Vil bruke mobildata for å finne terrorofre

– Vi sitter med en dyrekjøpt erfaring etter 22. juli. Da var det mye som sviktet, spesielt oppfølgingen av de berørte, både på kort og på lang sikt.

Det sier leder Lisbeth Røyneland av Støttegruppen etter 22. juli til NRK.

Lørdag slo de alarm om at det som skjedde etter 22. juli er i ferd med å gjenta seg. De mener oppfølgingen av berørte den gang var for dårlig. Og lite har endret seg med angrepet i Oslo i sommer, mener de.

Flere overlevende etter Oslo-skytingen sier de ikke har blitt kontaktet av noen, ifølge Støttegruppen.

– Problemet er at vi vet ikke hvem som var i området. Da får vi ikke spurt dem om det er noe de har behov for, sier psykolog Marianne Skogbrott Birkeland.

Hun sikter til berørte etter skytingen i Rosenkrantz' gate i Oslo natt til lørdag 25. juni i år.

Birkeland er traumeforsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). De mener det er avgjørende at alle berørte får tilbud om oppfølging.

I sin rapport om oppfølging av overlevende etter Utøya-angrepet, skriver NKVTS at én av fem hadde behov for mer hjelp enn de fikk.

Det har tidligere vært etterlyst et katastroferegister, en oversikt over alle som har vært rammet av alvorlige hendelser som terror og naturkatastrofer.

Vil basere på mobildata

NKVTS foreslår å bruke stedsbasert teknologi til å sende ut informasjon til alle berørte i Oslo den natten.

– Vi kunne brukt mobildata for å identifisere hvem som var i nærheten og sendt ut SMS til alle som var der med tilbud og viktig informasjon, sier hun.

Birkeland sier det er viktig at folk som er berørte av katastrofer ikke selv må søke hjelp, men at de blir kontaktet.

– Det fungerer ikke å overlate hele ansvaret for å ta vare på seg selv eller å søke hjelp etter slike hendelser til kun den enkelte og familien deres. Vi ser dessverre at det er mange som ikke søker hjelp, selv om de kunne hatt behov for det, sier Birkeland.

Datatilsynet: – Vanskelig å se for seg

Under koronapandemien tok flere kommuner i bruk såkalt lokasjonsbasert varsling. Alle mobiltelefoner innenfor et område fikk tilsendt informasjon om smittesituasjonen.

Datatilsynet mottok flere klager på praksisen. De mente selv det ikke var et klart regelverk for hvilke situasjoner det var mulig å ta i bruk slik varsling.

Teleoperatørene har taushetsplikt. Med mindre krav om anonymisering eller samtykke er opprettholdt, må det være en lov som uttrykkelig sier at data kan utleveres av hensyn til nasjonal sikkerhet.

– Dersom virksomheten kan vise til hjemmel i et av unntakene, bortfaller taushetsplikten, sier seniorrådgiver i Datatilsynet, Anders Ballangrud.

Datatilsynet har vansker med å se for seg hvordan et katastroferegister kunne fungert. Selv om det bare skulle bli sendt ut meldinger innenfor en viss omkrets der andre persondata ikke loggføres.

– For å behandle personopplysninger, i dette tilfellet telefonnummer, trenger man grunnlag i hjemmel. Det er vanskelig å se for seg at en kan anonymisere personopplysningene i et slikt tilfelle, sier Ballangrud.

Regjeringen vil vurdere katastroferegister

Men Åsmund Aukrust fra Arbeiderpartiet sier likevel at regjeringen vil vurdere å opprette et slikt katastroferegister. Han sitter også som nestleder i stortingets Utenriks- og forsvarskomite.

– Jeg synes det Støttegruppa tar opp er et veldig godt og viktig innspill. Så er det noen spørsmål knyttet til blant annet personvern, men dette vet jeg at regjeringa kommer til å vurdere.

– Forslaget om et katastroferegister har blitt luftet gjentatte ganger. Hvorfor er det ennå ikke på plass?

– Jeg synes det er et godt spørsmål. Andre får svare på hvorfor det ikke er opprettet tidligere. Denne regjeringa har sittet et drøyt halvår, men dette er noe vi definitivt kommer til å jobbe videre med.

Arbeiderpartiet-politikeren var selv på Utøya 22. juli og vet hvor viktig det er med riktig og langsiktig oppfølging.

– 11 år kan være veldig kort hvis du har opplevd noe så forferdelig som vi gjorde den dagen. Det vi har lært er at det er veldig viktig å jobbe langsiktig og at forbedring kan ta veldig lang tid, sier han.

Bevilger ikke midler

NRK har tidligere meldt om at det ikke bevilges ekstra midler til oppfølgingen av de rundt 200 berørte etter Oslo-skytingen.

Det bekrefter Helsedepartementet til NRK.

Oslo kommune sier at de har kapasitet og kompetanse til å følge opp uten ekstra midler.

Helsedepartementet mener lokal og regional oppfølging er det beste.

– Regjeringen er imponert over den jobben for eksempel Oslo kommune har gjort i denne saken, sier statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt til NRK.