Krever titalls milliarder i strømstøtte til industrien

Toppsjef Stein Lier-Hansen i Norsk Industri sier han daglig blir nedringt av fortvilte medlemsbedrifter.

– De forteller at de ikke klarer å håndtere disse ekstraordinære og skyhøye strømprisene som vi nå har.

Bedriftene har levd med disse prisene siden mai 2021, og nå begynner tålmodigheten å ta slutt, forteller Lier-Hansen.

– Vi ser priser opp mot 7–8 kroner mens normalen de siste ti åra har vært 30–35 øre. Det sier seg selv at disse prisnivåene klarer ikke bedriftene å håndtere, sier han.

– Se til Tyskland!

Norsk Industri mener Norge bør bruke den tyske modellen for strømstøtte til næringslivet.

I Tyskland fyrer de fleste industrianlegg med gass. Før jul vedtok politikerne et pristak på gass som sikrer at staten tar strømkostnadene over 7 cents per kWh (75 øre) for 70 prosent av forbruket.

Også husholdningenes gassforbruk er subsidiert og har et pristak på 12 cents per kWh (1,27 kr) for 80 prosent av forbruket.

Tysklands kostbare støtteordninger på til sammen 200 milliarder euro (om lag 2130 milliarder kroner) er finansiert med statslån.

Vil koste 30–40 milliarder i året

Ifølge Norsk Industris beregninger ville en lignende støtteordning til norske bedrifter kostet 30–40 milliarder kroner i året. Ordningen er kun ment å vare et par år.

– Men er ikke høye energipriser en del av risikoen forretningsdrivende må ta?

– Jo, men dette er ikke en normal variasjon, dette er 10-ganger'n. Derfor har alle land i EU tatt grep i en akutt situasjon, sier Lier-Hansen.

– Hvordan ville folk reagert hvis dieselen hadde økt til 200 kr? Samfunnet hadde stoppet opp, ifølge sjefen i Norsk Industri.

Regjeringen: – Plan 1, 2 og 3 er fastprisavtalene

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) holder derimot fast på at det er fastprisavtalene for næringslivet som er den riktige løsningen.

– Regjeringens plan 1, 2 og 3 er fastprisavtalene. Da vil vi ikke gjøre noe som kan være med på å slå føttene under det markedet som nå er i gang med å etablere seg, sier han til NRK.

Vestre viser til at regjeringen har redusert elavgiften og gitt 3 milliarder i energitilskudd til næringslivet.

– Og vi får nå på plass fastprisavtalene som gjør at bedrifter som ønsker mer forutsigbarhet kan tegne langsiktige avtaler ned mot 70 øre.

– Så håper jeg at mer konkurranse om disse fastpriskundene skal bidra til at vi får enda bedre vilkår, tilføyer han.

Men ifølge Norsk Industri er ikke fastprisavtalene som tilbys nå særlig interessante.

Næringsministeren understreker at det fortsatt er en reell fare for at norsk økonomi kan overopphetes. Derfor har regjeringen måttet stramme til på pengebruken.

– Men er dere åpne for å se på ordninger sammen med industrien?

– Det er ingenting vi bruker mer tid på enn energikrisen. Og vi har ingen viktigere oppgave enn å trygge norske arbeidsplasser. Vi har fortløpende dialog med både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden. Det som har vært, og som er, vårt viktigste svar er fastprisavtalene, slår Vestre fast.