Vil ha på plass et katastroferegister

Prosjektleder for Utøyastudien Grete Dyb etterlyser et register over hvem som rammes av alvorlige hendelser som terror og naturkatastrofer.

Forskningsleder Grete Dyb ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

VIL VITE: Vi trenger et bedre system for å kunne følge ofrene etter terror og naturkatastrofer over tid, sier forskningsleder ved NKVTS, Grete Dyb.

Foto: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

– Vi vet ganske mye nå om langtidskonsekvenser av å være ramma av sånne alvorlige hendelser, og vi må ta innover oss at vi trenger et bedre system for å følge med over tid, og at denne informasjonen bevares.

Det sier forskningsleder ved NKVTS og prosjektleder for Utøyastudien, Grete Dyb. Hun forteller at de ved oppstarten av studien fikk lister fra politiet over hvem som hadde vært på Utøya. Dette er så godt som den eneste sentrale oversikten over hvem som ble berørt etter skytingen på Utøya, men heller ikke denne lista er komplett.

– Det er jo en tilfeldighet hvem som orka å delta på forskninga til NKVTS og ikke, i tida etter 22. juli.

Det sier styremedlem i Oslo Arbeiderparti og Utøya-overlevende, Torunn Kanutte Husvik. Hun opplevde selv å ikke få invitasjon til minnekonserten på 10-årsmarkeringen for 22. juli.

– Det er en rar følelse å ikke være inkludert, og det er jo heller ingen sin feil, fordi dette er sensitiv informasjon.

Torunn Kanutte Husvik

IKKE INKLUDERT: Styremedlem i Oslo Ap og Utøya-overlevende Torunn Kanutte Husvik, mener det er avgjørende å få på plass et system som fanger opp berørte etter 22. juli.

Foto: Berit Roald / NTB Scanpix

– Ofrene må sikres god nok helsehjelp over tid

Listene til NKVTS er taushetsbelagte av personvernhensyn og strengt regulert til forskning. Det betyr at de bare eksisterer så lenge forskningsprosjektet pågår. Dyb mener at både pandemien vi nå er inne i, og katastrofer av nyere dato, viser behovet for et sentralt register, som kan sikre ofrene den helsehjelpen de har krav på.

– Både Utøyastudien og det store leirskredet vi hadde i Gjerdrum viser at vi har et stykke å gå når det gjelder å følge opp helsehjelp over tid, sier hun.

Ifølge Dyb kan ikke en kommune som Gjerdrum forventes å ha tilstrekkelige ressurser til å gi god nok psykososial oppfølging over tid.

Ti år etter 22. juli er det fortsatt en tredel av deltakerne i Utøyastudien som opplevde å ikke ha god nok helsehjelp, og som gjennom NKVTS har fått ny kontakt med helsevesenet, forteller hun.

Utøya, 25. juli 2011

BEHOV FOR OPPFØLGING: Resultatene av Utøyastudien har vist at ofre etter terror trenger psykososial oppfølging i lang tid, derfor vil NKVTS ha på plass et nasjonalt katastroferegister.

Foto: Anders Nielsen / NRK

– Kan ikke være nødvendig med livslangt medlemskap i Ap

Torunn Kanutte Husvik i Oslo Arbeiderparti, ledet også fylkeslagets arbeid med 22. juli, og sier hun har følt på dårlig samvittighet for dem de ikke klarte å nå. Samtidig mener hun det ikke bare kan være partiets ansvar å nå ut med informasjon.

– Det sitter mange som ikke har kontakt med verken AUF, Arbeiderpartiet eller støttegruppa. Da er det avgjørende at vi har et system som plukker dem opp. Det skal ikke være sånn at en 15-åring som var på Utøya, er nødt til å ha et livslangt forhold til Arbeiderpartiet for å bli invitert på ting som er viktig.

– NKVTS og Støttegruppa (Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli, journ.anm.) har løfta dette opp i flere omganger. Vi må lytte til dem som vet dette best, og det er det NKVTS som gjør, sier Husvik.

NRK har vært i kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet, som viser til Helsedirektoratet. På spørsmål om det kan være aktuelt å opprette et katastroferegister, skriver fungerende divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Arild Johan Myrberg at

– Etablering av et katastroferegister vil være snakk om en lengre prosess der både faglige og ikke minst juridiske vurderinger inngår. (...) For Helsedirektoratet er det viktig at vi tar vare på kunnskap og erfaring fra tidligere katastrofer, og håndteringen av disse.

– Det finnes helseregistre og andre typer registre, som på en veldig god måte ivaretar personvernet, og dersom man ikke ønsker å være registrert på en sånn liste, kan man reservere seg og bli sletta, sier Grete Dyb ved NKVTS.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger