Det er i et blogginnlegg tirsdag Facebook skriver om den nye skattepraksisen. Det var Dagens Næringsliv som først omtalte saken.
Facebooks økonomisjef Dave Wehner skriver at de tror at dette vil bidra til mer gjennomsiktighet overfor lokale myndigheter. Han skriver videre at de regner med å endre dette i løpet av 2018 og første halvdel av 2019.
Facebook har et lokalkontor i Norge, og mange har vært kritiske til at selskapet har betalt skatt av annonseinntektene til Irland, og ikke til Norge. Dagens næringsliv skriver at prognoser fra mediebyrågrupperingen Groupm viser at Facebook mest sannsynlig vil omsette for mer enn 2 milliarder i Norge neste år.
- Les også: – Det er oppsiktsvekkende at statsministerener hyller et selskap som ikke betaler skatt her i landet
Usikker på resultatene
Sigrid Klæboe Jacobsen i Tax Justice Network Norge sier at det høres flott ut, men at hun synes det er vanskelig å si ut ifra blogginnlegget hvor mye forandring det kommer til å bli.
– Jeg er usikker på om denne omleggingen vil gi veldig store utslag i skatteinntektene, sier hun.
– I blogginnlegget er det uklart om endringen bare vil gjelde for de avtalene som de ansatte på lokalkontorene skaffer til Facebook, eller om dette også omfatter de reklameinntektene de får fra betalingsløsningene på nett, sier hun.
Hun er derfor usikker på om reklameinntektene Facebook får fra brukere som vil øke spredningen og synligheten av sin post på nettstedet, vil bli registrert og skattelagt i Norge.
– Reaksjon på omdømmeproblemer
Klæboe Jacobsen tror at Facebooks kunngjøring både er en reaksjon på omdømmeproblemer knyttet til selskap som etablerer seg «skatteparadis», men også EUs forsterket innsats mot multinasjonale selskap som betaler lite skatt.
– Det er klart at de merker at folk flest reagerer på at dette er enormt urettferdig, at store, internasjonale selskap i dag betaler veldig lite skatt, sier hun.
- Les også:
- Les også:
EU-kommisjonen har dømt både Apple og Amazon til å betale bøter til de såkalte «skatteparadis»-landene de har operert i. Apple ble for eksempel i fjor dømt til å betale mer skatt til Irland, selv om irene ikke ville motta, fordi EU mente at dette var ulovlig statssubsidier. Både Irland og Apple anket dommen.