Hopp til innhold
Kronikk

Norsk utilregnelighet under mikroskopet

Dagens utilregnelighetsregler bør strammes inn. Men det er usikkert om det nye, teoritunge rettspsykiatri-utvalget finner gode løsninger, skriver rettspsykolog Pål Grøndahl.

Grete Faremo presenterer utilregnelighetsutvalg

Justisminister Grete Faremo (Ap) presenterte i forrige uke hvem som skal sitte i utvalget som skal se på norsk rettspsykiatri.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Debatten om hvilke lovbrytere som er friske og hvilke som er syke, og dermed skyldfrie, har ridd Norge i over 150 år. Det er vanskelig å bli enige om hvem som skal vurderes som utilregnelige og hvordan fengsels- og helsevesen skal håndtere utilregnelige lovbrytere. Nye forslag blir alltid kritisert og debattert.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Reglene først

La oss ta reglene for utilregnelighet først. Jussen legger i utgangspunktet til grunn at alle voksne mennesker er rasjonelle og står til ansvar for sine handlinger. Brudd på lover vil medføre straffansvar. Men dyr, barn under 15 år og utilregnelige – det vil si psykotiske, bevisstløse og psykisk utviklingshemmede i høy grad, straffes ikke i Norge. De betraktes som ute av stand til å foreta rasjonelle valg og stå til ansvar for dem.

I Norge skal det kun fastslås om lovbryteren som begikk den straffbare handlingen var psykotisk på handlingstidspunktet. Dette kalles den medisinske modell, og Norge er et av de få land i verden bruker denne

Pål Grøndahl, rettspsykolog og forsker

I Norge skal det kun fastslås om lovbryteren som begikk den straffbare handlingen var psykotisk på handlingstidspunktet. Hvis så er tilfelle skal vedkommende frifinnes. Dette kalles den medisinske modell, og Norge er et av de få land i verden bruker denne. Dersom Peder Ås slår til naboen og det kan konstateres at han var psykotisk da det skjedde, skal han ikke straffes. Han kan likevel under gitte betingelser idømmes en særreaksjon.

Annerledeslandet Norge

De fleste andre land bruker en blandet modell. I henhold til disse modellene må man først avklare om Peder Ås var psykotisk og deretter spør man, avhengig av system, om han a) forsto at det han gjorde var galt, eller b) om det var psykoselidelsen som gjorde at han slo. Hvis det ikke er noen sammenheng mellom psykosen og den straffbare handlingen, vil Peder Ås bli dømt på linje med andre.

Norge har lagt seg på en linje hvor flere blir erklært for utilregnelig enn i mange sammenlignbare land. Utelukkende på grunn av tvil om tilregnelighet, henlegges det en mengde saker.

LES OGSÅ: Dette ville aldri skjedd i Danmark

Reglene bør strammes inn

Dagens utilregnelighetsregler i Norge bør strammes inn. Det strider mot alminnelig rettsfølelse at personer som på et gitt tidspunkt var psykotiske uansett skal frikjennes. Slik frikjennelse innebærer en total ansvarsfritakelse som etter mitt syn er tvilsom.

Utelukkende på grunn av tvil om tilregnelighet, henlegges det en mengde saker.

Pål Grøndahl, rettspsykolog og forsker

Lovbryteren taper også helt muligheten til å stå til ansvar og å gjøre opp for seg. Enten i form av straff eller ved å få en reaksjon, for eksempel tvungen behandling/tilsyn.

Dersom retten anser Peder Ås som utilregnelig, kan han idømmes en særreaksjon, det vil si tvungent psykisk helsevern. Det kan retten gjøre hvis de anser at det er nærliggende fare for at han på ny skal begå straffbare handlinger. Men, dersom han kun ansees som utilregnelig og ikke som farlig, har ikke retten annet valg enn å frikjenne Peder. Da skal han slippes fri uten tiltak. Dette strider mot alminnelig fornuft og rettsfølelse.

Kan virke forebyggende

NRK har nylig avdekket at 23 personer tiltalt for alvorlige straffbare forhold er frikjent på grunn av utilregnelighet. De har heller ikke fått noen særreaksjon fordi de ikke ble ansett som farlige.

Når lovbryteren bedømmes som utilregnelig, virker det underlig at man ikke kan ilegge noen form for reaksjon. I Danmark gis alle en reaksjon, enten straff som tilregnelig eller behandling- eller tilsynsdom som utilregnelig. Det er viktig å presisere at utilregnelige ikke straffes, men ilegges en dom til behandling. Kritikken mot det danske systemet er at det er uheldig at mennesker får behandling i psykisk helsevern via domstolene, samtidig som deler av det alminnelige psykiske helsevernet er bygd ned. Vi bør derfor passe oss for å havne i samme situasjon.

Dagens utilregnelighetsregler i Norge bør strammes inn.

Pål Grøndahl, rettspsykolog og forsker

Det er forbausende hvilken klokketro mange politikere og tildels fagfolk har til å bygge ned psykiatriske døgninstitusjonsplasser. Vi bør heller bygge ut det vanlige psykiske helsevernet før vi oppretter en mengde plasser som skal behandle personer som er dømt til behandling. Et godt utbygd psykisk helsevern kan virke forebyggende mot at mennesker med alvorlige psykiske vanskeligheter begår lovbrudd.

For teoritungt utvalg?

Fredag 25. januar utnevnte regjeringen et utvalg som skal vurdere de norske utilregnelighetsreglene. Dessverre er utvalget tynt befolket av personer med praktisk og forskningsmessig kompetanse innen rettspsykiatrisk sakkyndighet.

Det er en risiko for at utvalget blir for teoritungt. Det kan føre til at forslagene blir luftige og vanskelige å følge opp i praksis.

Pål Grøndahl, rettspsykolog og forsker

Ut fra det jeg kjenner til er det kun en person i utvalget som er praktiserende sakkyndig. Det er like mange i utvalget med faglig bakgrunn innen teologi, etikk og filologi som det er psykiatere og psykologer. Det er en risiko for at utvalget blir for teoritungt. Det kan føre til at forslagene blir luftige og vanskelige å følge opp i praksis for fremtidens sakkyndige.

Samtidig er det også viktig at utvalgets forslag ikke bare blir en sovepute for beslutningsvegrende politikere. Reformforslag koster, og det er kanskje ikke ved kraftig satsning på rettspsykiatri at politikerne sanker flest stemmer?

LES OGSÅ: - Utvalget må fjerne gråsonene

Et av de mest kompliserte spørsmålene

Uansett er det bare å ønske det ferske utvalget lykke til. Det har fått et omfattende og spennende mandat, og skal nok en gang forsøke å finne løsninger på spørsmål vi har debattert og utredet i årevis. Tilregnelighet er kanskje et av de mest kompliserte spørsmål å utrede.

Derfor er det passende å avslutte med den svenske historikeren Roger Qvarsell: «Kanske är människans gåtfullhet för stor för att det skall kunna finnas några enkla svar och entydiga lösningar på de problem som hänger samman med den komplicerade frågan om sambandet mellan brottslighet och sinnessjukdom.»