Søsteren døde på sykehus for to år siden – familien venter fortsatt på svar

– Jeg synes det er veldig tøft. Vi som familie kjenner på at tiden går, men uten at man får en endelig avklaring, sier Ghazi Syed.

Han og familien venter på et endelig svar om sykehuset gjorde noe feil da søsteren døde.

Men over flere år har Helseavdelingen ved Statsforvalteren i Oslo og Viken ikke klart å behandle saker innenfor gitte tidsfrister. De ansatte har jobbet på spreng, men antallet saker som kommer inn er for mange til at de klarer å holde tritt.

Dermed har innbyggere i Oslo og Viken måtte belage seg på å vente alt fra seks til 24 måneder, før de får behandlet sine klager på helsetjenestene der de bor.

Det kan dreie seg om alt fra avslag på sykehjemsplass til feilmedisinering som har ført til død.

I noen tilfeller har behandlingstiden vært så lang at pasienter eller brukere har gått bort før de har fått svar fra det offentlige, forteller pasient- og brukerombud Anne-Lise Kristensen.

– Jeg lurer på hvor mange mennesker som skal inn i vår sak før den skal bli ferdig, sier Syed.

Tillitsvalgte i brev: – Konsekvensene er alvorlige

I 2020 var medianen for behandling av hendelsesbaserte tilsynssaker 8,4 måneder hos helseavdelingen til Statsforvalteren i Oslo og Viken. 283 saker var eldre enn åtte måneder. I 119 saker var saksbehandlingstiden over 12 måneder.

Fristene for å behandle sakene varierer mellom tre og seks måneder. For familien Syed har det snart gått to år.

– Det går utover rettssikkerheten til innbyggerne, sier tillitsvalgt i helseavdelingen, Hallvard Øren.

Nå slår han alarm.

– Vi ser at flere saker blir liggende på grunn av kapasitetsproblemer. Sakene blir flere og flere, men vi klarer ikke å få det unna. Det fører igjen til at vi ikke har kapasitet til å føre tilsyn, som er helt nødvendig for å sikre at tjeneste der ute er gode, legger Øren til.

I et brev til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet beskriver de bemanningssituasjonen på helseavdelingen. Der går blant annet følgende frem:

• «Konsekvensene er alvorlige, ved at innbyggerne blir fratatt rettigheter og ansatte blir syke av å jobbe ved helseavdelingen på grunn av stor arbeidsbelastning. (...) Vi ønsker med dette å varsle om en uholdbar situasjon for de ansatte ved helseavdelingen, som følge av ressursmangel, og om alvorlige konsekvenser for innbyggerne i Oslo og Viken.»
• «Det er også en bekymring for at den store saksflyten i forhold til antall ansatte kan føre til feil i saksbehandlingen.»

– Utviklingen går feil vei, og det er alvorlig. Problemet er at veldig mange saker blir gamle før vi får behandlet dem. Det betyr at det kan gå lang tid fra folk klager, til de får hjelp, sier Øren.

Statsforvalteren i Oslo og Viken har «ansvaret» for 1,9 millioner innbyggere i Oslo og Viken. Valgerd Svarstad Haugland forteller at de har hatt prosjekter som klarte å få ned antallet saker og behandlingstid i 2019.

Nå må de ta ubrukte midler fra andre avdelinger for å gjøre noe tilsvarende.

– Vi kommer til å bruke mye av disse midlene til å ansette folk i helseavdelingen. Vi er opptatt av å gi innbyggerne våre et godt tilbud, men de har hatt et for dårlig tilbud og altfor lang ventetid før de får svar fra oss. Det er vi ikke fornøyd med, sier Haugland.

Statsforvalteren forteller at de har et stort tilfang av saker og at sakene stadig tyngre.

Får store følger for pasienter

Pasient- og brukerombud Anne-Lise Kristensen er fortvilet over situasjonen til de mange pasientene og brukerne i Oslo og Viken.

– Dette er ikke bra. Statsforvalteren har en viktig funksjon for å sikre likeverdige tjenester og læring i helse- og omsorgstjenestene når det begås feil. Det er de som skal følge opp uønskede hendelser og kontrollere at tjenestene selv driver godt kvalitetsarbeid.

– Dette får store følger for pasienter, brukere og tjenestestedene, legger hun til, med henvisning til saksbehandlingstiden.

Om familien Syeds situasjon omtaler Kristensen det hele som hjerteskjærende.

– Jeg har selv snakket med familien og vet hvor ekstremt stor belastning det er å gå og vente på et endelig svar. Det utsetter sorgprosessen for familien, de går på vent og det er vanskelig å slå seg til ro, sier Kristensen.

Familien Syed ønsker å stå frem med sin historie for å gi et ansikt til de mange sakene som venter på å bli behandlet.

– Vi får ikke vårt familiemedlem tilbake. Det er heller ikke noen økonomisk erstatning som kan kompensere for det vi går igjennom, men vi vil gjøre noe for at andre ikke havner i denne situasjonen, avslutter Syed.