Slik kan karantenetiden påvirke deg psykisk

Sinne, søvnmangel og skyldfølelse. Å være i karantene i mer enn ti dager kan ha en negativ effekt på folks psykiske helse, viser en fersk studie. Men det finnes klare råd for hvordan man bevarer god psykisk helse, forteller psykologer.

Koronavirus i Norge - hjemmekontor

KARANTENEPSYKE: Å sitte lenge i karantene kan påvirke den psykiske helsen din, viser en fersk samlestudie.

Foto: Mona Oshiro / NTB scanpix

Denne artikkelen er over to dager gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Tusenvis av nordmenn sitter i hjemmekarantene eller isolasjon på grunn av koronaviruset i disse dager. Nå viser en fersk samlestudie at å sitte lenge i karantene påvirker den psykiske helsen.

– Koronaviruset skaper frykt, usikkerhet og ensomhet både i Norge og verden, sier Kristin Bergersen, kommunikasjonssjef i Mental Helse.

Natt til mandag måtte psykologer stenge virksomhetene sine for å unngå å spre smitte.

Mental Helse: Vi er rustet for dette

– Denne perioden vil få store konsekvenser for mange mennesker, men Norge er i en slik stand at vi skal klare å komme oss gjennom dette. Vi er rustet for dette, og det er viktig at folk er trygge på at vi skal klare det, sier Bergersen til NRK.

Det siste døgnet har Mental Helse opplevd en enorm økning i antall henvendelser.

– Fra klokken 15 på søndag til klokken 7 mandag har vi fått 560 henvendelser med 52 prosent svarprosent, der 64 av samtalene har handlet om korona. Det er en økning fra forrige uke hvor det var 30–40 per døgn, sier Bergersen.

Kristin Bergersen

ØKNING: Mental helse forteller om en enorm økning i henvendelser på grunn av Korona.

Foto: Mental Helse

Hun forteller at de fleste som ringer bor alene og kontakter dem på grunn av lette psykiske lidelser, angst, depresjon, selvmordstanker og tvangstanker.

– Mange har ikke andre steder å henvende seg. Mental Helses hjelpetelefon er nå en del av beredskapen til helsevesenet og har oppbemannet for dem som har behov. Vi har også åpnet opp for at Foreldresupport telefonen kan brukes av foreldre til større barn.

Generalsekretær i Mental Helse Ungdom, Adrian Tollefsen, forteller at de også jobber på spreng for å svare på spørsmålene fra unge mennesker.

– Mange er usikre og bekymret fordi de ikke får tak i tilbudene de vanligvis har tilgang til, som skolehelsetjenesten eller kommunale tilbud, forteller han.

Ny forskning: Karantene kan skape frykt og skyldfølelse

Flere forskere har i forbindelse med pandemien sett på hvordan karantene kan påvirke folks psykiske helse.

Etter å ha gått gjennom 24 tidligere studier der folk i karantene har blitt intervjuet og fulgt opp over lengre tid, kom de fram til at karantene i mer enn ti dager kan henge sammen med dårligere psykisk helse.

Den nye samlestudien er publisert av The Lancet og omtalt av Forskning.no.

Studiene de har sett på er blant annet gjort på personer som havnet i karantene etter Sars-utbruddet i 2003–2004.

Mange av dem som var i karantene etter å ha vært i kontakt med en Sars-smittet, rapporterte om flere negative psykiske effekter, som:

  • frykt
  • nervøsitet
  • skyldfølelse
  • symptomer på posttraumatisk stress
  • sinne
  • søvnmangel
  • forvirring

Utløsende faktorer var blant annet lengre karantenetid, frykt for smitte, frustrasjon, kjedsomhet, ikke nok forsyninger, finansielle tap og stigma.

En studie viste at det i noen tilfeller oppsto unnvikelsesoppførsel, som å unngå kontakt med andre mennesker og slutte å gå på jobb, etter endt karantene blant helsepersonell etter SARS-utbruddet.

Sykehusansatt vasker hendene

BELASTENDE: Skyldfølelse, frykt og søvnmangel er blant symptomene folk har opplevd på grunn av karantene.

Foto: Jan Fredrik Frantzen / UNN

Psykologer: – Hold deg i aktivitet

Mental Helse oppfordrer nå alle til å ta i et tak for å bevare den psykiske helsen.

– Ring en venn, sms eller kontakt på annen måte noen du vet sliter psykisk. Bruk sosiale medier. Du kan finne utallige hjelpegrupper med masse folk som stiller opp der du bor, både til en prat, en tur eller til praktiske tjenester. Det finnes utrolig mange bra folk som stiller opp for andre. Det må vi fortsette med, forteller Bergersen.

Psykolog Hedvig Montgomery mener rådene på hvordan å beholde god psykisk helse i karantene, er klare.

Hedvig Montgomery

AKTIVITET: Det viktigste for å bevare god psykisk helse er fysisk og mental aktivitet, forteller psykolog Hedvig Montgomery.

Foto: Janne Rugland

– Holde deg i aktivitet, sov og spis til faste tidspunkter, og hold kontakten på de plattformene som er sikre for deg og din familie, sier Montgomery til NRK.

Hun presiserer at å holde seg i aktivitet fysisk og mentalt, og kontakt med andre mennesker, er de to tingene som betyr mest for psykisk helse.

– Men akkurat nå må vi alle jobbe for å holde motet oppe, legger hun til.

Psykolog Peder Kjøs stiller seg bak viktigheten av å opprettholde gode rutiner.

– Vanligvis bruker vi hverandre til å passe på, men nå som vi ikke har så stor mulighet til det så trenger vi å holde fast i hverdagens rutiner. Prøv å ikke synk ned i depresjon og hold deg aktiv. Spis ordentlig og tren. Det høres smått ut, men det er veldig viktig, sier Kjøs.

Peder Kjøs

RUTINER: Hold på de gode rutinene i hverdagen, er oppfordringen til Peder Kjøs.

Foto: Geirr Larsen / NRK

Han oppfordrer også folk til å prøve å få noe positivt ut av karantenetiden.

– Du kan legge puslespill og lage god mat. Hvis det finnes en tid det er lov å være mye på sosiale medier, så er det nå. Jeg tror det også er viktig å føle at man bidrar, sier Kjøs.

  • Les om hvordan du kan trene i koronakarantene her.

Stenger psykologkontorer

I helgen vedtok Helsedirektoratet stenging av en rekke virksomheter for å stoppe spredning av koronaviruset. Blant dem som må stenge dørene er psykologkontorene.

Vedtaket gjelder fra og med 16. mars klokken 00.00 til og med 26. mars 2020, med mulighet for forlengelse.

– Det kan få store konsekvenser at psykologer stenger kontorene. Det burde være mulig å lage online-løsninger eller telefonløsninger slik at folk får beholde en form for behandling. Det bør presiseres hva det innebærer at psykologkontorene stenger, sier kommunikasjonssjefen i Mental Helse, Kristin Bergersen.

Psykologforeningen presiserer at vedtaket ikke gjelder for psykologer i spesialisthelsetjenesten.

– Men pasienter bør kontakte sin behandler for å avklare hvordan timer eventuelt vil gjennomføres. Dette kan også være på alternativ måte for eksempel gjennom telefon eller videokonsultasjon, skriver psykologforeningen på sine hjemmesider.

Psykologforeningen skriver at de forutsetter at vedtaket innebærer at konsultasjoner over elektronisk kommunikasjon blir brukt i økende grad, og at det er den fysiske delen av virksomheten som stenges, ikke virksomheten som sådan.

Foreningen har i dag har sendt en rekke spørsmål til Helsedirektoratet om hvordan vedtaket skal forstås.

Blant spørsmålene er hva som menes med formuleringen «med mindre virksomheten kan ivareta helsemyndighetenes pålegg om smittevern».

– Psykologer vil normalt kunne legge om praksisen til å opprettholde avstand på over to meter under hele konsultasjonen, og også sørge for tiltak som gjør at pasienter ikke kommer i kontakt med hverandre på venterom. Hvilke ytterligere tiltak anses som nødvendig for å opprettholde tilstrekkelig smittevern? skriver foreningen.

Korona psykisk helse

ENSOMT: Ingrid Bruun oppfordrer folk til å spørre om folk trenger hjelp.

Foto: Cicilie Andersen / Andersen, Cicilie

– Jeg har venner som har måttet gå til fastlegen eller psykolog hver dag for å holde ut hverdagen. Når det tilbudet blir borte, og tankene spinner, blir jo angsten forsterket i en sånn isolerende situasjon, sier Ingrid Bruun (25) til NRK.

Bruun jobber til vanlig med å holde foredrag om psykisk helse, men er nå 80 prosent permittert på grunn av corona-viruset. De siste 20 prosentene jobber hun hjemmefra.

Følelsen av ensomhet og isolasjon, tærer på mange. Derfor tror hun tilgangen på psykologtjenester ekstra viktig nå.

Å være i karantene

KONTAKT: Ingrid Bruun har med seg hunden Zara. Hun mener vi kan lære av hunders væremåte i å bli flinke til å søke kontakt.

Foto: Cicilie S. Andersen

– I en tid som dette, der mange er ensomme og sliter for seg selv, må folk tørre å be om hjelp. Vi må være flinke til å spørre om andre trenger hjelp, sier Bruun.

Flere hjelpetelefoner har nå økt kapasiteten på grunn av korona. Bekymringstelefonen til pensjonistforbundet holder åpen syv dager i uken fra 08.00 – 20.00.

– Vi vet at mange eldre føler seg ekstra ensomme og isolert i disse dager, og vil gjerne bidra til å lette situasjonen, sier generalsekretær, Harald Olimb Norman.

Alf Edvard Masternes i karantene

HJEMMEKARANTENE: En samlestudie vider at karantene kan ha store negative effekter på folks psyke.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

Anbefaler så kort karantene som mulig

Forskerne bak samlestudien konkluderer med at «den psykologiske påvirkningen av karantene er omfattende, betydelig og kan være langvarig».

Derfor anbefaler de å holde karantenetiden så kort som mulig og ha en klar tidsramme for å fjerne noe av frustrasjonen som kan oppstå.

– Folk i karantene er ofte redde for å bli syke eller bære på smitte, og derfor bør de få god informasjon om sykdommen for å unngå frykt, skriver forskerne.

I tillegg nevnes det at nok mat, vann og medisinsk utstyr er viktig for å opprettholde også den psykiske helsen.

Samtidig understrekes viktigheten av karantenebruk, og at de psykiske effektene av å ikke ta i bruk karantene og dermed la en sykdom spre seg, kan være verre.

Forskerne understreker at samlestudien er et hastearbeid, ettersom den har blitt raskt satt sammen på grunn av koronavirusets spredning.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger