Budsjettkutt for syns- og funksjonshemmede: – Smålig og usosialt

Camilla Huggins Aase jobber som politisk rådgiver i Norges Handikapforbund. Hver dag kjører hun til jobb, men bilen må være spesialtilpasset fordi hun har cerebral parese og bruker rullestol som hjelpemiddel.

Hun viser fram den spesialbygde varebilen, som er utstyrt med rullestolheis og mye elektronisk utstyr.

– Jeg kjører med joystick, i stedet for pedaler og ratt. Bilen er veldig ombygd og spesielt tilpasset. På førerkortet mitt står det at jeg har bare lov til å kjøre denne bilen, forklarer Aase.

– I det landet vi bor i, som jo har vinter og snø, er jeg helt avhengig av bilen, i alle fall i vinterhalvåret, forklarer hun.

Men neste år får hun og titusener av andre mindre hjelp til å betale for ekstra utgifter til rullestol tilpasset bil, transport og drift av bil, førerhund og spesialdiett knyttet til cystisk fibrose.

I budsjettet blir nemlig fire av de seks satsene i grunnstønaden nominelt videreført, som det heter på Finansdepartementets språk.

I praksis betyr det at satsene for omkring 130 000 stønadsmottakere ikke blir justert i takt med den forventede prisveksten på 3,8 prosent neste år.

– Det er allerede veldig dyrt og veldig mange ekstrautgifter forbundet med å være funksjonshindret. Her har de kuttet i den eneste ordningen som skal kompensere for noen av de utgiftene, sier Aase.

– Det er en dråpe i havet i den store statsbudsjettsammenhengen, men det har mye å si for privatøkonomien til den enkelte.

– Smålig og usosialt

Forslaget som regjeringen la fram for snart en uke siden, vekker sterke reaksjoner hos budsjettpartner SV.

– For meg er det uforståelig at en sosialdemokratisk ledet regjering følger i Erna Solbergs fotspor, med usosiale kutt for de som er i en veldig sårbar situasjon og har store ekstra utgifter knyttet til nedsatt funksjonsevne eller sykdom, sier Freddy André Øvstegård.

Staten sparer 60 millioner kroner på grepet. Men arbeids- og sosialpolitikeren nøler ikke med å kalle forslaget både smålig, usosialt og unødvendig.

– Det vil bety at folk som kanskje er avhengig av en førerhund eller servicehund eller dyrt utstyr som elektriske rullestoler, er nødt til å legge ut mer for den hjelpen selv. Og det i en tid hvor det allerede er krevende økonomisk for folk, sier stortingspolitikeren.

Fikk løft i sommer

Regjeringen har ikke flertall på Stortinget. Senere i høst setter Arbeiderpartiet og Senterpartiet seg derfor ned med SV, i håp om å få til en avtale om neste års statsbudsjett.

Ole André Myhrvold er Senterpartiets nye finanstopp på Stortinget, etter at Geir Pollestad gikk inn i regjeringen. Nå er det Myhrvold og finanskomiteens leder Eigil Knutsen som skal forhandle fram en avtale med SV.

Myhrvold sier det er en klar årsak til at regjeringen har valgt å ikke prisjustere fire av satsene i grunnstønaden.

– Disse gruppene fikk et ekstraordinært påslag så sent som 1. juli i år. Det var nettopp fordi vi ser at det er krevende tider også for de gruppene her, sier han til NRK.

Han minner også om at regjeringen har prisjustert satsene i gruppe 5 og 6.

Helheten i budsjettet handler om å sikre verdiskapning, trygghet for folk, og at prisveksten kommer under kontroll, slik at renten blir stabilisert, understreker Sp-toppen.

– Da har man altså valgt å holde disse i ro, ettersom disse da fikk et påslag så sent som 1. juli, sier han om de fire stønadssatsene som holdes uendret.

SV har tidligere fastholdt at partiet ikke er interessert i å bruke verken forhandlingsmakt eller -kapital på å «rette opp» slike kutt fra regjeringen.

Før budsjettforhandlingene, som starter første uka i november, har Øvstegård følgende budskap:

– Jeg forventer egentlig bare at regjeringen fikser det. Dette er noe vi ikke burde bruke tid og krefter på.