Utvalget som foretar den eksterne granskingen av håndtering og praktisering av EUs trygdeforordning presenterte onsdag sin første delutredning.
Deres foreløpige undersøkelser slår fast at EUs trygdeforordning ikke gir anledning til å avslå krav om kontantytelser utelukkende fordi en bruker oppholder seg i et annet EØS-land.
– Trygdeforordningen gir rett til å motta kontantytelser ved sykdom i andre EØS-land, dersom vilkårene for ytelsen er oppfylt i Norge, slår utvalgsleder Finn Arnesen fast.
SE PRESSEKONFERANSEN: Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen mottok onsdag den første delrapporten om Nav-skandalen.
– Praksis før 2012 må gjennomgås
Utvalget støtter altså Navs juridiske vurdering fra høsten 2019, som er utgangspunktet for at den såkalte Nav-skandalen ble kjent.
På en pressekonferanse i oktober i fjor uttalte Nav-sjef Sigrun Vågeng og daværende riksadvokat Tor-Aksel Busch at lovverket som handler om retten til å ta med seg trygdeytelser har blitt praktisert feil, i alle fall siden 2012.
I sin delrapport slår utvalget imidlertid fast at også praksis før 2012 må gjennomgås.
Dette fordi krav om opphold i Norge er en restriksjon på den grunnleggende retten til fri bevegelighet for arbeidstakere, ifølge utvalget.
«Det innebærer at det kan foreligge feilaktige domfellelser og uriktige tilbakebetalingskrav også før 2012», skriver utvalget i en pressemelding.
På spørsmål om hvor mange potensielle ofre det kan være i saken – om regelverket også er praktisert før 2012 – svarer utvalgsleder Finn Arnesen at deres kartlegging kun skal se på årsaken til at feilen har oppstått.
Arnesen påpeker at utvalget ikke har gått inn i enkeltsaker.
– Selve granskingen blir ikke mer omfattende, fordi vi skal se på årsaken til at dette har skjedd. Man har ikke hatt blikk på de alminnelige reglene for fri bevegelighet. Det er en feil vi også ser etter 2012, sier utvalgsleder Arnesen.
10 domfellelser før 2012
Arbeids- og sosialdepartementet har identifisert ti domfellelser fra perioden før 2012 som kan ha vært uriktige, melder NTB.
Det fulle omfanget er fortsatt ikke kjent, og rettsbøkene må i prinsippet gjennomgås helt tilbake til 1994, da EØS-avtalen trådte i kraft.
Hvor mange som har fått tilbakebetalingskrav mot seg, har departementet så langt ikke oversikt over.
– Uansett er det grunn til å tro at det er langt færre per år enn det har vært etter 2012. Det ser vi blant annet fordi tilbakebetalingskravene er mye lavere. I 2006, for eksempel, lå de på 20 prosent av nivået i 2013, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til NTB.
– Riktig å dra i nødbremsen
Utvalgets funn viser at det var riktig å trekke i nødbremsen i høst, sier Isaksen.
– Det er altså et enstemmig utvalg som slår fast at trygdeforordningen ikke gir grunnlag for å avslå krav om kontantytelser, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger utelukkende fordi en bruker oppholder seg i et annet EØS-land.
Samtidig påpeker Isaksen at utvalget mener «det kan være mulig» at den enkelte må søke for å reise til andre EØS-land med arbeidsavklaringspenger, sykepenger eller pleiepenger.
– Men det er viktig å si at de mener søknadskravet har vært feil praktisert og utformet i EØS-tilfellene, sier Røe Isaksen.
Skal snu hver stein
Utvalget som skal granske Nav-saken ble oppnevnt i november i fjor.
Daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie uttalte da at utvalget skulle «snu hver stein» for å finne ut hvordan Norges praktisering av EUs trygdeforordning kunne gå så galt.
Hauglie ville også ha svar på hvordan det kunne gå så lang tid før feilen ble oppdaget, og hvordan man kan unngå at noe lignende skjer igjen.
Bakgrunnen for utvalgets arbeid er at det i oktober 2019 ble kjent at minst 80 personer er uriktig dømt for trygdesvindel. Det antas også at minst 2400 trygdemottakere har fått urettmessige krav om tilbakebetaling.
Røe-Isaksen overtok som arbeids- og sosialminister etter en hardt prøvet Anniken Hauglie i slutten av januar.
I slutten av februar ble det klart at opposisjonen i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget ønsket å fremme sterk kritikk av regjeringen for håndteringen av Nav-saken.
Mener Utgård bommer
Den siste tiden har debatten tatt en ny vending, etter at tidligere høyesterettsdommer Karl Arne Utgård uttalte at både den tidligere arbeidsministeren og påtalemyndigheten har vært for tidlig ute med å konkludere med at flere er feilaktig dømt for trygdesvindel.
Utgård mener regelverket – trygdeforordningen – bare gir rett til eksport av sykepenger dersom sykdommen oppstår i utlandet, ikke hvis man er sykmeldt allerede før man reiser ut av Norge.
Utgård har på eget initiativ skrevet og publisert en analyse om trygdesaken, noe Rett24 omtalte først i Norge.
Utvalgsleder Arnesen sier utvalget «ikke har brukt tid og krefter» på å se på utspillet fra Utgård, blant annet fordi det ikke ville gitt et entydig svar å se på hvordan reglene praktiseres i andre EØS-land.
– Hvordan medlemslandene forstår nasjonal rett, har ingenting å si for EFTA-domstolens resonnementer. For å skjønne hvordan dette er i de forskjellige statene, må man virkelig gå inn i det.
– Dette er forferdelig lett å misforstå. En irsk, pensjonert høyesterettsdommer ville sagt at alt er i skjønneste orden i Norge, fordi regelverket tross alt er implementert, sier Arnesen.
Hvem har trygdeskandalen rammet og hvilke feil er gjort? NRKs Astrid Randen forklarer.
Feil praksis av EUs trygdeforordning
Ei oversikt over brev og møter mellom Arbeids- og sosialdepartementet og Nav i forbindelse med trygdeskandalen.
Fornøyde
Arbeiderpartiet og SV er begge fornøyde med utvalgets konklusjon om at det trolig har vært feil rettsanvendelse.
– Når det går en juridisk diskusjon, ganske heftig faktisk, så er det nyttig for Stortinget å få denne avklaringen. Det blir viktig for hvordan vi jobber videre med saken, sier leder i kontrollkomiteen, Eva-Kristin Hansen (Ap).
– Jeg er glad på at de er tydelige på at mennesker har blitt uskyldig dømt, sånn at ofrene får en større ro og sikkerhet rundt seg, sier Freddy André Øvstegård (SV), som er medlem i kontrollkomiteen.
Selv om det åpner for mer kritikk av egne regjeringer deres eget parti var med i når utvalget vil se på perioden før 2012, så støtter Hansen og Øvstegård dette.
– Det er helt nødvendig, fordi det har vært en usikkerhet rundt den gamle forordningen. Det betyr at det er flere personer som kan være rammet, selv om statsråd Torbjørn Røe Isaksen sa at det ikke har vært så mange krav fra perioden før 2012, sier Hansen.
Øvstegård sier det er en alvorlig beskjed å få at vi sannsynligvis har tolket loven feil også i mange år før 2012.
– Dette utvider trygde-skandalen enda mer, og gjør den jobben vi må gjøre enda større, sier Øvstegård.
Vil be EFTA-domstolen uttale seg
Riksadvokaten vil be EFTA-domstolen uttale seg om de omdiskuterte juridiske sidene av trygdeskandalen. Setteriksadvokat Henry John Mæland sier til NRK at dette kan skje i forbindelse med to pågående straffesaker i Borgarting lagmannsrett.
Mæland viser til at Granskingsutvalget selv viser til at det kun er domstolene som kan avgjøre de rettslige spørsmålene endelig, og det er grunnen til at han vil be Borgarting lagmannsrett innhente en uttalelse fra EFTA-domstolen i de to straffesakene.
Den ene handler om arbeidsavklaringspenger og den andre om dagpenger, der det også har vært reist usikkerhet om retten til å ta med ytelsene til utlandet.
– Dersom en av partene anker avgjørelsen i disse sakene inn for Høyesterett, vil vi få en endelig juridisk avklaring av disse spørsmålene, sier Mæland.
