Hopp til innhold

Slik kan du spare straum i vinter

Svingingane i straumprisane kan gjere straumrekninga til ei uventa utgift. – Det er nesten litt grovt, det er altfor masse, seier trebarnsmor Margrete Opsal Jensen.

Automatisk strømmåler

Ved å følgje med på korleis straumprisane varierer, og tilpasse bruken etter det, kan du spare pengar.

Foto: Audun Braastad

Vi går inn i ei tid der temperaturane går ned og det blir tidlegare mørkt. Med det aukar også straumforbruket, og vi får større svingingar i straumprisane. Onsdag gjekk straumprisen i dei fire største byane i Noreg kraftig opp.

Med slike svingingar i prisane, kjem straumrekninga ofte som ei overrasking for mange forbrukarar, seier fagsjef i Forbrukarrådet Finn Myrstad.

– Straumrekninga er ei av dei største uventa rekningane til folk. Og det gjer også at enkelte er veldig sårbare for dei svingingane vi ser i marknaden, seier han.

Men det er likevel mykje vi kan gjere sjølve for å påverke sluttsummen, ved å følgje med når på døgnet straumen er dyrast.

Enkle tiltak

Fagdirektør digitale tjenester i Forbrukerrådet Finn Myrstad

Fagdirektør for digitale tenester i Forbrukarrådet, Finn Myrstad.

Foto: Forbrukerrådet

Straumselskapa bruker ulike måtar å rekne ut straumrekninga di på, alt etter kva type avtale du har. Du kan velje mellom fastpris, variabel pris, som er eit gjennomsnitt av straumprisen kvar månad, og spotpris, som varierer etter tid på døgnet og årstid.

Spotpris er den avtalen Forbrukarrådet anbefaler, fordi det er det som statistisk lønner seg mest over tid.

Dei nye straummålarane gjer det mogleg å følgje med på korleis straumbruken din varierer frå time til time, og sjå kvar det er mogleg å knipe inn på straumrekninga.

– Det er for eksempel mogleg å skru av varmekablar og varmtvassbehaldarar når prisen er høg. Dei held på varmen i den perioden prisen er på topp, men du sparer pengar. Dette er tiltak mange ikkje tenker på i dag, men som nok vil kome i tida framover, seier Myrstad i Forbrukarrådet.

Betalar 80 øre per kilowattime

For familien Jensen i Ålesund er det krevjande å spare når straumprisen skyt i vêret. Med tre aktive ungar merker dei auken godt.

Familien Jensen

Bjørn Arve Standal Jensen forstår ikkje kvifor dei må betale så mykje for straumen, når Noreg produserer og eksporterer mykje vasskraft.

Foto: Hans Olav Landsverk / NRK

– Vi har ikkje noko val. Vi har ein veldig hektisk kvardag med ungar som skal ha mat, før dei skal vidare på trening. Då er vi nøydd til å bruke straumen når vi treng straumen, seier Bjørn Arve Standal Jensen.

Familien Jensen

Tempoet er høgt hos familien Jensen I Ålesund. Dei vil gjerne spare straumen, men synest det er vanskeleg.

Foto: Hans Olav Landsverk / NRK

Onsdag ettermiddag betalar familien 80 øre per kilowattime. Blir prisnivået liggande høgt lenge, fryktar dei at det vil gå utover den store ferien dei sparar til neste år.

– Det er nesten litt grovt, det er altfor masse. «Er dei utspekulerte?» tenkjer eg, for det er no etter jobb vi brukar mykje straum, seier Margrete Opsal Jensen.

Smarte heimar

Energisparing er langt frå ein ny ting, og mange har bytta ut til sparepærer og tidsbrytarar for å minimere straumutgiftene. Men dei neste åra kan det bli enda lettare å tilpasse seg svingingane i straummarknaden.

Linda Ørstavik Öberg

Energipolitisk rådgjevar Linda Ørstavik Öberg i Huseiernes Landsforbund.

Foto: Huseiernes Landsforbund

– Ny og smart teknologi står i kø for å hjelpe nordmenn med å fordele straumforbruket utover heile døgnet, og stadig fleire tek i bruk desse verktøya, seier energipolitisk rådgjevar Linda Ørstavik Öberg i Huseiernes Landsforbund.

Ho seier det kjem stadig nye aktørar som utnyttar dei digitale moglegheitene som finst til fordel for kundane og behova dei har for å redusere straumbruken. For eksempel ved å bruke robotar som kjøper straum når prisen er låg, eller at lading skjer på tidspunkt når det er låg forbruk og billeg straum.

– Moglegheitene er mange, og i tida som kjem vil marknaden utvikle seg enormt. Difor er vi opptekne av at hushaldningane får omstille seg, og bidra til det grøne skiftet gjennom forbrukarfleksibilitet, seier Öberg.

Kan få dyrare hårklipp

På frisørsalongen Petite i Sandvika i Bærum, gjer dei grep for å spare så mykje som mogleg. Straumen utgjer ein stor del av dei faste kostnadene deira.

Frisør Camilla Eriksen

Når straumprisen aukar, prøver frisørane på Petite i Sandvika å bli meir bevisste på kor mykje dei brukar. Dei betalar allereie høge leigekostnader, og kan fort måtte auke prisane deira.

Foto: Anne Cecilie Remen / NRK

– Vi skrur av krøll- og rettetenger når vi ikkje treng dei, slik at apparata ikkje drar straum heile dagen. I tillegg fyller vi vaske- og tørketromlane når vi brukar dei. Dessutan må vi hugse på å sløkke lyset når vi går for dagen, seier dagleg leiar Camilla Eriksen.

Når utgiftene til straum går opp, betyr det at dei tener mindre pengar. Blir straumhoppet stort og langvarig, ser Eriksen for seg at dei må auke prisane i salongen.

7. nov: Under mellomoverskrifta «Enkle tiltak» er det lagt inn eit avsnitt om ulike måtar straumselskapa reknar ut straumprisen på.

AKTUELT NÅ