PÅ TUR: Sjefhydrolog Gaute Lappegard i Statkraft sier avanserte nedbørsmodeller må suppleres av faktiske målinger av snømengden.
Foto: Arild Sandsvik / NRK– I fjor målte vi en snødybde her på rundt 1 meter og 30 centimeter. Nå ligger den litt under meter'n, sier sjefhydrolog Gaute Lappegard i Statkraft til NRK.
Sammen med kollegaene Harald Midtbø og Svein Rune Riber er de på scootertur i nærheten av Sima-kraftverket i Eidfjord kommune i Hordaland. Med seg har de utstyr til å måle både dybden og tettheten til snøen som ligger her.
Skjønt: For disse karene er det ikke først og fremst snø som ligger her. Det er strøm i frossen form.
– Alt det du ser her skal smelte og renne ned til magasinene nedi her, sier Lappegard.
Men det ser altså ut til at det blir mindre påfyll i år enn i fjor.
ANALOGT: Snødybden for hver 25, meter føres inn i boka og blir etter hvert til et gjennomsnitt som sier noe om snømengden i området.
Foto: Arild Sandsvik / NRK«Mangler» 30 Alta-kraftverk
Det er ikke bare i områdene rundt Sima-kraftverket at det er mindre snø enn normalt. Norges vassdrags– og energidirektorat anslår at «snømagasinene» i Norge nå er omtrent 30 prosent under snittet for perioden 1981–2010.
– Vi har et nedbørsunderskudd i Norge som tilsvarer omtrent 30 Alta-kraftverk, så det er ganske store tall. Det er klart dette påvirker strømsituasjonen og strømprisen, sier Lappegard.
I skrivende stund forventes strømprisen til sommeren å ligge rundt 35 øre per kilowattime i innkjøpspris, noe som skulle tilsi litt over 80 øre per kilowattime ut til forbruker. Det vil i så fall være over normalen, men under fjoråret der innkjøpsprisen bikket 60 øre per kilowattime.
Fjoråret var dog helt spesielt. En lang og tørr sommer gjorde at magasinene minket raskere enn normal. Og på samme tidspunkt i fjor, var snømengden i fjellet langt høyere.
Skulle fjorårets tørre sommer gjenta seg, kan det dermed virkelig lønne seg å skru av klimaanlegget i heimen.
Anslår rekord i strømutgifter
NRK har fått hjelp av leder for krafthandel i selskapet Entelios, Andreas Myhre, til å anslå hva strømutgiftene for en standard enebolig blir i 2019 sammenliknet med årene før.
Utgangspunktet er et årsforbruk på 20.000 kWh og markedets forventninger til strømpriser ut året. Ifølge prognosen ligger det an til at strømregningen for den typiske eneboligen blir ekstra høy i år, nemlig drøyt 23.700 kroner.
ANALYSERER: Andreas Myhre er til daglig leder for krafthandel i Entelios, Nordens største leverandør av strøm til bedriftsmarkedet.
Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien / LOS Energy– Dette skyldes historisk høye kraftpriser, avgifter og valutakursen mot euro, som er den valutaen strøm handles i, sier Myhre
– Men prisene til sommeren ligger an til å bli lavere enn i fjor?
– Ja, men årets vinterpriser lå langt over fjoråret, og det er i en periode hvor man bruker langt mer strøm enn på sommeren, svarer Myhre.
Han understreker at prognosen er usikker, fordi strømprisen bestemmes av mange faktorer utover snømengden i fjellet akkurat nå.
– Strømprisen kan bli både veldig mye høyere og veldig mye lavere. Det avhenger blant annet av været, altså nedbør i Norge, vindstyrken i Europa, temperatur i Europa og temperatur i Kina.
Det siste skyldes at temperaturen i Kina påvirker etterspørselen etter kinesisk kullkraft, som igjen påvirker prisen på kull, som igjen påvirker prisen på kullkraft i Europa, som igjen påvirker strømprisen i Norge.
– Hvis den tørre sommeren gjentar seg i år, med mindre snø i fjellet, hva skjer med strømprisen til sommeren da?
– Da kan de fort bli enda høyere enn de var i fjor, og vi kan få en anstrengt situasjon neste vinter.
– Kan forbrukerne gjøre noe for å «beskytte» seg mot en slik situasjon?
– De kan inngå avtale om fastpris nå.
