SV skjerper skattene – men åtte av ti får kutt

I formiddag la SV fram sitt alternative statsbudsjett for neste år. Kort tid etter starter forhandlingene med regjeringspartiene Ap og Sp om 2024-budsjettet.

Også de andre opposisjonspartiene lager alternative budsjetter, men SVs egne prioriteringer er spesielt interessant lesning.

Årsaken er at SV er regjeringens budsjettpartner. Dermed vil kravene deres i løpet av få uker fort kunne bli norsk politikk – forutsatt at partiet får gjennomslag i forhandlingene på Stortinget.

Flere skattegrep

Totalt sett ønsker SV å øke skatter og avgifter med 15 milliarder kroner neste år. Helårseffekten av økningene er imidlertid over 28 milliarder.

Dette er noen av skattegrepene SV tar:

• Økt grunnrenteskatt på havbruk, vil hente inn 3,5 milliarder på årsbasis, men ikke neste år.
• Øker formuesskatten med 13 milliarder neste år.
• Endre og skjerpe finansskatten.
• Skjerper oljeskattene med 10 milliarder kroner neste år, men dette får ikke direkte innvirkning på budsjettet.

Men selv om SV skjerper skattene på flere områder, får nordmenn flest lavere inntektsskatt: Det er bare folk med inntekter på over 800 000 kroner som får skatteskjerpelse.

Inntekter mellom 300 000 og 750 000 får et skattekutt på i underkant av 6000 kroner, hvis SV får bestemme.

SV ønsker samtidig å bruke over 4 milliarder kroner på å fjerne den omdiskuterte ekstra arbeidsgiveravgiften på inntekter over 850 000 kroner, som ligger inne i regjeringens budsjettforslag.

– Vi mener det er en dårlig skatt. Det er en ekstraskatt på arbeid, og det er uheldig. Vi mener det er bra at vi har mange sysselsatte, og dette er et direkte inngrep i lønnsdannelsen, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski.

Hun varsler samtidig at SV ikke kommer til å prioritere dette grepet i budsjettforhandlingene, og at ansvaret for å fjerne ekstraskatten ligger på regjeringen.

Velferdspakke

NRK fikk på forhånd se SVs velferdspakke, som kan oppsummeres i tre satsinger i milliardklassen:

• Økte ytelser for uføre, folk på arbeidsavklaringspenger og minstepensjonister.
• Økt barnetrygd for de eldste barna og utvidelse av tilbudet om gratis skolefritidsordning.
• Videreføre en reform innen tannhelse, som skal sikre at tannhelse ikke koster mer enn andre helsetjenester.

200 kroner opp

Mens regjeringen reelt sett kutter i barnetrygden for 2024, går SV motsatt vei: Partiet setter av nesten 2 milliarder kroner for å øke barnetrygden – men bare for de eldste barna.

Så sent som i vår fikk SV gjennomslag for å øke barnetrygden med nesten 2 milliarder kroner, for barn over seks år. Det ga om lag 200 kroner mer i måneden per barn.

– Å øke barnetrygden er å bekjempe fattigdom. Barnetrygd er med å sikre ungene både bukser og brød, uavhengig av foreldrenes inntekt og tilknytning til arbeidslivet, sier SV-leder Kirsti Bergstø.

Men i sitt budsjettforslag legger regjeringspartiene opp til et reelt kutt på nesten 1 milliard, som NRK tidligere har fortalt om. Årsaken er at barnetrygden – i kroner og øre – blir stående på stedet hvil, den blir ikke justert i takt med en prisvekst på anslagsvis 3,8 prosent neste år.

Arbeiderpartiets Eigil Knutsen sier til NRK at regjeringen har styrket barnetrygden, og viser til avtalen med SV fra juni.

– Barnetrygden er løftet i 2024 sammenlignet med 2023. Neste år blir også barnehagene betydelig rimeligere med regjeringens forslag, sier han.

Men Bergstø vil gå mye lenger. SV foreslår å legge på om lag det samme som i revidert nasjonalbudsjett tidligere i år: 1,9 milliarder skal gi nye 200 kroner i økt månedlig barnetrygd til alle barn over seks år.

– Hvorfor er det kun de eldste barna som skal få?

– De yngste har allerede fått en god økning. Nå er det de eldste som står for tur.

– Men når dere øker barnetrygden for alle, så går pengene også til rike familier?

– Det plager meg like lite at rike familier og barn får barnetrygd, som det plager meg at de får lik tilgang til fellesskole og sykehus. Dette er en universell ordning, fordi vi ønsker at den skal nå alle barn.

SV tar også kampen for å få stanset et reelt kutt i grunnstønaden til folk med ekstra store utgifter på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Nær 6 milliarder

Samtidig prioriterer SV også uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og minstepensjonen i sitt opplegg.

– Vi vil øke ytelsene til noen som har veldig lite. Og det er på ingen måte noen motsetning til arbeidslinja. Man er ufør av en grunn, fordi man er syk. Og enslige minstepensjonister skal ikke tvinges til arbeid fordi de ikke klarer å betale strømregningen, sier Bergstø.

– Velferdspakken beløper seg til 5–6 milliarder kroner. Hvordan skal dere finansiere dette?

– Vi ønsker en omfordelende økonomisk politikk, der de som har mest, bidrar mer.

– Det handler om å ha en rettferdig skatt på formue, dyre eiendommer og arv. Men vi vil også skattlegge bankene hardere av det store overskuddet som vi nå ser at de har.

– Så alle som tjener mer enn 750 000 kroner vil få økt skatt?

– Vi kommer tilbake til helheten i vårt forslag til skatteopplegg. Men jeg lover at det er rettferdig.

Prisvekst og renter

For regjeringspartiene er det viktigste å få prisveksten ned og renten under kontroll, forklarer Senterpartiets finanspolitiske talsperson Ole André Myhrvold.

– Det er kanskje det viktigste håndslaget vi kan gi til dem som sliter i dag, sier han til NRK.

– 1,9 milliarder i økt barnetrygd: Hva er ditt budskap til SV hvis dette blir et budsjettkrav?

– Vi skal gå inn og se på helheten i budsjettet. Vi har vært med på en økning i barnetrygden med SV før. Den er en universell ordning, og jeg registrerer at SV denne gangen prioriterer barn over seks år. Det er klart at for barnefamilier er ungdommen dyr i drift, så sånn sett er det en klar prioritering, sier Myhrvold.

– Hvordan vil du beskrive rommet for dyre, nye reformer på SFO og tannhelse?

– Dette er et budsjett som er balansert for å få prisstigningen ned og rentene under kontroll, og samtidig sørge for at vi holder sysselsettingen høy. Det er det viktigste vi kan gjøre for at folk skal ha trygghet i hverdagen nå, sier Sp-toppen.

Et grønt løft

En stolt klima- og miljøminister Espen Barth Eide kunne i oktober fortelle at regjeringen er i rute for å nå klimamålene i 2030. Han la da frem Klimastatus og -plan – kjent som «Grønn bok» i forbindelse med statsbudsjettet.

Den er ifølge SV lite troverdig, og peker blant annet på regjeringens manglende tiltak rettet mot olje- og gassnæringen.

– Vi må få til letestopp umiddelbart. I tillegg til letestans vil SV gjøre det dyrere å utvinne olje og gass fra de eksisterende feltene, sier finanspolitisk talsperson i SV, Kari Elisabeth Kaski til Politisk Kvarter.

SV mener regjeringen i for stor grad dytter klimamålene foran seg, og at vi må komme i gang i mye større grad på kort sikt.

For å nå klimamålene vil SV:

• Stoppe leting etter ny olje og gass eller nye utvinningstillatelser på norsk sokkel
• Stille strengere krav til oljedirektører og aksjonærer
• Sørge for mer penger til grønne investeringer
• Øke CO2-avgiften med 50 prosent allerede neste år.