Strømprisen faller kraftig – regjeringen sparer milliarder

I sitt statsbudsjett for 2023 anslo nemlig regjeringen at det vil gå med 44,7 milliarder kroner til strømstøtte til folk og bedrifter i år.

Men siden tallet ble satt tidlig i fjor høst, har prisprognosene endret seg drastisk. Dermed vil strømstøtten etter alt å dømme bli langt rimeligere i år enn antatt.

– Jeg skal være forsiktig med å spå hva endelige priser blir. Men det er som du antyder: Mange mener nå at prisene blir lavere i 2023 enn det man først hadde forutsatt, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) til NRK.

Statsråden vil imidlertid ikke si noe om hvor mye han tror staten vil spare – eller hvordan et eventuelt «overskudd» kan brukes.

– Jeg vil ikke lage noe regnestykke på det nå. Det er altfor tidlig. Vi skriver midt i januar. Det folk skal være trygge på, er at vi har en ordning som reduserer strømregningen for folk når prisene er ekstremt høye, sier statsråden.

Kan spare 2 av 3 kroner i strømstøtte

Neste gang regjeringen kan sette av penger til mer støtte, er ved revidert nasjonalbudsjett i vår.

Etter et stort fall i gass- og strømprisen i Nord-Europa ligger alt til rette for at prisen for strømstøtten i 2023 kan settes lavere, opplyser én kilde til NRK.

Akkurat hvor mye mindre strømstøtten vil koste, er uklart. Men det er sannsynlig at staten vil spare mange, mange milliarder kroner på lavere strømpriser.

Kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight sier prognosene for 2023 har falt dramatisk.

– Prisene er betydelig lavere nå, sier han til NRK.

Lilleholt viser følgende tall for å illustrere at prognosene nå ser helt annerledes ut:

• Prisanslaget for 2023 den 15. september i fjor lå på 270 øre per kilowattime (kWh).
• Med flat pris tilsvarer det 180 øre i strømstøtte.
• I dag er tilsvarende pris 140 øre per kWh. Da blir strømstøtten cirka 60 øre per kWh.
• Altså er forskjellen i strømstøtte 120 øre per kWh og i dag kun en tredel av prognosert støtte i september.

Selv om prognosene er usikre og kan endre seg, viser disse tallene at besparelsen for staten etter alt å dømme vil bli i milliardklassen.

Prisene er uten merverdiavgift, da både kraftpris og statsstøtte kan regnes både med og uten moms.

Regjeringen: – Usikkerhet rundt anslagene

NRK har lagt fram Lilleholts regnestykke for Olje- og energidepartementet.

– Anslaget på 44,7 milliarder kroner for 2023 gjelder fortsatt, skriver statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i en e-post.

Et oppdatert anslag kan komme i revidert budsjett i mai.

– Strømprisene endrer seg kontinuerlig og vil påvirke nivået på strømstøtten. Det vil derfor være usikkerhet rundt anslagene for utbetalt strømstøtte, uansett med hvilken pris den beregnes ut fra og når den beregnes, sier hun videre.

NRK har også spurt finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) om handlingsrommet øker av prisfallet på strøm.

– Det skaper iallfall mer glede. Det er veldig bra at også noen av de pilene peker mer i riktig retning. Når vi planlegger den økonomiske politikken, ser vi litt på de lange linjene, sier han .

Det hører også med i bildet at statens inntekter fra strøm vil bli redusert når prisen faller.

LO-topp etterlyser grep

Regjeringen fikk for vel ett år siden på plass en ordning med strømstøtte på inntil 90 prosent når strømprisen går over 70 øre per kilowattime.

Men mange, ikke bare i opposisjonen, men også i LO og innad i regjeringspartiene, mener nå strømstøtten må styrkes.

– På helt kort sikt er det nødvendig med politiske tiltak som kan avlaste den situasjonen som vi står i, sier Fellesforbundets leder Jørn Eggum til NRK.

Han ber regjeringen styrke strømstøtten for slik å bidra til å få i havn vårens lønnsoppgjør.

Også næringslivet rammes av dyr strøm. Regjeringen satser hardt på at bedriftene skal tegne fastprisavtaler for tre, fem eller sju år for å sikre seg mot svært varierende og høye priser.

Men foreløpig har ikke fastprismarkedet tatt av. Nylig krevde Norsk Industris leder Stein Lier-Hansen 30–40 milliarder kroner i strømstøtte til næringslivet. Men foreløpig snakker både NHO og Virke for døve ører.

Bedriftene har fått et strømsjokk, ifølge Eggum, som også sitter i Aps sentralstyre.

– Slik vi har det i dag – uten noen form for sikkerhet og forutsigbarhet for hvilke regninger som dumper ned i postkassen – det går ikke over tid, sier han.

– At du får på plass et fastprismarked for strøm som virker, som gjør at bedriftene synes det er interessant, vil bedre situasjonen.

Regjeringens hovedargument mot å endre kurs overfor bedriftene, er at det vil spenne bein for satsingen på fastpris.

Nylig ble de som bor fast på hytta, innlemmet i strømstøtteordningen. Men om også vanlige hytteeiere får støtte, er fremdeles uklart.

– Det er en diskusjon som pågår og som mange hyttefolk er interessert i, sa Aasland nylig til NRK.

– Vi mener det viktigste vi kan gjøre i en slik situasjon som vi har vært gjennom og står i nå, er faktisk å avlaste husholdningene, sørge for at den ordningen er god, treffsikker og reduserer folks strømregninger.