– Bruk av narkotika er mer utbredt enn vi liker å tro

Bruk og omsetning av narkotika er mye mer utbredt og foregår i flere sosiale lag enn man tror, mener Einar Aas i Oslo-politiet. Nå vil han kartlegge hvem det er som faktisk kjøper narkotika.

Narko Einar Aas

Einar Aas leder seksjonen for organisert kriminalitet i Oslo. Han vil vite mer om hvem som kjøper og bruker narkotika i Norge.

Foto: Tuva Gaarder Nordlie / NRK

Etter rekordbeslag av narkotika første halvår i år, ønsker sjefen for seksjon for organisert kriminalitet i Oslo-politiet, Einar Aas, seg en beregning av den totale mengden narkotika som omsettes i Norge hvert år. Han mener det er nødvendig for å få mer kunnskap om hvem kjøperne er.

Aas mener narkotikadebatten i Norge anno 2013 har tatt feil vending, og i for stor grad dreier seg om de tradisjonelle rusmisbrukerne.

– Jeg synes debatten har fått en slagside, og at den er blitt litt skjev. Man snakker hele tiden om de tradisjonelle rusmisbrukerne; de er en del av bildet, men de er ikke alene, sier Aas til NRK.

– Mitt poeng er at det er betydelige kjøpekrefter utenfor disse miljøene, i alle aldersgrupper og i mange forskjellige sosiale lag, utdyper «orgkrim»-sjefen.

To tonn hasj

Ideen om å få gjort en analyse av hvem det er som kjøper narkotika i Norge, ble lagt fram av Aas tidligere denne måneden. NRK kunne da fortelle at politiet har tatt ut tiltale mot totalt ti personer, som skal ha hatt befatning med nærmere to tonn hasj.

Einar Aas fikk da spørsmålet om hva det gjør med tilgangen til rusmidler at store mengder narkotika beslaglegges.

– Vi har lurt veldig på det. Vi gjør vår del av jobben, men jeg tror det er viktig at andre aktører kommer på banen. Vi har hele tiden stilt oss spørsmålet om hva som utgjør markedet i Oslo og Norge, sa Aas da.

Vi ønsker en analyse, rett og slett.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Politiinspektør Einar Aas om hasjbeslag på 1,8 tonn. Aas er leiar for seksjon for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt.

Einar Aas i Oslo-politiet intervjues på Dagsrevyen 1. juli i år.

Tollvesenet gjør flere beslag

I første halvår i år gjorde Tollvesenet hele 1997 narkobeslag, drøyt 500 flere beslag enn i løpet av samme periode i fjor. Likevel mener Aas dette bare utgjør en liten andel av den samlede mengden narkotika som smugles inn til landet hvert år.

Han tar derfor til orde for å lage en beregning av den totale mengden narkotika som omsettes i Norge, og hvem som kjøper det.

– Hensikten her er å forstyrre markedet, og kjøperne vil jo være en sentral aktør i dette når det gjelder tilbud og etterspørsel. Hadde vi visst mer om kjøperne, kunne vi satt inn flere tiltak for å redusere etterspørselen, og jeg tenker ikke da bare på det å straffeforfølge.

– Hva slags tiltak kan det være snakk om?

– Hvis man for eksempel finner at yngre aldersgrupper er sterkt representert, så blir tiltak i skolen og i andre kommunale sammenhenger et vesentlig bidrag, sier Aas.

– Nyttig med mer kunnskap

Willy Pedersen

Professor i sosiologi, Willy Pedersen, mener det er mulig å kartlegge hvem som kjøper narkotika i Norge.

Foto: Hans Erik Weiby / NRK

Også professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Willy Pedersen, mener det ville vært nyttig med mer kunnskap om hvem brukerne av narkotika i Norge er.

– Vi vet ganske mye om hvem som bruker hasj i Norge, og vi vet ganske mye om den lille gruppa som bruker heroin. Men vi vet ikke så mye om det ganske store omlandet av folk som er borti amfetamin og kokain, og jeg synes det er veldig fint hvis vi kan få mer kunnskap om dette, sier Pedersen.

– Tror du det er mulig å lage en slik beregning som det Einar Aas i Oslo-politiet ønsker seg?

– Ja, dersom man delvis bruker disse survey-studiene som vi har brukt lenge, og bruker dem slik at vi får bedre estimater, og kombinerer det med kvalitative intervjuer, så kan vi nok få bedre kunnskap om omfanget, men også om kjennetegn ved de forskjellige brukerne, sier Pedersen.

SIRUS-undersøkelser ikke nok

Statens Institutt for Rusmiddelforskning, SIRUS, utfører i samarbeid med Statistisk sentralbyrå hvert år undersøkelser om befolkningens bruk av alkohol, narkotika, legemidler og tobakk.

Likevel er både Aas og Pedersen enige om at disse undersøkelsene ikke gir god nok informasjon om hvem som etterspør narkotikaen i Norge.

– Her kan politi og Tollvesenet spille på lag med forskere på en god måte for å få kartlagt narkotikabruken, mener Willy Pedersen.

– Hvor viktig synes du det er det å få kartlagt dette?

– Jeg synes det er viktig fordi vi bør vite mer om denne gruppa som kan få store livsproblemer, men også om den gruppa som tjener til dels veldig store penger på dette, og som bruker gevinsten til å investere i annen illegal virksomhet.

Vil avkrefte myter

Samtidig mener Pedersen en kartlegging kan bidra til å avkrefte myter.

– Det er jo sånn at vi ser en økende skepsis til den krigen mot narkotika som vi har sett over hele verden de siste 50 årene. Stadig flere land begynner å se i nye retninger, og kanskje kan dette være et bidrag til å finne nye måter å løse disse problemene på.

Forskningsleder ved SIRUS, Anne Bretteville-Jensen, har forståelse for at politiet etterspør en undersøkelse som sier mer om omsetningen av narkotika.

– Det vil alltid være behov for mer forskning. Noe av problemet med befolkningsundersøkelser, er jo at vi dekker opp veldig mange temaer, så det er rett og slett ikke plass nok til å gå dypere inn på de problemstillingene som trekkes opp her. En annen ting er jo at det man spør om er ulovlig, så man risikerer at folk reserverer seg mot å svare, sier Bretteville-Jensen.

– Undervurderer skadene

Bretteville-Jensen forteller likevel at SIRUS har et prosjekt under planlegging, som har som mål å få mer informasjon om dem som bruker og kjøper såkalte sentralstimulerende rusmidler.

– Det vi nå ønsker å gjøre, er å prøve å fylle noe av det kunnskapshullet som er i dag. Vi planlegger å gjennomføre en utelivsundersøkelse hvor vi oppsøker steder hvor det er stor sannsynlighet for å møte brukerne av stoffer som kokain, amfetamin og extacy, forteller Bretteville-Jensen, som mener det er for tidlig å tidfeste når en slik undersøkelse kan stå ferdig.

Einar Aas mener all forskning som kan bidra med mer kunnskap er av det gode, enn så lenge frykter han at skadevirkningen av narkotika er undervurdert i Norge.

– Det ene er de helsemessige konsekvensene av narkotikamisbruk, men det vi ser er jo narkotikatrafikken – profitten – og at narkotika ofte utgjør limet i tung, alvorlig kriminalitet. Det er høy risiko, og det er også høy profitt, og denne industrien opprettholdes av ett eller annet, og det som opprettholder det er markedet, som får leve nokså uforstyrret, sier Aas.

– Er cannabis farligere?

Willy Pedersen, som har skrevet boka «Cannabiskultur» sammen med medforfatter Sveinung Sandberg, er delvis enig med Aas i at det er problematisk dersom aksepten for illegale stoffer brer om seg.

Likevel mener han at det må skilles mellom cannabis og hardere stoffer.

– Er egentlig cannabis så mye farligere enn tobakk og alkohol? Noen av de illegale stoffene er svært farlige, og det er veldig uheldig hvis vi ser en økt aksept for disse, mens for eksempel cannabis ikke burde være plassert blant de forbudte stoffene, sier Pedersen.

– Hvis man hadde avkriminalisert cannabis, ville kanskje veldig mye av problemet med kriminalitet forsvunnet, da ville man kanskje fått en annen og bedre politisk løsning på hele det store narkotikaproblemet vi står ovenfor, avslutter Willy Pedersen.





Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger