovedkostnaden er jo rein beredskap, om det er på helse eller brann. Det å sende en regning fordi vi leverer en tjeneste til én, hvem skal da dekke det resterende som er beredskapen som vi har 24/7? spør Petter Rukke.

Han mener det hadde vært bra om Kommune-Norge ble mindre avhengig av eiendomsskatt, men mener svaret er større statlige overføringer.

– Jeg blir jo litt overraska når de (journ.anm. Stortinget) nå prøver å fjerne de pengene som kanskje mange kommuner bruker for å levere de tjenestene som den samme institusjonen har pålagt oss å måtte levere, avslutter Rukke.