Sterke reaksjoner etter at Malika kastet hijaben: – Jeg er troende, men sliter med praktiseringen

– Jeg er fremdeles troende, men jeg sliter litt med praktiseringen av islam på grunn av private omstendigheter. Det skjer mye i privatlivet mitt, og jeg må føle meg litt fram, sier Malika Faviano til NRK.

Malika Faviano (tidligere Malika Bayan) ble kjent landet rundt i forbindelse med rettssaken mot frisøren Merete Hodne, som i 2011 nektet henne adgang fordi hun bar hijab.

Hodne ble i lagmannsretten tidligere i år idømt et forelegg på 8.000 kroner for brudd på diskrimineringslovgivningen. Saken er anket til Høyesterett.

– Forstår reaksjoner

I februar valgte Faviano – til manges overraskelse – å legge fra seg hijaben.

– Det er begrenset hva jeg kan uttale meg om foreløpig, men det har skjedd store personlige endringer i livet mitt som gjorde at jeg valgte å legge vekk hijaben. Jeg kunne ikke lenger stå for det, og nå må jeg finne min egen vei.

– Forstår du at det kan framstå som merkelig å først gå til sak for retten til å bære hijab, og så kort tid etter velge å kaste den?

– Ja. Men jeg vil fremdeles kjempe for alles rett til å bære hijab, uavhengig av om jeg selv bruker det. Saken er like viktig for meg i dag.

• LES OGSÅ: Gikk til sak for hijab – nå har hun kastet den

Nye bilder

I tillegg til å kaste hijaben, har Faviano den siste tiden lagt ut nye typer bilder av seg selv på sin instagram-profil. Der beskriver hun seg selv som «nyhetskjendis»:

Reaksjonene fra det muslimske miljøet lot ikke vente på seg.

– Mange har sluttet å følge meg, mens andre har støttet meg og sagt at jeg må gå min egen vei. Når det gjelder det at jeg la fra meg hijaben, så har det vært mye negativitet i kommentarfeltene. Men jeg har fått mye positive kommentarer i innboksen min og fra personer jeg har møtt på gata, sier Faviano.

– Det er en ganske stor kontrast mellom det å bære hijab og bildene du nå legger ut?

– Jeg går min egen vei, og det kommer jeg alltid til å gjøre. Det hadde vært mer dobbeltmoralsk av meg hvis jeg ikke hadde tenkt sånn.

– Mye festing og stoff

Malika Faviano het tidligere Charlotte til fornavn, men i 2011 konverterte hun til Islam, tok navnet Malika og begynte å bære hijab.

– Jeg konverterte fordi jeg søkte etter noe større. Jeg hadde såret mange mennesker og gjort mye dumt. Det var mye festing og mye stoff. Jeg trengte en grunn til å være god, så jeg leste om forskjellige religioner. Islam virket spennende, og det ga meg de rammene jeg trengte, forteller hun til NRK.

4 år seinere gikk hun inn i frisørsalongen til Merete Hodne på Bryne.

– Mange påstår at du oppsøkte Hodne for å provosere fram en reaksjon?

– Jeg bruker ikke tid på å overbevise andre. Jeg og de rundt meg vet sannheten. Jeg bodde på Nærbø, fem minutter unna Bryne sentrum. Og de som sier disse tingene glemmer at jeg gikk med hijab i fire år før denne hendelsen.

– Endrer ikke det prinsipielle

Det var Antirasistisk Senter som i 2015 oppfordret Faviano til å anmelde saken. Leder Rune Berglund Steen har ikke noe problem med at Bayan nå har valgt å droppe hijaben.

– Det prinsipielle endres ikke ved dette, og Bayan har selvfølgelig full rett til å bestemme selv om hun ønsker å bruke hijab eller ikke. Vi skal ikke ha en servicenæring som vurderer folk ut ifra religiøse eller etniske kriterier, eller som gjøre en individuell vurdering av motivene til enkeltindivider, sier Steen.

– Hvorfor oppfordret dere henne til å anmelde forholdet?

– Fordi det var et åpenbart tilfelle av diskriminering. Jeg vet at det spekuleres i at vi var i dialog med Bayan i forkant av frisørbesøket, men det er helt feil. Og hadde det vært en bevisst test, så hadde ikke det endret faktum i saken, sier Steen.

Sperret profil

Merete Hodne har anket dommen til Høyesterett. Fredag tapte hun rettssaken mot revygruppa Løgnaslaget, der hun krevde at revygruppa skulle fjerne ordet «nazifrisør» fra en sketsj om henne.

Lørdag valgte hun å sperre sin egen Facebook-profil, etter først å ha kalt Per Inge Torkelsen for «pedo».

– Jeg måtte gjøre det for å skjerme meg selv, sier Hodne til Jærbladet.