Umulig å aldri gjøre feil i asylsaker, mener UDI-direktøren

UDI-direktøren mener sikkerhetsmarginer som er lagt inn til i fordel for asylsøkeren sørger for rettssikkerheten til asylsøkere.

– Sånn må det være. Et feilaktig avslag kan gi dramatiske konsekvenser for asylsøkeren.

En asylsøker som ikke er fornøyd med vedtaket til UDI, kan dessuten sende en klage til Utlendingsnemnda (UNE). Asylsøkeren får dermed to uavhengige saksbehandlinger. Et positivt vedtak er det ingen som klager på, så de blir bare behandlet en gang.

Selv om det finnes klare regler, må flere faktorer vurderes når UDI behandler asylsøknader:

• Søkers troverdighet
• Forholdene i hjemlandet
• Personens forhold til hjemlandet

– Alle disse tingene er jo et spørsmål om skjønn. Jeg tror at ikke noen som driver med denne typen forvaltning, kan være helt sikre på at vi alltid tar den riktige avgjørelsen, sier Forfang.

Blir berørt av historiene

UDI er ofte i medienes søkelys, som i 2015 da de skulle håndtere de over 31.000 asylsøkerne som kom til Norge. Nå kommer det nesten ingen, og asylmottak landet rundt legges ned til høylytte lokale protester.

– Det er et veldig spennende område hvor det skjer endringer hele tiden. Det er alltid noe nytt, og det er det som motiverer meg til å stå på i denne jobben, sier Forfang.

• Les også: Ikke vært så få asylsøkere til Norge siden 1995

UDI-direktøren trives i jobben, og fikk tidligere i år fornyet åremålet med seks år. Han har gjennom årene snakket med mange asylsøkere. Noen samtaler gjør mer inntrykk enn andre.

– Det som gjør størst inntrykk på meg er når du snakker med noen du vet kommer til å få avslag, men som har investert mye i å komme til Norge og har stor tro på at Norge er fremtiden, sier han.

Og fortsetter:

– Mange mennesker kaster bort mange år av sine liv på et prosjekt som ikke har noe realisme i seg. De betaler ofte dyrt til menneskesmuglere, legger ut på. Det er også en farlig reise. Når de har gitt så mye av seg selv, så klarer ikke de fleste å tenke på noe annet enn at de skal få bli i Norge, utdyper Forfang.

– Har makt over menneskers liv

UDI avgjør saker som har stor betydning for livene til mange av dem som er i kontakt med etaten.

– De opplever at vi har makt over deres liv.

I fjor fikk seks av ti opphold i Norge, ifølge tall fra UDI.

– Du sier at regelverket er veldig detaljert. Er det fordi politikere er for ivrige med å styre?

– Dersom de mener en sak framstår som urimelig, kan politikere endre regelverket.

Forfang bruker Maria Amelie-saken som et eksempel på dette. Der gjorde politikerne endringer i regelverket som fanget opp den aktuelle saken, men fikk konsekvenser for så få andre som mulig.

– Når du gjør mange slike endringer over tid, blir det utviklet et veldig detaljert regelverk, sier Forfang.