Kraftig prishopp på mat – Forbrukerrådet er kritiske

NRK har sjekket hvordan endringen har vært på en rekke varer hos Kiwi, Extra og Rema. Flere varer har økt tosifret i prosent (se faktaboks).

En rekke basisvarer har gjort kraftige hopp siden slutten av januar. Er du glad i wienerpølser, må du for eksempel ut med 18 prosent mer enn før, dersom du kjøper typen fra Finsbråten.

Delikat rekesalat koster hele 40 prosent mer enn den gjorde enn i slutten av januar.

Blindern-studentene Øyvind Ringen og Pelle Eikeberg merker prishoppet på lommeboka.

– Da går økonomien dårligere. Så lenge studentstøtta er en sum og matvareprisen er en annen sum, og den ene er låst og den andre går opp, så er jo det et stort problem, sier Eikeberg.

Medstudent Øyvind Ringen er enig med Eikeberg.

– Ja, vi er jo fattige til å begynne med, så det blir ikke akkurat noe bedre av at prisene gikk opp, sier Ringen.

Nettavisen har også omtalt store prishopp på matvarer.

– Må hardere tiltak til

Samtidig som prisene har økt, har de stort sett endt opp på øret likt hos alle dagligvarekjedene.

Det stusser direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet på.

– Konkurransen i det norske matvaremarkedet er åpenbart for dårlig. Det har det vært over lang tid og det dokumenteres også her, sier hun til NRK.

Konsekvensen er at forbrukerne mister muligheten til å velge et billigere alternativ, ifølge direktøren.

– Det gjør det helt umulig for oss forbrukere å bruke vår forbrukermakt, ved å velge det billigste alternativet. Så når kjedene og andre aktører i dagligvaremarkedet påstår at det er knallhard konkurranse, så mener jeg at politikere, og også Forbrukerrådet har rett; det stemmer ikke, og det må hardere tiltak til, sier Blyverket.

Under pandemien har alle dagligvarekjedene fått kraftig omsetningsøkning, etter et par år med nullvekst. Det er blant annet på grunn av bortfallet av grensehandel.

– Hvordan bør det påvirke prisene?

– Norske forbrukere, som har handlet så mye mat og gitt norske dagligvareaktører så stor omsetningsvekst, burde kanskje ha fått et avslag på prislappen, og i hvert fall ikke oppleve at det blir høyere priser, slik som vi nå ser, sier Blyverket.

– Mange faktorer som påvirker prisene på dagligvarer

Bransjedirektør for dagligvare i Virke, Vibeke Andersen, viser til konsumprisindeksen til SSB.

Den viser at prisene på mat over tid følger prisene ellers i samfunnet. Men i vinter har spesielle forhold spilt inn.

– Det er mange faktorer som påvirker prisene på dagligvarer. Vi ser at både økte råvarepriser internasjonalt og fra den norske landbruksindustrien, økte fraktpriser internasjonalt og økte strømpriser, får konsekvenser, sier Andersen.

Dagligvarekjeden Kiwi skriver i en e-post til NRK at prisøkningene på enkelte produkter i februar i hovedsak skyldes økte priser fra leverandørene.

Kiwi lover at de skal fortsette å jobbe for å gi så lave priser som mulig til kundene sine.

Konkurransetilsynet er interesserte

Rema 1000 skriver i en e-post til NRK at de har fått større prisøkninger enn normalt fra leverandøren.

Samtidig sier matvaregiganten at deres målsetting er å selge de billigste dagligvarene i Norge og at kundene skal merke så lite som mulig til prisendringene.

Coop har også blitt forelagt funnene og kritikken i denne saken. De viser til Virke.

– Dette er et mønster vi har sett flere ganger før, som vi også har registrert i år, gjennom media, sier Sigurd Birkeland i Konkurransetilsynet.

Ifølge Birkeland har ikke Konkurransetilsynet konkrete tall på hverken prisøkningen eller kostnadsøkningen til dagligvarekjedene.

– Men det er en praksis vi er veldig interesserte i, sier Birkeland.

Birkeland sier Konkurransetilsynet også har mottatt bekymringer fra leverandører, som tyder på at aktørene kan sette opp prisene mer enn innkjøpsprisene øker.

– De opplever at dette er et problem, at prisene i dagligvarebutikkene økes mer enn kostnadsøkningen dagligvarekjedene har, sier Birkeland.