Vil ha tidligere seksualundervisning blant barn for å forhindre #Metoo-saker

– Det er dagligdags å bli kalt for hore, homo, og fitte, så dagligdags at vi ikke lenger legger merke til det, sier Anna Nuland Sole (17).

NRK møter Anna Nuland Sole og Kari Anne Eikeland som går på Oslo Handelsgymnasium. De forteller at de seksualiserte skjellsordene kan være rettet mot alt. Hvordan man er kledd eller sminket, i forbindelse med brudd, flørt eller «hooking», eller uten en åpenbar grunn. Jentene er klare på at det er over grensen, uansett.

– En person har hatt kjæreste og så har de slått opp. Veldig kort tid etterpå har du sex eller «hooker» opp med en annen. Da vil kompisene hans kalle henne hore eller drittkjerring, sier Sole (17).

Kari-Anne Sandvik Eikeland (17) sier at hun selv ikke har blitt kalt hore, men at hun har hørt andre bli kalt det.

– En person som aldri har hatt sex kan bli kalt hore på grunn av klærne de går med eller hvordan de sminker seg, sier hun.

– Hore og homo er helt normalt

I kjølvannet av #MeToo-skandalene, som omhandler både norske politikere og Hollywood-regissører, opplever også skoleungdom upassende adferd.

Mariann Olsvik er helsesøster for klinikken Sex og samfunn. I jobben som seksualunderviser hører hun ofte at hore og homo er helt normale ord.

Når Olsvik spør elevene hvorfor de kaller hverandre det, svarer de at det bare er sånn det er.

– Kommentarene kan komme på skolen, men der er også et stort problem på nett, sier Olsvik

NRK har tidligere gjort undersøkelser som viser at hver tredje tenåring frykter at private bilder av dem skal havne på avveie på nettet.

Grenser og holdninger

Seksuell trakassering kan være vanskelig for unge å forstå, mener Tale Maria Krohn Engvik, som går under navnet «Helsesista».

Hun jobber som helsesøster på sosiale medier og har daglig kontakt med barn og unge. Historier der jenter og gutter opplever at jevnaldrende tråkker på grensene deres hører hun ofte.

• Test deg selv: Når kan kollegaen din få sparken?

– For et par uker siden skrev en jente til meg at hun opplevde at guttene på skolen holdt henne fast, de tok henne på rumpa, puppene og kalte henne ting. Jenta synes det var ubehagelig og kleint å si ifra til noen, sier «Helsesista».

– Da sa jeg at her er det noen gutter som overhodet ikke respekterer dine grenser, da er det viktig at du sier ifra. Hvis ikke kan de guttene ende opp med å begå et seksuelt overgrep eller voldta noen, fordi ingen retter på dem.

Tidligere undervisning

«Helsesista» mener at seksualundervisningen må starte tidlig. En form for undervisning som ikke bare snakker om de negative effektene av sex, men som også snakker om grenser og holdninger.

– De må lære at det er ulike grenser for ulike personer. Hvert enkelt menneske har ulike grenser, sier «Helsesista».

• Les også: Rapport: Seksuell trakassering utbredt blant ungdom

Hennes råd er å starte i barnehagen, for da kan man få en ny generasjon unge som vokser opp.

Sex og samfunn mener at en tidlig undervisning kan være med på å bygge mestringsstrategier allerede fra tidlig alder.

Olsvik i Sex og samfunn forklarer at unge må vite at det er greit å si ifra, og at det er viktig med en undervisning som setter søkelys på at man må respektere sine egne og andres grenser.

Kan ha en effekt

I 2011 begynte Sortland kommune i Nordland med en totalpakke i seksualundervisningen med prosjektet «Æ E MÆ», som den eneste kommunen i Norge. Undervisningen starter fra barna blir født til de blir russ.

Mye av undervisningen går ut på å lære barna om sin egen kropp og andres kropp. Jo eldre elevene blir, jo mer fokuseres det på grenser og grensesetting.

Til tross for den målrettede innsatsen på seksualundervisning, er det utfordrende å peke på målbar effekt, mener Sture Jacobsen, kommunalsjef for helse og omsorg i Sortland.

– Vi har en utfordring fordi vi ikke har noe god dokumentasjon på dette. Over tid er det ikke noen forskere som har ønsket å forske på det vi gjør, sier Jacobsen.

Han tror i likhet med Sex og samfunn at tidligere undervisning kan ha en effekt.

– Vi har jo skjønt i mange år at vi må lære ungene om trafikken, og om hvordan de skal oppføre seg i den. Hvorfor skal det være annerledes når det gjelder seksualitet, seksuelle overgrep og trakassering, sier Jacobsen.