Politiet kaster bevis i flere alvorlige straffesaker

– For meg hørtes det helt sprøtt ut.

Smerten er der fortsatt. Etter 17 år. Torunn Austdal Rasmussen besøker graven til datteren Tina Jørgensen én gang i uka. Hun koster vekk blader, tenner lys og har en stille stund for seg selv. Det er 17 år siden datteren ble funnet drept i en kum på Bore i Klepp. Drapsmannen er fortsatt ikke tatt. Likevel er store deler av bevismaterialet, blant annet deler av det som ble funnet sammen med liket i kummen, og biologisk materiale som ble funnet på kroppen til Tina, kastet.

– I min naivitet trodde jeg at når det var et drap, og ting som kunne brukes som bevis, så ble det registrert og lagt på en sikker plass. Jeg var overbevist. Og så begynner du å nøste og skjønner at de ikke har disse bevisene og ikke vet hvor de er. Noe fant de på et lager. Noe var kastet. Jeg er rystet. Det er faktisk helt på trynet.

Moren til Tina Jørgensen forteller at hun ikke fikk vite av bevisene var kastet før i 2013. 13 år etter drapet. Over ti år etter at bevisene ble kjørt på søppelfyllinga.

Uløste saker og justismord

– Etter noen år gjorde vi en vurdering om hva som kunne ha en betydning og ut fra datidens teknologi ble det kastet det som vi vurderte ikke hadde noen betydning, sier politiinspektør i Sør-Vest politidistrikt, Ernst K. Rossebø, til NRK.

I boka til forfatter Erlend Frafjord om drapet, «Da Tina ble drept», er beviskastingen tema. I den tar politiet selvkritikk og sier de hadde svært mangelfulle rutiner.

– Det ser vi enhver sak at det er vanskelig å få oversikt over og finne frem til materiale som ble sikret den gangen, sier leder for Kripos sin Cold Case-enhet, Espen Erdal. De vurderer nå om etterforskingen Tina-saken skal gjenopptas.

Men dette er langt ifra den eneste saken der sentrale bevis har blitt kastet. I USA har 350 justismord blitt oppklart de siste 25 årene etter nye undersøkelser av gamle DNA-bevis. Det spørs om det kan skje i Norge.

– Jeg er forskrekket over at bevis ikke ble oppbevart bedre.

Det sier privatetterforsker Tore Sandberg. Han har avslørt flere av Norges mest omtalte justismord, som Per Liland og Fritz Moen. Sistnevnte satt 18 år i fengsel. DNA-bevis forsvant under transport i Trondheim mange år før han ble frikjent. En mann som ble dømt for drapet på 12 år gamle Kristin Juel Johannessen i fjor. I retten ble det imidlertid sådd tvil om DNA-beviset i saken var oppbevart forsvarlig.

– Det er rett og slett ikke holdbart. En ting er at bevis selvfølgelig må oppbevares til en sak er avgjort, ikke bare det, men til en sak kan bli begjært gjenopptatt, sier Sandberg.

Baneheia

En annen sak som nå er aktuell er Baneheia-saken. Denne uka kom en ny bok om drapene på Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) i 2000. I boka frikjenner forfatter Viggo Kristiansen for drapene, og mener meddømte Jan Helge Andersen drepte jentene alene. Kristiansens forsvarere har flere ganger forsøkt å få saken gjenopptatt, uten å lykkes. I 2010 fikk hans daværende forsvarer, Sigurd Klomsæt, beskjed av Rettsmedisinsk institutt (RMI) om bevis var destruert. Senere ble 199 bevis funnet i en fryser. Det var prøver og vattpinner som Folkehelseinstuttet tok vare på, men ikke de fysiske bevisene som var levert tilbake til politiet. I 2011 da Klomsæt forsøkte å få saken gjenopptatt i Gjenopptakelseskommisjonen skal han ha spurt Bente Mevåg fra Folkehelseinstituttet direkte:

Klomset:– Det at bevisene i saken er destruert: hva betyr det for sakens opplysning i dag ut fra det du redegjorde for innledningsvis? Om nye metoder og nye måter å undersøke på?

Mevåg:– Det vet jeg ikke om jeg ønsker å si så mye om. Det jeg vet er at det finnes ikke regler for oppbevaring av bevis.

Så på problemet i 2008

– Med en sånn gjenopptakelseslovgiving som vi har, og med den nyopprettede Cold Case-enheten, så synes jeg at det er på sin plass med et godt system for oppbevaring og iveratekelse av beslag, sier Mevåg til NRK i dag.

Etter flere skandaler med manglende bevisoppbevaring ble problemet utredet av Politidirektoratet (POD) i 2008. Ni år senere er lite skjedd.

– Vi har veldig mye bevis lagret hos norsk politi, men det er ikke noen god systematikk knyttet til hva vi beholder i de alvorligste sakene, sier seksjonssjef hos direktoratet, Harald Bøhler.

– Så det lagres noen ganger og noen ganger lagres det ikke?

– Ja, det er faktisk så tilfeldig det har vært. Det er skjønnet som har regulert. Noen ganger så sier det skjønnet «ja, vi har sett frem i tid vi har sett at det kan komme nye metoder og nye muligheter for å få nye bevis ut av gamle beslag» ... og andre ganger trår skjønnet inn og sier «dette vil vi ikke få noe ut av» og dermed kastes det i henhold til en lovforståelse.

I sommer skrev Dagbladet at etter arbeidsgruppa i POD hadde sett på saken i 2008, ble det utarbeidet en rapport der konklusjonen var at det burde innføres plikt om å lagre «gjenstander, kriminaltekniske spor og biologisk spormateriale etter at det foreligger dom» i saker der strafferammen er over seks år. I saker der noen var dømt burde materialet lagres i 25 år etter saken er avgjort – som blant annet Baneheia-saken.

Avisa skrev også at saken havnet på daværende justisminister Anders Anundsen sitt bord i 2016, over sju år etter den ble laget. Anundsen skal ha refset POD for å ikke ha fulgt opp. Nå, nesten to år senere, har lite skjedd.

Håper fortsatt

I Stavanger er Torunn Austdal Rasmussen på vei ut fra gravlunden der dattera er begravd. Denne uka ville Tina Jørgensen blitt 38 år. Men hun ble bare 20.

– Jeg klarer ikke å forestille meg hvordan hun hadde vært i dag. Hun stoppet der hun var.

Nå kan drapsgåten forbli uløst fordi sentrale bevis er borte. Men moren gir ikke opp håpet. Hun lukker porten for denne gangen. Snart skal hun tilbake igjen. For å rydde på graven. For å tenne lys.

– Jeg vil gjerne vite. Jeg får ikke fred før jeg får vite. Jeg har veldig håp. Jeg tror rettferdigheten seirer. Én dag så vinner vi.

• Les også:
  • Forfatter hevder Viggo Kristiansen er uskyldig: – Det finnes ingen bevis mot ham
  • Anmelder lekkasje av politidokumenter til Baneheia-bok
  • Tina Jørgensen sin tidlegare kjærast reagerer på etterforskinga
  • Kritiserer politiet i ny bok om drapet på Tina Jørgensen