Kriseteamet har vært i kontakt med over 200 berørte etter Oslo-skytingen

Benedicte løper gjennom Oslo-natten. Roper til folk at det skytes oppe ved London. At de må snu.

På Deli de Luca ved utestedet Elsker gjemmer hun seg bak minibanken. Hun hyperventilerer. En kvinne gir henne et glass vann. Holder henne i hånda. Helle, heter hun.

Helle blir hos Benedicte til noen andre hjelper henne til et avhør med en politikvinne.

De har holdt kontakten de siste ukene. Helle slipper ikke taket.

– Jeg ville være en slags støttekontakt, og var opptatt av at hun burde få hjelp til å prate om dette her. Hun var midt i en skyting. Det klarer man ikke å bearbeide alene, sier Helle.

To mennesker ble drept av skuddene til siktede Zaniar Matapour (43). 21 ble skadet av kuler, glasskår og kaos.

Enda flere sitter igjen med traumer som kan ta lang tid å bearbeide.

200 følges opp etter skytingen

Ifølge bistandsadvokat Christian Lundin har i underkant av 60 personer status som fornærmet etter skytingen i Oslo. Han får stadig henvendelser fra folk som ble berørt da skuddene falt.

Sosial og ambulant akuttjeneste (SAA) har vært i kontakt med 200 personer i kjølvannet av hendelsen.

De får også stadig nye henvendelser fra personer som sliter med å bearbeide det de opplevde i Oslo 25. juni.

– I all hovedsak dreier dette seg om personer som var til stede ved ett av utestedene under hendelsen, men også andre personer som av ulike grunner har hatt sterke reaksjoner, opplyser avdelingsdirektør Stine Wågsås i Helseetaten til NRK.

Av de som bor i Oslo, er 50 personer henvendt til kriseteam i sine respektive bydeler, og SAA har hatt oppfølgingssamtaler med 65 personer.

– Oppfølgingen som tilbys er avhengig av den berørtes eksponering i hendelsen og andre sårbarhetsfaktorer. De mest berørte overføres til kriseteamet i sin bydel og få tilbud om oppfølging over lengre tid, sier Wågsås.

50 av personene SAA har vært i kontakt med, er bosatt utenfor Oslo. 31 av disse er henvist til kriseteam der de bor.

Mange sliter med søvn

Bistandsadvokat Lundin sier mange av de fornærmede har problemer med å sove, og er redde for høye lyder eller for å være alene. Han har tidligere representert over 70 av ofrene etter 22. juli-angrepet i 2011.

– De fleste får en god oppfølging, men noen rapporterer om at de er litt misfornøyd. Flere sliter mye, og føler at de gjerne skulle fått mer oppfølging i forhold til det.

– Hva slags oppfølging skulle de ønske de fikk?

– Det handler om samtaleterapi, bearbeiding av de psykiske traumene. De trenger oppfølging fra profesjonelt hold for å klare seg tilbake til samfunnet, rett og slett.

Han påpeker at situasjonen er kaotisk, og at det kan være vanskelig for myndighetene å få oversikt over hvor mange som faktisk ble berørt 25. juni.

– Samtidig haster det med å komme i gang med å følge opp de som sliter psykisk med dette, for å hjelpe dem.

Wågsås i kommunen oppfordrer de som ikke føler de har fått hjelpen de trengte, til å ta kontakt med kommunen igjen.

– Vi har gode rutiner og kompetent personell. Det er veldig individuelt hvilke reaksjoner man har, og hvordan man håndterer de reaksjonene.

– Jeg har savnet at noen tok kontakt

Støtten fra Helle og andre, både nære og fremmede, har vært viktig i ukene siden Benedicte Stølen så en mann skyte mot vennene sine på London pub.

Hjelpen fra det offentlige har foreløpig ikke vært like viktig.

– Jeg ringte hjelpetelefonen to ganger. Men for min del ga det ikke så mye. Jeg følte det var et stort traume, jeg har ikke hatt overskudd. Jeg har savnet at noen tok kontakt og spurte hva jeg trenger, sier Benedicte til NRK.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har gått ut med råd etter masseskytingen 25. juni.

For dem som opplevde hendelsen på nært hold, kan reaksjonene være mange.

• Psykiske reaksjoner som frykt og gjenopplevelse
• Fysiske reaksjoner som for eksempel hodepine, kvalme, søvnproblemer og mareritt.
• Depresjonslignende plager

Marianne Skogbrott Birkeland er psykolog og traumeforsker. Hun råder folk til å oppsøke lokale kriseteam eller fastlegen sin for å få hjelp, samt bruke mye tid sammen med sine nærmeste.

For dem det gjelder, handler det nå først og fremst om å finne tilbake til tryggheten. Få tilbake hverdagen slik den var før.

Da bør man gjøre mest mulig som man pleier.

– Stå opp på den tiden man pleier. Spise det man pleier. Gjøre det man ellers hadde planlagt.

Selv om mange av dem som var til stede under masseskytingen har hatt sterke reaksjoner nå i ettertid, er det håp.

Ifølge Birkeland, viser forskning at ikke alle utvikler langvarige plager.

– Av dem som var på jobb i departementene under terrorangrepene 22. juli 2011, hadde tre av fire ikke plager knyttet til posttraumatisk stress ti måneder senere.