NRK Meny
Normal

Venter hard kamp om ufaglærte arbeidsplasser

ARENDAL (NRK): Etterspørselen etter arbeidsfolk uten utdanning stuper. NHO-sjefen frykter sosial uro dersom Norge ikke lykkes med å få innvandrere og ungdom uten videregående skole ut i jobb.

Kristin Skogen Lund i Arendal

ENDRING: – Det er veldig å huske på at det er ikke et fast antall jobber i Norge. Vi må skaffe jobber til dem, da må vi ha et levedyktig næringsliv, sier NHO-direktør Kristin Skogen Lund.

Foto: Siv Sandvik / NRK

– Da får vi et økende utenforskap. Da vil vi også i Norge oppleve mange av de samme sosiale spenningene som vi ser rundt oss, sier Kristin Skogen Lund til NRK onsdag morgen.

I Politisk kvarter i solskinnet i Arendal har hun nylig diskutert hvordan vi skal unngå at unge voksne uten videregående utdanning ender utenfor arbeidslivet og på trygd.

  • Over 20 prosent av ungdom som starter på videregående skole, fullfører ikke viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
  • 560 000 voksne nordmenn mangler videregående utdanning. Ifølge LO er denne gruppen overrepresentert blant trygdemottakerne.
  • SSBs tall viser også at folk som kun har grunnskole eller ingen utdanning topper ledighetsstatistikken.

Flere om beinet

Samtidig planlegger Nav ut fra at rundt halvparten av de over 30 000 asylsøkerne som kom til Norge i fjor etter hvert skal ut i arbeidslivet. Mange av dem snakker dårlig norsk, og mangler formell kompetanse.

Det blir trangt om plassen dersom begge gruppene – flyktninger og «drop outs» – skal konkurrere om de samme, ufaglærte jobbene.

Verken Nav eller SSB har oversikt over hvor mange ledige stillinger som ikke krever formell kompetanse, men Navs analyser viser at ufaglærte trolig får det tøft framover:

  • Mens over 60 prosent av arbeidsstyrken var ufaglært i 1972, var andelen nede i 21 prosent i 2014.
  • I 2030 er det ventet at knappe 16 prosent av arbeidsstyrken er ufaglært.
  • Nav forventer et overskudd av arbeidskraft uten fullført videregående skole på 200 000 personer allerede i 2024.

– Det blir et enormt press på ufaglærte stillinger framover, fordi vi har færre og færre sånne jobber, sier Skogen Lund.

Strekk i laget

Hun frykter økt utenforskap og mindre tillit mellom folk dersom samfunnet ikke lykkes med å kvalifisere både innvandrere og arbeidsledig ungdom til det norske arbeidslivet.

– Vi ser utslag av det i Storbritannia med Brexit, i USA med Trump, og vi ser det i Frankrike.

I Storbritannia har både fremmedfrykt og dyp mistro til makthaverne blitt trukket fram som mulige forklaringer på at flertallet stemte for å melde seg ut av EU.

Donald Trump

OMSTRIDT: Tross elitenes ramaskrik ble Donald Trump republikanernes presidentkandidat.

Foto: Ted S. Warren / Ap

I USA pekes det på «sinte hvite menn» for å forklare hvorfor Donald Trump vinner velgere tross verbale angrep på muslimer og innvandrere. I Frankrike kan de mange terrorangrepene bidra til å styrke det høyrepopulistiske partiet Nasjonal Front i presidentvalget neste år.

– Dette er utslag av for store strekk i laget i samfunnet. For mange grupper føler at de ikke er med. Det er veldig skadelig. I Norge har vi en stor grad av tillit, men vi må ikke ta det for gitt. For å ta vare på det må vi sørge for å få alle med inn i arbeidslivet, sier Skogen Lund.

Arbeid, arbeid, arbeid

Et samlet Storting er enig med henne. Flere folk i arbeid er svaret på de vanskelige spørsmålene: Hvordan integrere innvandrerne? Hvordan sikre at ungdom ikke faller utenfor og havner på trygd resten av livet?

Men arbeid til alle er lettere sagt enn gjort. Og hva skal til for å unngå motsetninger mellom dem som stiller svakest på arbeidsmarkedet?

Innvandrings-og intergreringsminister Sylvi Listhaug

KONTROLL: Under innvandringsdebatten tirsdag sa Listhaug at en streng innvandringspolitikk er en forutsetning for god integrering.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

– Det blir noen av de store utfordringene framover, samtidig som det er andre grupper som ønsker seg inn på det samme arbeidsmarkedet. Det er arbeidsledig ungdom som har droppet ut av skolen, det er andre som har vært i arbeidslivet gjennom mange år, og som kanskje har mistet jobben i industrien, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listaug (Frp) til NRK.

På spørsmål om hvem som skal komme først i køa, svarer Listhaug at det er opp til arbeidslivet å bestemme hvem de ansetter.

– Vi må skape flere arbeidsplasser, og kvalifisere de som har kommet til Norge slik at de kan få jobb. Vi har sektorer i Norge som kommer til å skrike etter arbeidskraft fremover, som helse- og omsorg, sier hun.

Nav-direktør Sigrun Vågeng sier samfunnet ikke har noe annet valg enn å sørge for at både nyankomne innvandrere og grupper som allerede sliter på arbeidsmarkedet i størst mulig grad ender i lønnet arbeid.

– Vi må holde fast på et vi har ett arbeidsmarked, der vi alle konkurrerer på like vilkår. Det som betyr noe er det vi kan, og ikke hvor vi kommer fra. Så kan du si at vi har mange andre sårbare grupper. Det er ikke fritt for utfordringer fra før av. Men det må vi håndtere. Hele velferdssamfunnet er i spill om vi ikke får det til, for arbeid er grunnlaget, sier hun til NRK.

Nav-direktør Sigrun Vågeng

ARBEID: Det står ikke 15 000 arbeidsplasser og venter på de som nå kommer. Det må både skapes arbeidsplasser, og vi må kartlegge kompetansen til dem som kommer, sier Vågeng.

Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Også LO-leder Gerd Kristiansen er opptatt av å unngå et todelt arbeidsliv, med lavere lønninger eller svakere vern for enkelte grupper.

Milliardkrav fra LO

Hun er særlig bekymret over ungdomsledigheten.

I Politisk kvarter onsdag krevde hun at regjeringen legger 2,5 milliarder på bordet for å gi etterutdanning til ungdom som mangler videregående skole.

– Det stilles stadig strengere krav til kvalifikasjoner i norsk arbeidsliv. Vi vet at arbeidslivet framover kommer til å bli mer og mer krevende, og det blir færre og færre ufaglærte stillinger. Derfor er det viktig at ungdommene er kvalifisert til å gå inn i arbeidslivet, sier Kristiansen.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund og leder i LO Gerd Kristiansen

DEBATT: Arbeid var hovedtema under Arendalsuka onsdag. Her er Kristin Skogen Lund (NHO) og Gerd Kristiansen (LO) under seminaret 'Hele folket i arbeid-bare en illusjon'?

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

NHO-sjef Kristin Skogen Lund er enig i at mennesker som mangler kvalifikasjoner, bør få muligheten til å skaffe seg det.

– Men vi må nok også tilrettelegge for at flere kan jobbe innenfor et høyproduktivt arbeidsliv, selv om de ikke nødvendigvis ikke har all den formalkompetansen.

– Mener du at lønninger må ned, da?

– Nei, det tror jeg ikke er rett vei å gå. Men vi har stor tro på lønnstilskudd. Det er sannsynligvis det mest effektive tiltaket vi har, men som ikke er så mye brukt. Det vil si at arbeideren kommer inn og får tarifflønn, men arbeidsgiver får deler av lønnen kompensert som et lønnstilskudd. Det tror vi kan være en vinn-vinn situasjon, sier Skogen Lund.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger