Særlig oljeansatte står nå i en jobbkrise, påpeker hodejeger Erik Falk Hansen.
– Det er laber stemning i arbeidsmarkedet akkurat nå. Folk mister jobben, det er kutt i lønningene, og det er permitteringer, sier han.
Hansens jobb er å jakte gode hoder til olje- og gassindustrien. For tiden er han imidlertid vel så mye en sjelesørger for arbeidsledige med mange spørsmål på hjertet.
– De lurer på om de skal begynne å søke om dagpenger, omskolere seg og så videre. Det er flinke folk som mister jobben, og det er rett og slett ikke arbeid for dem. Jeg tror det verste man kan gjøre, er å få panikk.
- Les også:
Synes ikke i statistikken
Flere tusen stillinger har forsvunnet i oljebransjen, og flere bransjer merker ringvirkningene.
Oljefylket Rogaland har i mange år hatt lavest arbeidsledighet i landet, men den massive nedbemanningen i oljebransjen har ført til at fylket nå har tatt igjen resten av landet.
De tøffe jobbtidene er imidlertid knapt synlig i den offentlige statistikken. De siste tallene fra Nav viser en økning i antall arbeidsledige hittil i år på 2300 personer. I mars ble det ifølge statistikken 500 uten jobb.
Arbeidsløsheten er dermed fremdeles ikke høyere enn 3,0 prosent.
Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets har lenge undret seg over tallene, men han tror han har en forklaring.
– Vi skal huske at en god del av dem som nå slutter i oljenæringen, får sluttpakker. Da har du ikke krav på arbeidsledighetspenger den første perioden, så de vil kanskje ikke melde seg på arbeidskontorene og blir derfor ikke registrert som arbeidsledige. På sikt må vi regne med at det slår ut i økende arbeidsledighet, sier Bruce.
- Les også:
– Sluttpakker kan kamuflere virkeligheten
Også økonomiprofessor Steinar Holden mener sluttpakker delvis kan ha kamuflert hva som er reell ledighet i Norge nå.
– Med en så kraftig reduksjon i oljeprisene, er det lett å tro at dette ville ha ført til større utslag i arbeidsledigheten. Så jeg tror nok at det kommer til å bygge seg gradvis opp, sier Holden.