Den største flyktningkrisen etter 2. verdenskrig påvirker også Norge.
- Regjeringen anslår at det vil komme 33.000 asylsøkere til landet i 2016, men understreker at det er «betydelig usikkerhet» i anslagene.
- Det anslås at den totale asylregningen kan ende på opptil 85 millarder kroner over de neste seks årene.
- Neste år settes det av 9,5 millarder kroner til håndtering av asylstrømmen – 1,2 milliarder oljekroner skal bidra til å betale regningen.
Det kommer frem i tilleggsmeldingen til statsbudsjettet som regjeringen la frem i dag. Meldingen beskriver hva de tror asylveksten vil koste, og hvor pengene skal tas fra.
- Ytring:
Ingen departementer blir «spart»
Dette er hovedlinjene i meldingen:
- Regjeringen henter 1,8 milliarder ved å justere sitt eget skatteopplegg.
- Det legges opp til å bruke 1,2 milliarder flere oljekroner enn planlagt.
- 4,2 milliarder tas fra bistandsbudsjettet.
- 2,3 milliarder kuttes på ulike områder i de forskjellige departementene. Ingen departementer blir «spart», heller ikke departementer regjeringen ønsker å satse på, som samferdsel, helse og forsvar.
– Vår tids største utfordring
– Europa står overfor vår tids største utfordring, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun innledet fredagens pressekonferanse sammen med finansminister Siv Jensen (Frp).
Da regjeringen tidligere i høst la siste hånd på statsbudsjettet for neste år, hadde den enorme veksten i antall asylsøkere så vidt begynt. Prioriteringene den gang tok derfor ikke høyde for ekstrautgiftene.
– Det er ingen tvil om at Norge skal bidra, men vi må bare erkjenne at situasjonen vi står i nå er krevende og vil kreve mye av oss, fortsatte Solberg.
Bruker 4,2 milliarder bistandskroner
De 9,5 milliardene som skal brukes på asylsøkere og flyktninger i Norge neste år, skal hentes fra flere departementer, varsler regjeringen.
Det foreslås å hente 4,2 milliarder fra bistandsbudsjettet og bruke disse pengene på flyktning- og asylsituasjonen i Norge.
Bistandsbudsjettet økes samtidig fra det opprinnelige budsjettet.
2,2 milliarder mindre i skattekutt
Det foreslås også å droppe en del av skattekuttene som ble varslet i det opprinnelige statsbudsjettet.
Endringer i skatteopplegget for neste år vil gi 2,2 milliarder kroner som kan brukes på asylregningen.
Kuttet i formuesskatten fra 0,85 til 0,8 prosent, droppes. Reduksjonen i skattesatsen på alminnelig inntekt til 25 prosent, blir imidlertid stående. Satsene i den nye trinnskatten, som er en del av regjeringens nye skattereform, økes med 0,1 prosentpoeng.
Vil ta i mot 1500 ekstra asylsøkere
Statsministeren varsler at Norge vil ta imot 1500 asylsøkere fra Hellas og Italia gjennom EUs kvotefordelingsordning.
Disse vil altså få sine asylsøknader behandlet her i Norge, i tråd med EU-avtalen.
Siv Jensen var imidlertid klar på at regelverket skal strammes inn, slik at de som ikke er berettiget opphold ikke fristes til å komme, og at asylsøkere som får avslag sendes raskt tilbake.
Ytelsene til asylsøkere generelt kuttes med 20 prosent, og med 10 prosent for enslige mindreårige og barnefamilier. Søkere i mottak skal få tilbud om færre timer norskundervisning enn de gjør i dag.
Vil ha innstramming i asylpolitikken
I tillegg vurderes følgende tiltak:
- Nye midlertidige beskyttelsesformer hvor oppholdstid ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse.
- Integreringskriter for innvilgelser av permanent opphold.
- Innstramminger i retten til familiegjenforening.
- Suspendere utlendingsforskriften 8-2, som handler om oppholdstillatelse til asylsøkere som ikke har fått sin søknad avgort innen 15 måneder.
- Økt botid for å oppnå norsk statsborgerskap.
- Særordninger for flyktninger og botidskrav for kontantytelser.
– Dagens situasjon er ikke bærekraftig på sikt. Derfor vil regjeringen gjennomgår tiltak som kan redusere kostandene knyttet til hver asylsøkere og hvordan man kan redusere antallet asylsøkere, sa Siv Jensen.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
