Vil gi kommunesektoren 2,1 milliarder ekstra

I revidert nasjonalbudsjett for 2020 skriver regjeringen at kommunene totalt, både gjennom det som er vedtatt bevilget i Stortinget tidligere i vår, og gjennom nye tiltak som nå foreslås i det reviderte budsjettet, kompenseres med rundt 10,8 milliarder kroner.

I den summen ligger både bevilgninger og innsparinger:

• I mars og april vedtok Stortinget i flere omganger økte bevilgninger til kommunesektoren på til sammen 6,5 milliarder kroner.
• Etter anmodning fra Stortinget vil regjeringen redusere arbeidsgiveravgiften i to måneder. Det gir ifølge regjeringen en innsparing for kommunesektoren på rundt 2,2 milliarder kroner.
• I revidert nasjonalbudsjett for 2020 vil regjeringen bevilge 2,1 milliarder kroner ekstra til kommunesektoren.

Det siste punktet inkluderer 1,5 milliarder kroner til fylkeskommunene for tapte billettinntekter fra kollektivtrafikken, 350 millioner kroner som en del av tiltaksplanen for sårbare barn og unge, 140 millioner kroner til digitalisering i skolen, 80 millioner kroner til praksiskompensasjon for fastleger og 50 millioner kroner til smitteverns- og oppfølgingsarbeid for særlig utsatte grupper.

Ifølge regjeringens beregninger vil også lavere lønnsvekst og lavere prisstigning spare kommunene og fylkene for over ni milliarder kroner i år.

– Svikter helsearbeiderne

Det er betydelig avvik mellom regjeringens anslag for kommunenes økonomiske tap som følge av koronakrisen, og anslagene kommunenes interesseorganisasjon KS har kommet med.

KS anslo 30. april at kommunene kommer til å tape mellom 18 og 27 milliarder kroner i år.

– Våre anslag gjelder for hele 2020, mens regjeringen i RNB ser bort fra merutgifter og inntektstap ut over skatt som vil oppstå i resten av året. Dessuten overdriver regjeringen den positive effekten redusert lønns- og prisvekst vil få for kommunenes handlingsrom, sier styreleder i KS, Bjørn Arild Gram.

Fagforbundet sier at tilbakemeldinger fra deres medlemmer støtter beregningene til KS, og mener regjeringen «svikter helsearbeiderne».

– Mange av våre medlemmer rammes nå dobbelt opp. Først jobber de på spreng for å få oss gjennom denne krisa. Så risikerer de å måtte jobbe enda hardere, eller i verste fall miste jobben, fordi kommunene må kutte i budsjettene, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet, til NRK.

Hun er provosert over at regjeringas beskjed til kommunene er at de må effektivisere, og viser til at en flere kommuner vurderer å permittere ansatte.

– Såkalt effektivisering og kutt i stillingen vil i høyeste grad ramme brukere og pasienter i offentlige velferdstjenester, sier forbundslederen.

SV: – En hån

SVs finanspolitiske talsperson Kari Kaski mener regjeringen «ikke stiller opp for kommunene i den store krisen».

– Akkurat nå sitter det politikere i kommunene i hele landet og kutter i velferden, i barnehagene, i skolen og i eldreomsorgen, for det har vært så store kostnader for å møte krisen. Ærlig talt er det et hån mot alle de som jobber i velferden og som har stått i frontlinjen for å møte koronakrisen. De blir avspist med småpenger av regjeringen, sier Kaski.

Hvorvidt kommunene kom til å få nok hjelp til å håndtere sine ekstrautgifter under koronapandemien, ser ut til å bli et av de store stridsområdene når krisebudsjettet nå er lagt frem.

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum mener heller ikke at kommunene har fått nok penger til å kompensere for både inntektsbortfall og ekstra kostnader i forbindelse med koronapandemien.

– Det som ligger her kan ha konsekvenser for blant annet eldreomsorg og skoler. Med det opplegget som ligger her, er jeg redd kommunene begynner å kutte i tiltak, sier Vedum.

Vil vurdere behovet

Regjeringen presiserer at den vil komme tilbake til Stortinget med nye tiltak hvis det er behov for det.

Den ønsker derfor å nedsette en arbeidsgruppe med representanter fra staten og kommunesektoren for å kartlegge de økonomiske konsekvensene av koronautbruddet for sektoren.

Arbeidsgruppen skal avgi en endelig rapport innen 1. april 2021.

Varsler 2 milliarder ekstra neste år

Som NRK allerede har meldt, anslår regjeringen en realvekst på mellom 2,0 og 2,4 milliarder kroner i kommunesektorens frie inntekter for neste år.

Av disse går mellom 1,6 og 2,0 milliarder kroner til kommunene, og 0,4 milliarder kroner til fylkeskommunene.

− Med regjeringens opplegg for 2020 og 2021 legger vi til rette for at kommunesektoren kan levere nødvendige tjenester så lenge dagens unntakssituasjon varer, og til at de fortsatt skal kunne gjøre det når situasjonen er normalisert, sier kommunal- og moderniseringsminiser Nikolai Astrup (H).