Terrorsiktede søstre fra Bærum pågrepet og siktet av PST

Knappe ti år etter at de to jentene på 16 og 19 år reiste til Syria, setter de nå igjen føttene på norsk jord.

Før de landet, ble de gjort kjent med at de vil bli pågrepet ved ankomst til Norge.

– Kvinnene er siktet for å ha deltatt i terrororganisasjonen ISIL, forteller kommunikasjonsdirektør i PST Trond Hugubakken til NRK natt til onsdag.

De vil bli fremstilt for varetekstfengsling så snart som mulig på grunn av fare for forspillelse av bevis, sier Hugubakken.

Reisen hjem til Norge skal ha gått greit.

Både kvinnene og barna blir sett til av helsepersonell i Norge, opplyser PST. De vil ikke kommentere helsetilstanden til hverken barna eller kvinnene.

– Barnevernet er involvert med hensyn til omsorgen for barna, sier Hugubakken.

En tredje norsk kvinne takket nei til å bli med på flyet hjem fra Syria.

– Viktig dag for Norge

Forfatter av boka «To søstre» som handler om de to kvinnene som nå er hentet til Norge, Åsne Seierstad, er glad for at kvinnene er tilbake i Norge.

– Særlig på grunn av barna, sier Seierstad.

Hun viser til at flere lands sikkerhetstjenester har sagt at det er en mye større radikaliseringsfare i leirene, og at trusselen er global og ikke nasjonal.

– Så jeg synes det er helt riktig, og jeg synes det er en viktig dag for Norge at de faktisk ble hentet hjem.

– Det viktigste er barna og deres rettigheter, men vi skal klare å håndtere de to kvinnene som er pågrepet.

Seierstad sier at hun nå ser fram til å høre kvinnenes side av saken under rettsaken.

Betalte reisen selv

I 2020 hentet regjeringen hjem en annen norsk IS-kvinne og to barn. Det førte til at Frp gikk ut av regjering.

– Det er ikke norske skattebetaleres jobb å hente terrorister til Norge, sier stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp).

Han mener det er feil at kvinnene ble hentet hjem.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) sier at kvinnene betalte hjemreisen selv.

– Utgangspunktet for all norsk konsulær bistand er at den enkelte borger dekker sine egne utgifter, og det gjelder også i denne saken, opplyser pressetalsperson Ragnhild Simenstad til NRK.

Erkjenner ikke straffskyld

Kvinnene som nå er 25 og 29 år, er siktet etter paragraf 136 a. i straffeloven for deltagelse i en terrorgruppe.

– Kvinnene erkjenner ikke straffskyld for innholdet i siktelsen, forteller forsvarer Geir Lippestad til NRK.

Han representerer den eldste av de to kvinnene. Hilde Firman Fjellså er forsvarer for den yngste av dem.

– Barna har vært på en lang og fremmed reise. Hjemreisen har gått bra og møte med oss gikk godt. Barna virket trygge og gode. Foreldrene virket glade over å være tilbake i Norge, sier Lippestad.

Kvinnene har tidligere sagt dette til NRK:

– Jeg føler at det er en veldig urettferdig siktelse. Det jeg forstår nå, er at vi er ofre for menneskehandel. De som tok oss hit lurte oss og mange andre kvinner, sa den eldste søsteren til NRK i 2021.

Glade for at barna er i et trygt land

De to kvinnene skal ha ønsket å ha kommet tilbake til Norge først og fremst av hensyn til barna.

– Kvinnene er særlig glade over at barna nå er i et trygt land, sier Firman Fjellså.

Lippestad og Firman Fjellså skal ha nye møter med kvinnene onsdag.

– De blir fremstilt for varetektsfengsling. Vi se om de samtykker eller om det blir et fengslingsmøte, sier Lippestad.

Flyet som kvinnene og barna er antatt å ha reist med, landet på Gardermoen klokka 00.40 i natt.

Myndighetene varslet på forhånd om at kvinnene ville bli pågrepet umiddelbart, mens de tre små jentene blir tatt hånd om av barnevernet.

Familiene ble skjermet og tatt direkte ut av flyet og kjørt bort.

Takket nei

Terrorsiktede Aisha Shezadi Kausar ble også tilbudt hjelp til å komme seg til Norge, men har takket nei. Det bekrefter hennes advokat, John Christian Elden, til NRK.

Utenriksministeren vil ikke kommentere at Kausar avslo tilbudet om hjelp hjem, men bekrefter at UD var i kontakt med henne.

– Jeg kan ikke gå i detaljer om sakene eller om operasjonen, sier Huitfeldt.

Farlig for barna

De terrorsiktede søstrene har inntil nylig vært internert i leiren Roj i Nord-Syria sammen med døtrene.

De tre barna er seks og åtte år.

– Det er farlig for barna å oppholde seg i leirene. De kan også bli rekruttert inn i terror, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Utenriksministeren sier de har opplysninger om barnas helsesituasjon, men vil ikke uttale seg på grunn av taushetsplikt.

– I Norge kan barna få den oppfølgingen som de trenger.

Hvorfor ble ikke bare barna hentet hjem?

– Fordi kurdiske selvstyremyndigheter stilte som krav at man ikke kan skille barn fra foreldrene sine, sier Huitfeldt.

Utenriksministeren sier i kveld at hun på forhånd varslet Den utvidede utenriks- og forsvarskomité på Stortinget om uthentingen og UDs vurderinger.

Skulle drive jihad

Bærumssøstrene reiste til Syria i 2013 da de var tenåringer. Jentene skal ha da ha gitt beskjed til familien at de hadde reist til Syria for å drive jihad.

Familien meldte kvinnene savnet.

Søstrene skal ha vært gift med hver sin IS-kriger, en av dem med en norsk statsborger som trolig ble drept i Syria.

På denne tiden kontrollerte IS store landområder i Syria og Irak, men ble gradvis satt under mer press.

Det var lenge usikkert om søstrene hadde overlevd i krigssonen, men i 2019 dukket de opp igjen.

Da var søstrene og barna i en stor interneringsleir nordøst i Syria.

Mens søstrene har vært internert i leiren Roj har de blitt anklaget for å ha «organisert ekstreme aktiviteter» i leiren.

De var fengslet i tre måneder rundt årsskiftet i 2022, før de ble flyttet tilbake til leiren.

Har bedt norske myndigheter om hjelp

Søstrene har vært utydelige på om de vil tilbake til Norge eller ikke.

Senest i april i fjor sa UD at ingen av de fire norske kvinnene i leirer i Syria ønsket å returnere til Norge.

I løpet av det siste året har imidlertid søstrene ombestemt seg, og bedt UD om konsulær bistand.

I 2021 sa søstrene til NRK at de ønsket å returnere til Norge.

– Vi vil tilbake til familien nå. Det er ikke noe liv her. Det er ingen fremtid her, sa den ene.

Statsminister Jonas Gahr Støre tror ikke søstrene hadde blitt hentet uten barna.

– Nei, det tror jeg ikke vi ville gjort, sier Støre.

Krysset grensen i ettermiddag

Norske myndigheter fikk overlevert de to søstrene og deres tre barn fra de kurdiske selvstyremyndighetene tirsdag formiddag.

Søstrene og barna krysset grensen fra Syria til Irak i ettermiddag.

Etter det NRK kjenner til er det mannskap fra PST, blant annet fra livvakttjenesten, som hentet søstrene og barna ut sammen med ansatte i UD.

Siden desember i fjor har NRK vært kjent med at det har pågått et arbeid for å hente de norske statsborgerne tilbake til Norge.

Vurderer sikkerhetssituasjonen

PST har så langt ikke vært tilgjengelig for intervju, men uttaler seg på generelt grunnlag til NRK.

– PST har tidligere sagt at personer som har tilsluttet seg terrorgruppen IS kan bli etterforsket, sier seniorrådgiver i PST Eirik Veum.

Frp mener kvinnene kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. PST svarer at de kontinuerlig vurderer terrortrusselen i Norge.

– Hvilken sikkerhetsrisiko personer som har returnert fra ISIL utgjør, omfattes av dette arbeidet. Dette gjelder også de to kvinnene, sier Veum til NRK.

Norske myndigheter hentet hjem en annen IS-kvinne i 2020. Hun ble dømt til fengslet i ett år og fire måneder av Høyesterett.

Betent debatt

Det har vært en stor og betent debatt om skjebnen til de norske statsborgerne som knyttet seg til IS.

Utenriksminister Huitfeldt skriver at det er viktig å hente kvinnene tilbake til Norge i et sikkerhetsmessig perspektiv.

– Det blir opp til politi og domstolen å vurdere om disse kvinnene har gjort noe straffbart og i så fall bestemme hvilken straff de vil få, sier Huitfeldt.

Ifølge Huitfeldt har det ikke vært mulig å hente barna alene fra leiren uten samtykke fra foreldrene.

– Jeg ber alle respektere at disse barna bør skjermes, og at de ikke skal identifiseres. Barna skal ikke straffes for foreldrenes handlinger. De må nå få størst mulig ro rundt seg, sier Huitfeldt.

IS er kjent for sin voldsomme brutalitet, og har stått bak det FN mener er folkemord på jesidi-minoriteten i Irak.

Likevel tiltrakk IS seg tusenvis av fremmedkrigere fra hele verden, blant dem rundt 100 nordmenn.