Tirsdag kom kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget med sin konklusjon om den såkalte Nav-skandalen, der minst 75 personer trolig er dømt for trygdesvindel på feilaktig grunnlag.
Komitemedlemmene fra Ap, Sp og SV, mener regjeringens håndtering av trygdesaken var sterkt kritikkverdig, og kommer med den sterkeste formen for kritikk før mistillit.
– Vi mener at håndteringen av denne saken ikke har vært god nok, mange mennesker er rammet og derfor er vi klar til å gå så langt i vår kritikk av regjeringen. Det er det mest alvorlige vi kan gjøre før et mistillitsforslag, altså et såkalt daddelvedtak, sier saksordfører Eva Kristin Hansen (A).
Svein Harberg (H), nestleder i kontrollkomiteen, mener regjeringengjorde de nødvendige undersøkelsene da de ble kjent med Nav-skandalen.
Foto: Stian Lysberg Solum / Stian Lysberg Solum
Komiteen har en delt innstilling der flertallet – de borgerlige partiene og Frp – stiller seg bak regjeringens håndtering.
– Jeg opplever at regjeringen gjorde de nødvendige undersøkelsene så snart de fikk vite om dette. De gikk ut i offentligheten og ba om å få informere Stortinget. Statsråd Hauglie beklaget de tingene som burde vært gjort annerledes. Å kritisere hun for det blir unødvendig, sier Svein Harberg (H), nestleder i kontrollkomiteen.
Han mener komiteen fremdeles ikke har fått alle svarene i forbindelse med skandalen.
– Så det er ikke nødvendigvis de sittende statsrådene og den sittende regjeringen som har det fulle og hele ansvaret for den. Men det vet vi ikke enda, sier Harberg.
Mener regjeringen må ta ansvar
«Regjeringens håndtering av sak om praktiseringen av EUs trygdeforordning 883/2004 artikkel 21 er sterkt kritikkverdig,» heter det i formuleringen i innstillingen.
– Vi mener at selv om arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie har gått av, så kan ikke regjeringen slippe unna det politiske ansvaret for en sak som har fått så store konsekvenser for sårbare mennesker, sier Freddy André Øvstegård, SVs representant i kontrollkomiteen på Stortinget.
5. mars skal innstillingen fra komiteen voteres over i Stortinget.
– Kritikken er rettet mot regjeringen først og fremst men også mot statsministeren. Nå er det jo sånn at tidligere arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie gikk av som statsråd, og dersom hun fortsatt hadde vært statsråd så hadde vi gått inn for et mistillitsforslag mot henne, sier Hansen i Ap.
Hansen sier det er beklagelig at kritikkvedtaket ikke får noen konsekvenser for regjeringen.
– Det er jo beklagelig, over for dem som er rammet av denne skandalen, at ingen tar ansvar for det her.
Moxnes: – Tidenes mageplask for Frp
Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener Fremskrittspartiets valg om å støtte regjeringen er «tidenes mageplask» for partiet.
– Frp lovte handlekraft, men dilter nå etter regjeringa som fraskriver seg alt ansvar for denne enorme uretten som har rammet så mange nordmenn, sier han.
Bjørnar Moxnes sier han ønsker Ap og Sp velkommen etter.
Foto: Stian Lysberg Solum / Stian Lysberg Solum
Før Frps regjeringsexit varslet SV, Rødt og MDG mistillit mot daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).
Moxnes mener at Ap og Sp manglende støtte for mistillitsforslaget gjorde at statsråden slapp å bli «stilt til ansvar».
– Ved å gå sammen med regjeringa og stemme ned mistillitsforslaget vårt uten en gang å sende det til komitebehandling, hjalp de Hauglie å snike seg ut bakveien og slippe et oppgjør på Stortinget, sier Moxnes.
Etter at Hauglie gikk av, var det uklart hvordan de ulike partiene ville løse saken. På forhånd var det ventet at SV ville stemme for et daddelvedtak.
Det ble også spekulert i om Ap og Senterpartiet vil gjøre det samme, eller om de ville fremme annen kritikk.
SVs Øvstegård har tidligere uttalt til NRK at han mener det ville vært ryddigere om Hauglie fikk sitte i regjeringen til granskingen er helt ferdig.
Siden har SV uttalt at de i stedet vurderer et daddelvedtak direkte mot statsminister Erna Solberg.
NRK forklarer
Kva er trygdeskandalen?
Kva er trygdeskandalen?
Ei rekke nordmenn er straffa fordi dei fekk støtte frå Nav medan dei var i utlandet.
Minst 80 kan vere feildømte i retten. Rundt 4100 saker er feilbehandla. Dette er trygdeskandalen.
Kva er trygdeskandalen?
Kven er ramma?
Dei som har fått sjukepengar, arbeidsavklaringspengar eller pleiepengar - og som reiste til andre europeiske land.
Kva er trygdeskandalen?
Kva er feilen?
Nav stilte krav om at dei som fekk slik støtte måtte opphalde seg på norsk jord. Men EØS-avtalen slår fast at alle kan bevege seg fritt.
Kva er trygdeskandalen?
Kven har gjort feil?
Mange. Nav, regjeringa, domstolane, Stortinget, politi og påtalemakt har alle hatt feil forståing av reglane.
Kva er trygdeskandalen?
Kor lenge har det pågått?
Reglane har vore tolka feil sidan det kom eit nytt EU-regelverk i 2012. Kanskje var det gjort feil også før det.
Kva er trygdeskandalen?
Kva skjer no?
Alle sakene blir gjennomgått. Dei som er ramma ventar på å få pengane tilbake. Eit granskingsutval har undersøkt korleis det kunne skje.
Saken er blitt kalt den verste rettssikkerhetsskandalen i nyere norsk historie.
Hvem har trygdeskandalen rammet og hvilke feil er gjort? NRKs Astrid Randen forklarer.
I oktober i fjor ble det kjent at rundt 78 personer er urettmessig dømt og minst 2400 har fått urettmessige krav om tilbakebetaling av Nav-støtte.
Skandalen begynte med en strid mellom Nav og Trygderetten om tolkningen av EU-reglene for å ta med seg trygdeytelser midlertidig til andre EØS-land. Trygderetten mente det var lov, mens Nav mente at det var ulovlig. Men saken ble verken prøvd for en vanlig domstol eller forelagt EFTA-domstolen.
Striden ble kjent for Hauglies departement i desember 2018. Likevel ble flere dømt og fengslet for trygdesvindel over et halvår senere.
Feil praksis av EUs trygdeforordning
Ei oversikt over brev og møter mellom Arbeids- og sosialdepartementet og Nav i forbindelse med trygdeskandalen.
27. november 2018
Blir orientert
Nav gir Arbeids- og sosialdepartementet ei foreløpig orientering om brevet Trygderetten sende 19. november om feil praktisering av EUs trygdeforordning.
18. desember 2018
Saker sett på vent
Alle klagesaker om fleire korte opphald i EØS-området blir sette på vent medan ein prøver å forstå regelverket.
20. desember 2018
Brev frå Nav
Departementet blir formelt orientert om at Trygderetten vurderer å sende spørsmål om korleis Nav praktiserer artikkel 21 i EUs trygdeforordning til EFTA-domstolen.
18. januar 2019
Møte mellom Nav og departementet
Nav orienterer Arbeids- og sosialdepartementet om saka i eit møte.
24. januar 2019
Brevveksling mellom Nav og departementet
Arbeids- og sosialdepartementet sender eit brev til Nav der dei ber direktoratet gjer greie for praksisen til etaten og vurdere om forståinga av artikkel 21 er i tråd med forordninga. Same dag sender Nav eit brev til departementet der dei skriv at dei vil gjere endringar i korleis dei tolkar artikkel 21 i framtida.
22. februar 2019
Uformell kontakt
Arbeids- og sosialdepartementet sender ein e-post til Nav for å orientere om at det kjem eit brev i mars.
25. februar 2019
Set saker på vent
Den delen av Nav som jobbar med å avdekke og anmelde trygdesvindel seier at dei set saker med nordmenn som har vore på korte opphald i EØS-området på vent.
5. mars 2019
Departementet sender brev
Arbeids- og sosialdepartementet sender eit brev til Nav der dei gir tilslutning til den nye praksisen som går ut på at ein ikkje skal stanse eller avslå støtte når nordmenn er midlertidig i eit anna EØS-land.
14. mars 2019
Ny praksis
Dei tilsette i Nav får beskjed om den nye praksisen, og blir bedne om å setje saker der støtte blir kravd tilbake på vent.
23. april 2019
Siste politimelding
Nav sender den siste politimeldinga om trygdesvindel basert på gammal praksis til påtalemakta. Denne blei kjent for Arbeids- og sosialdepartementet først 25. oktober 2019.
21. juni 2019
Brev frå Nav
Nav sender eit brev til Arbeids- og sosialdepartementet om korleis dei har endra praksis for ulike typar støtte.
30. august 2019
E-post frå Nav
Nav sender ein e-post til Arbeids- og sosialdepartementet der dei orienterer om at feiltolkinga kan omfatte fleire saker enn det ein har trudd tidlegare. I den interne gjennomgangen i Nav kjem det fram at artikkel 21 heller ikkje har vore vurdert ved lengre midlertidige opphald i andre EØS-land.
2. september 2019
Nav ber om møte
I ein e-post frå Nav skriv dei at dei treng eit møte med Arbeids- og sosialdepartementet. Departementet får for første gong vite at folk kan ha sona i fengsel på grunn av feil praksis av regelverket.
13. september 2019
Møte mellom Nav og departementet
Nav orienterer Arbeids- og sosialdepartementet om status i saka. Men dei var framleis usikker på om lova var brukt feil, og seier dei vil be påtalemakta om pågåande saker lbir sett på vent.
16. september 2019
Siste rettssak
Den siste saka som er basert den gamle tolkinga av lova går for retten.
17. - 19. september 2019
Brev til politiet
Nav sender brev til alle politidistrikta der dei ber om at saker som er melde, men der det ikkje er teke ut tiltale, blir sette på vent.
26. september 2019
Kontakt med Riksadvokaten
Nav har ein uformell kontakt med Riksadvokatembetet om saka. Riksadvokaten får det formelle varselet om feilen i oktober.
18. - 25. oktober 2019
Møter mellom Nav og departementet
Mellom 18. og 25. oktober har Nav og Arbeids- og sosialdepartementet tre møter for å få ei avklaring på korleis lovverket skal tolkast. På det siste møtet deltek Nav-direktør Sigrid Vågeng og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.
27. oktober 2019
Brev frå Nav
I eit brev Nav har sendt til Arbeids- og sosialdepartementet konkluderer dei med at tidelegare lovtolking av forordninga ikkje har vore rett, uavhengig av lengda på opphaldet.
28. oktober 2019
Brev frå Trygderetten
Trygderetten sender eit brev til Arbeids- og sosialdepartementet der dei gjer greie for sakene dei har behandla etter at forordninga blei sett i kraft i 2012.
29. oktober 2019
Brev frå departementet
Arbeids- og sosialdepartementet sender brev til Nav der dei orienterer om korleis dei skal følge opp saka for å rette opp i dei feila som er gjort.
4. november 2019
Brev frå ESA
ESA sender eit brev til Arbeids- og sosialdepartementet der dei ber om ei utgreiing av tolkinga av artikkel 21 i EUs trygdeforordning, og korleis denne er praktisert.
5. november 2019
Stortinget blir orientert
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie orienterer Stortinget om trygdeskandalen. Ho varslar også ei ekstern gransking av det som har skjedd.
8. november 2019
Granskingsutval
Professor i Europa-rett ved UiO, Finn Arnesen, skal lede et granskingsutval på sju personar som skal finne ut korleis reglene kunne bli tolka feil.
19. november 2019
Visste om straffesaker
I et brev frå arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomiteen kommer det frem at Nav allerede i februar var klar over at trygdeskandalen omfatta straffesaker.
25. november
Raudt fremmer mistillit
Raudt-leder Bjørnar Moxnes gjør det klart at partiet fremmer mistillitsforslag mot Anniken Hauglie. Når Stortinget stemmer over forslaget 27. november, er det berre Moxnes som stemmer for.
28. november 2019
Ber alle statsrådar gjennomgå
Statsminister Erna Solberg ber alle statsrådane i regjeringa om å gå gjennom sine departement og underliggande etatar for å sjekke om de har tolka EØS-regelverket galt.
4. desember 2019
Ytelsesdirektør i Nav går av
Kjersti Monland går av som ytelsesdirektør etter trygdeskandalen. Bjørn Lien, daverande direktør for Nav Innlandet, overtek etter Monland.
5. desember 2019
Brev hamna i skuff
I eit brev som blei sendt frå Nav til Arbeids- og sosialdepartementet i juni 2018, men som først blei oversendt Stortinget nå, drøftar Nav forholdet mellom norsk lov og EUs trygdeforordning artikkel 21. Nav ber om ei tilbakemelding på sin tolking og praksis, men brevet blir i staden liggjande i ein skuff. – Eg beklagar overfor dei som er råka, seier Anniken Hauglie.
17. desember 2019
Opprettar ny nemnd
Statsminister Erna Solberg seier på si halvårlege pressekonferanse at regjeringa opprettar ei ny nemnd som skal behandle eventuelle klager på erstatningskrav som spring ut av saka.
6. januar 2020
Minst 78 personar feilaktig dømde
Ei ny oversikt frå Setteriksadvokaten viser at 78 personar truleg er feilaktig dømde i trygdeskandalen. Samstundes opplyser han at talet kan vere høgare.
