NRK Meny
Normal

– Utdatert vaktsentral med risiko rundt evnen til å håndtere anslag

Slik ble vaktsentralen som skulle holde oppsyn med sikkerheten for statsministeren og andre i Regjeringskvartalet beskrevet allerede i 2008. Men pengene til nye systemer kom først etter terrorangrepet 22. juli.

Regjeringskvartalet fra taket av R4 - 23. juli kl. 11:16

UNDER BAKKEN: Vaktsentralen som så bombebilen parkere like utenfor resepsjonen til Høyblokka ligger under den samme bygningen. Nå kommer det fram at den ble ansett som teknisk utdatert.

Foto: KRIPOS / Scanpix

Dette kommer fram i et hittil hemmeligholdt internt notat sendt fra daværende sjef for avdelingen som drev sikkerhetstjenesten, Departementenes servicesenter (DSS), til regjeringen ved Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

I notatet som ble skrevet våren 2008 analyseres risikobildet, og det kommer klart fram at daværende direktør Ivar Gammelmo i DSS er bekymret.

Han frykter at vaktsentralen som lå i kjelleren under Høyblokka ikke vil klare å gjøre en god nok jobb hvis et terrorangrep rammer byggene de er satt til å passe på i Regjeringskvartalet.

Det vurderes å foreligge en betydelig risiko knyttet til vaktsentralens evne til å kunne håndtere stressede situasjoner dersom tilsiktede anslag gjennomføres mot de objekter Vakttjenesten er gitt i oppdrag å sikre.

Ivar Gammelmo, DSS-direktør / (notat til FAD datert 30. mai 2008)
Krateret etter bomben i regjeringskvartalet

KRATERET: De ansatte i vaktsentralen fikk meldt fra om eksplosjonen til politiet etter at bomben hadde gått av og et stort krater var sprengt nedover i kjelleren.

Foto: Oslo brann- og redningsetat

Da Anders Behring Breivik sprengte en bombe like utenfor resepsjonen til Statsministerens kontor i Høyblokka hadde det ikke vært gjort større oppgraderinger av vaktsentralen i Regjeringskvartalet siden 1996.

Det til tross for at fagfolkene med ansvar for sikkerhetstjenesten i området over flere år hadde bedt om penger og prioriteringer fra sitt eierdepartement Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Det ble bedt om penger til oppgraderinger tre år på rad uten resultat

Etter det NRK erfarer så Statsministerens kontor seg til slutt seg nødt til å sende signaler om at sikkerhetsoppgraderingene måtte prioriteres.

Brevet med bekymring rundt vaktsentral i Regjeringskvartalet
Foto: faksimile

– Bør skiftes ut

Vaktsentralen som holdt oversikt over alle overvåkingskameraene og koordinerte vaktene i Regjeringskvartalet da det smalt den 22. juli ble bygget og tatt i bruk i 1996.

Les også: Advarte i 2006 mot å plassere nasjonalt krisesenter i høyblokka
Les også: Terrorofre i regjeringskvartalet må holde munn

Siden 1996 har det skjedd mye.

I 2008 beskrev DSS-direktøren sentralen som teknisk utdatert, og framhevet disse manglene:

  • Mangelfullt system for å holde oversikt over kameraene
  • Store deler av utstyret har brukstid som langt overgår beregnet levetid
  • Uhensiktsmessig organisering av arbeidsplasser
  • Dårlig ergonomi
  • Dårlig ventilasjon og mye støy
  • Forstudie konkluderer med at vaktsentralen bør skiftes ut

Vet du noe om dette? Tips NRKs journalister!

Det var blant annet knyttet risiko til om de tekniske løsningene som skulle være verktøyene til de ansatte var gode nok til at man ville klare å håndtere alvorlige situasjoner.

Dersom flere alvorlig anslag og/eller uforutsette hendelser inntreffer samtidig er det betydelig risiko for at dagens vakttjeneste kun i begrenset utstrekning vil kunne håndtere dette på en tilfredstillende måte.

Ivar Gammelmo, DSS-direktør / (notat til FAD datert 30. mai 2008)

Les hele brevet: Notat - risikobildet i DSS (30. mai 2008)

– Ønsket penger til teknisk utstyr

Kjell Arne Knutsen

TEKNISKE FRAMSKRITT: Dagens DSS-direktør Kjell Arne Knutsen forteller til NRK at det alltid vil være et ønske om å utvikle vaktsentralen.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Dagens direktør for Departementenes servicesenter (DSS) startet først i jobben etter 22. juli, men han kjenner til at det har vært et ønske om å videreutvikle systemene som sikkerhetstjenesten er avhengig av for å gjøre en god jobb.

– Bakgrunnen for det brevet i sin tid var et ønske om budsjettmidler for å kunne videreutvikle vaktsentralen. Det er selvfølgelig slik at vi ønsker nytt teknisk utstyr på vaktsentralen, og det er noe vi har spilt inn, sier direktør Kjell Arne Knutsen i DSS til NRK.

Han understreker at utstyret som var på sentralen fungerte den 22. juli, noe han mener overvåkingsbildene som har versert i media også viser.

– Vaktsentralen fungerte den, men man trenger å komme videre i arbeidet med vaktsentralen, sier Knutsen som ikke tror mye kunne vært gjort annerledes når det først smalt.

Knutsen skryter av jobben som ble gjort av alle de ansatte i vakt- og resepsjonstjenesten da terroren rammet arbeidsplassen deres. Han mener at heller ikke de tekniske løsningene gjorde noen dårlig jobb den 22. juli.

– Gjerningsmannen kom inn, parkerte bilen og det var bare minutter før det smalt. Det var lite man kunne gjort uansett, sier Knutsen til NRK.

Les også: – Stoltenberg fikk for dårlig og sen informasjon 22. juli
Les også: Problemer med informasjon oppdaget allerede i 2006

Pengene kom etter terroranslaget

Pengene til ny vaktsentral kom først etter at Regjeringskvartalet hadde blitt rammet av en terrorbombe.

På neste års statsbudsjett er det satt av 15,1 millioner kroner til ny vaktsentral.

Statsråd Rigmor Aasrud i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vedgår at det er forbedringspotensial.

– Jeg har vært i vaktsentralen etter 22. juli, og sett hvordan man jobber. Det er helt klart at man må ha andre forhold i framtida enn slik det er nå, sier Aasrud til NRK.

Var vaktsentralen god nok den 22. juli?

Rigmor Aasrud i London

KUNNE IKKE HINDRET: Rigmor Aasrud tror ikke en mer oppdatert vaktsentral kunne hindret terrorangrepet på noen måte.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

– Jeg tror ikke vi ville vært i en veldig annen situasjon den 22. juli om vi hadde hatt en annen vaktsentral, men det å ha ny teknologi kan gjøre at man har lettere arbeidsforhold. Bilen stod utenfor og jeg tror ikke man kunne flyttet den om det var litt kortere responstid, svarer Rigmor Aasrud.

Det er likevel slik at ønsket om penger til nye tekniske løsninger hadde vært der i flere år.

Notatet NRK har fått tilgang til er skrevet med bakgrunn i forhold der det er vesentlig endring i risikoen eller vedvarende høyt risikonivå. Det er skrevet som et innspill om forhold som det burde blitt satset på, men som det ikke kom penger til.

Hvorfor ble det ikke bevilget penger og rettet opp i?
– Da jeg ble kjent med saken startet vi de nødvendige kvalitetssikringene. Vi har sett på prosjektet og nå gjennomført bevilgninger, sier statsråd Rigmor Aasrud.

Var det riktig av regjeringen å ikke komme med penger når bekymringen var så alvorlig i 2008?
– Det er det vanskelig å kommentere. Jeg ble valgt til statsråd i oktober 2009, og etter det har jeg vært opptatt av å finne en god løsning som er teknisk riktig og kvalitetssikret. Nå er det bevilget penger i budsjettet for 2012, svarer Aasrud.

Les også: Vil stenge flere av gatene rundt Regjeringskvartalet permanent

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger