NRK Meny
Normal

Derfor kastes Maria Amelie ut

«Alle» spør seg i dag om hvorfor Maria Amelie (25) nå skal kastes ut av Norge etter at hun har bodd her siden hun var 16 år gammel.

Maria Amelie i Oslo tingrett

Maria Amelie møtte torsdag ettermiddag i Oslo tingrett.

Foto: Helge Carlsen / NRK

Saken rundt kvinnen med pseudonymet «Maria Amelie» har fått stor oppmerksomhet etter at Politiets utlendingsenhet (PU) i går arresterte henne i Lillehammer. I løpet av få dager kommer Amelie med tvang til å bli sendt ut av Norge.

Amelie (25), som omtaler seg selv som en «papirløs» flyktning, har vært i Norge siden hun var 16 år gammel. Både hun og foreldrene er nå ulovlig i Norge etter at Utlendingsdirektoratet (UDI) i 2002 ga avslag på søknaden om asyl.

Etter UDIs avslag har saken ligget hos Utlendingsnemnda (UNE), som i 2003 ga endelig avslag på søknaden om asyl etter å ha behandlet klagen over UDI-vedtaket.

I går, 12. januar 2011, var UNE ferdig med å behandle Amelies anmodning om å omgjøre det tidligere endelige avslaget, og besluttet at det tidligere avslaget opprettholdes.

10 spørsmål og svar om hvorfor Amelie må ut av Norge:

1 - Hva er en papirløs innvandrer?

Begrepet «papirløs» innvandrer eller flyktning brukes ikke av UDI, men er et uttrykk som brukes av mediene og Amelie om henne selv.

Hvis det skal bety personer som oppholder seg ulovlig i landet, kan det være både personer som har kommet til Norge og fått avslag på søknaden om å få oppholde seg her, eller personer som har kommet inn i Norge uten å søke om tillatelse til å være her.

I saken med Amelie er betegnelsen «papirløs» innvandrer ikke dekkende, i og med at utlendingsmyndighetene kjenner identiteten hennes og PU har passet hennes.

Amelie har ikke hatt lovlig opphold i Norge siden avslaget på asylsøknaden i 2003. Hun kaller seg «papirløs» flyktning fordi hun etter avslaget om asyl i 2003 ikke har hatt personnummer, bankkonto og pass.

2 - Hvorfor må Amelie ut av Norge?

Amelie må ut av Norge fordi utlendingsmyndighetene har gitt henne endelig avslag på søknaden om asyl. Også anmodningene om å gjøre om beslutningen er ferdig behandlet, med avslag.

Avgjørende for at Amelie må ut av Norge fra UNEs side, er at hun verken har noe beskyttelsesbehov eller faller inn under regler og praksis for sterke menneskelige hensyn. Dette er fastslått etter behandling i både UDI, UNE og Oslo tingrett.

3 - Hvordan kunne situasjonen vært annerledes i denne saken?

Det som er vurdert i UNE er asylsaken til Amelie - ikke om hun eventuelt fyller vilkårene for andre typer tillatelser.

Andre tillatelser, som for eksempel arbeidstillatelser, må det som hovedregel søkes om fra hjemlandet.

Personer som søker beskyttelse i Norge, må - som Amelie har vært - være i Norge når de søker.

UDI har opprettet et forhåndvarsel om utvisning mot Amelie, på grunn av brudd på utlendingsloven. Hvis UDI fatter et vedtak om at hun blir utvist, vil det innebære et innreiseforbud til Norge, eventuelt til alle Schengen-landene, i enten to eller fem år.

Men UDI har ikke fattet et utvisningsvedtak i saken hennes. UDI har ikke hatt saken til behandling siden Amelie var mindreårig.

4 - Hvordan foregår en retur av de som har fått endelig avslag på søknaden om beskyttelse?

Mens ansvaret for frivillige returer er overført til UDI, er praktiske forhold og tidspunktet for gjennomføring av tvangsretur PUs ansvarsområde.

PU sender tvangsutsendte med eller uten ledsagere på charter- eller rutefly. Dersom personer tvangsutsendes etter større, samordnede aksjoner, brukes et charterfly.

Først må PU pågripe de som skal sendes ut. Deretter samles de på Trandum, for så å sendes ut - som regel dagen etter.

5 - Hvor sendes hun og hva risikerer Amelie når hun blir sendt ut av Norge?

Amelie tvangsreturneres altså til Russland fordi hun ikke har returnert frivillig etter å ha fått endelig avslag på søknad om asyl.

Ifølge UNE risikerer hun ikke noe i hjemlandet som asylinstituttet er til for å beskytte mot. Landinfo skriver generelt at ytringsfrihet, press mot minoritetsgrupper, situasjonen i Kaukasus og straffrihet er et tilbakevendende tema i Russland, men nevner ikke Nord-Ossetia spesielt i forbindelse med mangel på rettsikkerhet eller brudd på menneskerettigheter.

Amelie har bevisst sagt at hun er fra Kaukasus, og da tenker man jo kanskje først og fremst på Ingusjetia, Tsjetsjenia og Dagestan, men fra det NRK har funnet ut er Amelie fra Nord-Ossetia.

6 - Hvem har rett på beskyttelse og opphold i Norge?

Personer som står i fare for å bli drept, torturert eller utsatt for andre alvorlige overgrep hvis de reiser tilbake til hjemlandet sitt, har rett til beskyttelse.

Hvis myndighetene i hjemlandet kan beskytte søkeren, eller hvis det fins trygge områder for vedkommende, vil man vanligvis ikke ha rett til beskyttelse i Norge.

7 - Hvor mange kommer fra Kaukasus - eller Nord-Ossetia, der Amelie trolig kommer fra, og hvor mange innvilges asyl?

UDI fører bare statistikk på land og etniske folkegrupper. Kaukasus eller Nord-Ossetia er ikke med, mens for eksempel tsjetsjenere er med i statistikken.

Til og med november hadde UDI fattet 752 vedtak til asylsøkere fra Russland. 4,5 prosent av vedtakene endte med innvilgelse.

8 - Hva, om noe, er spesielt i Amelie-saken?

Amelie har bodd i Norge i åtte år og snakker norsk. Hun er, som hun selv sier det, et ansikt som personifiserer hva som er vanlig praksis i slike saker, som nå ender med at hun blir sendt ut av Norge.

Amelie-saken vekker stor oppmerksomhet og sterke følelser fordi hun har sjarmert hele Norge, blant annet ved å skrive boken «Ulovlig norsk». På Twitter, Facebook og i en NRK-artikkel der leserne har anledning til å si hva de mener om utsendelsen, får hun mange støttemeldinger.

9 - Hva må skje nå for at Amelie ikke skal sendes ut av Norge?

I utgangspunktet er det lite som kan gjøres. Amelie har endelig avslag og politiet planlegger en tvangsretur.

Kjæresten og advokaten til Amelie håper likevel at politikerne vil heve seg over byråkratiet og hjelpe henne. De mener at det må brukes skjønn, siden Amelie kom som mindreårig og har vært store deler av livet sitt i Norge.

Justisdepartementet mener derimot at loven må være lik for alle.

Håpet kan ligge i at selv de som er skeptiske til norsk innvandringspolitikk synes at Amelie bør få bli i Norge, og at lovgiverne kan bli påvirket av befolkningens sterke press.

10 - Hvorfor får mulla Krekar bli mens Amelie må ut?

Dette er et spørsmål som blir gjentatt flere steder i dag.

Enkelt sagt er det slik at dersom Krekar blir returnert risikerer han å bli henrettet. For Amelie er det, av UDI, UNE og Oslo tingrett, vurdert trygt med retur.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger