Uten telefaksen stopper helse-Norge

Sykehusene er helt avhengige av noe som for de fleste andre er historie, nemlig telefaksen. Helseminister Bent Høie innrømmer at den er alfa og omega i det norske helsevesenet.

Sykehusene er helt avhengig av noe som for de fleste andre er historie - telefaksen. Og helseministeren kan ikke love at den blir erstattet med noe mer moderne med det første.

– Faksen er fortsatt i bruk i helsetjenesten, og sånn som det er i dag, må den være det, sier Høie til NRK.

Helseministeren bekrefter at det ikke er mulig å gjennomføre samhandlingsreformen i praksis uten den gode, gamle telefaksen.

Fastlege: – Er veldig gammeldags

En fastlege som skal henvise en pasient til sykehus eller bestille medisiner, bruker telefaks hver dag, flere ganger daglig.

Svein Aarseth, fastlege ved Frysja legekontor i Oslo

Fastlege Svein Aarseth er avhengig av faksen i det daglige.

Foto: NRK

– Det er jo veldig gammeldags. Og det er forunderlig at man ikke har klart å satse mer på å bringe disse daglige tingene i orden, sier Svein Aarseth, fastlege ved Frysja legekontor i Oslo.

– Det er ikke mulig å gjennomføre samhandlingsreformen uten faks. Svaret på det er nei. Og jo mer det haster, jo viktigere blir den, sier han.

For hvis Aarseth får inn en pasient han mener trenger rask hjelp, må han ty til telefaksen.

– Da må jeg sørge for at min informasjon når rette vedkommende fort og effektivt, og da er faktisk det mest effektive i dag faksen, sier Aarseth.

Han må da sladde faksen, så den ikke inneholder personidentifiserende opplysninger, så må han ringe mottakeren og fortelle hvordan han har sladdet faksen og være sikker på at den har nådd riktig mottaker.

Sender brev til sykehuset

Hvis Aarseth skal henvise en pasient han mener ikke trenger akutt hjelp, til sykehus, bruker han enda mindre moderne metode enn faks.

– Da bruker jeg et brev. Og det tar jo mange dager, sier Aarseth.

– Da skal du være ganske sikker på at det ikke er akutt?

– Ja.

Christian Grimsgaard, overlege ved Oslo universitetssykehus

Overlege Christian Grimsgaard ved Oslo universitetssykehus forteller at det kan ta over en uke fra posten kommer til mottaket, til den når rette vedkommende på sykehuset.

Foto: NRK

Lang tid

Det er telefaks som gjelder både når fastlegen skal snakke med sykehuset, og når sykehuset skal snakke med andre sykehus.

​– Den kommer sikkert til å være i sykehusene i mange år fremover, sier Christian Grimsgaard, overlege og tillitsvalgt ved Oslo universitetssykehus.

Når sykehuset får henvisninger via brev, kan det ta lang tid før henvisningen når rette vedkommende.

– Det kan ta opptil en uke fra posten kommer til mottaket før vi har den i vår enhet, så det forsinker jo kommunikasjonen, sier Grimsgaard.

Høie: – Ikke satt noen dato for når vi er kvitt faksen

Helseminister Høie kan ikke love at faksen, som var ny teknologi på 80-tallet, blir erstattet med noe mer moderne med det første.

– Vi har ikke satt noen dato for når vi er kvitt faksen. Det tror jeg heller ikke er lurt, for i mange tilfeller er faksen det tryggeste alternativet. Faksen er også i bruk i regjeringen. Når vi har veldig sensitiv informasjon som går mellom departementene, er det tryggest å bruke faks, ler Høie.

Helseminister Bent Høie

Helseminister Bent Høie har ikke satt noen dato for når norsk helsevesen skal være kvitt telefaksen.

Foto: NRK

Han understreker at bruken av faks i helsevesenet går ned, men at det å ha et moderne kommunikasjonsmiddel ikke er et mål i seg selv.

– Det handler ikke bare om å være moderne, men om å ta sikkerhet på alvor. Derfor er jeg opptatt av at vi skal stadig være moderne i helsetjenesten også, men så må vi ha faksen i bakhånd for å bruke den når det er det sikreste. Det er viktige at kommunikasjonen om sensitive pasientopplysninger foregår på en forsvarlig måte.

Hører du hvor utrolig det høres ut at man skal være avhengig av faks i 2014?

– Ja, jeg forstår at det kan høres utrolig ut, men jeg tror at når en ser på kompleksiteten som er innenfor helsetjenesten, hvor mange en skal ha kontakt med, hvor mye informasjon som skal spres, og hvor viktig det er at den informasjonen formidles sikkert, så forstår en at faksen fortsatt er i bruk, sier Høie.

Det stopper imidlertid ikke der.

De fleste av røntgenbildene som tas i Norge, brennes på CD-er. Så sendes CD-en i posten til legen, noe som tar noen dager i seg selv, før legen så må fakse sykehuset og ringe for å sikre at faksen når rette vedkommende.

CD-er, Bent Høie?

– Jada, men forutsetningen er at kommunikasjonen skjer på trygt og lovlig vis, sier Høie.

Kolberg etterlyser riktig medisin

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, og leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Martin Kolberg mener situasjonen er uakseptabel.

– Det er vedtatt mange fine planer gjennom mange år. Tidsskjemaet har røket, ofte har kostnadsrammene sprukket, men fremfor alt har vi ikke fått den fremdriften i dette som har vært ønskelig. Det kan ikke fortsette, sier Kolberg.

– Vi må ha en plan som fører oss dit vi skal, og ikke en plan som fører oss inn i blindgater, som jeg har inntrykk av at er tilfellet nå.

Kolberg etterlyser bedre styring fra toppen.

– Dette er så komplisert, men jeg tror at hovedproblemet er at det er for lite overordnet styring. Mange gjør som de vil, og vi får ikke en utvikling i IKT-systemet som er ønskelig, og da blir vi sittende med faksen, sier han.

Bruker du telefaks, Martin Kolberg?

– Nei, det gjør jeg ikke, og jeg har ikke det heller, svarer han.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger