Slik avgjøres KrFs regjeringsdrama

Hvorfor snakker alle om KrF nå?

Fordi valget de tar i høst avgjør om Erna Solbergs regjering må gå, eller ikke.

I en tale til partiet 28. september kom KrF-leder Knut Arild Hareide med et klart råd som overrasket mange: Han ønsker seg en regjering med KrF, Ap og Sp. Bakgrunnen er partiets rekordsvake valgresultat i 2017. Hareides analyse er at KrF må inn i regjering. Han mener avstanden til Frp er så stor at de ikke kan gå inn i dagens regjering. KrF har vært støtteparti for Erna Solbergs regjering siden 2013, og begge nestlederne mener KrF bør gå inn i regjering med Høyre, Frp og Venstre.

Hvordan skal KrF velge side?

190 KrF-ere avgjør veivalget på et ekstraordinært landsmøte 2. november.

Det pågår nå maktkamper og friske debatter i KrF-lag over hele landet. I løpet av oktober skal 19 fylkeslag velge delegater og diskutere regjeringsspørsmålet på ekstraordinære fylkesårsmøter. Per nå har ingen oversikt over hvem som til syvende og sist avgjør KrFs veivalg, og det er knyttet stor spenning til hvilke 151 delegater fylkene velger å sende til Gardermoen 2. november. Resten av delegatene kommer fra stortingsgruppen (4), sentralstyret (11), KrFU (12) og KrF Kvinner (12).

Partiledelsen har allerede deltatt på mange medlemsmøter, og de skal også besøke flere av fylkeslagene. Siden partiet er splittet, får ikke Hareide alene forsøke å overbevise dem om at hans rødgrønne veivalg er det rette. Én av nestlederne, som ønsker å gå inn i dagens regjering, må også være med.

Hva skal partiet ta stilling til 2. november?

Skal partiet i regjering? Hvis ja, med hvem?

Hareides klare råd til partiet er at de bør gå i regjering. Men ikke alle er enige. Sentrale stortingspolitikere har lansert et tredje alternativ: Forbli i opposisjon.

Fredag 12. oktober fikk Hareide gjennomslag for at delegatene på landsmøtet først skal stemme ja eller nei til om partiet skal gå inn i regjering. Dersom partiet sier ja til å gå i regjering, skal landsmøtet stemme over politisk retningsvalg, altså om de vil gå i regjering med høyresiden eller venstresiden.

Hva skjer etter at KrF har bestemt seg?

Alt kan fortsette som før, vi kan få en flertallsregjering med H, V, Frp og KrF, eller Solberg kastes og Støre blir statsminister i en regjering med Ap, Sp og KrF.

1. KrF forblir i opposisjon: Dersom dette alternativet får flertall, vil all ståheien ende med at alt forblir som i dag. KrF fortsetter som støtteparti for dagens mindretallsregjering med Høyre, Venstre og Frp, og forhandler med dem om statsbudsjettet.
2. KrF går inn i dagens regjering: Dersom flertallet lander på dette alternativet, vil KrF starte det som kalles sonderinger med Høyre, Venstre og Frp. Det betyr at de sjekker hva de kan få igjen av politiske seire om de blir en del av regjeringen. Om de liker det de hører, starter reelle forhandlinger. Kommer de til enighet, får landet en flertallsregjering bestående av Høyre, Frp, Venstre og KrF. Samtidig vil regjeringspartienes representanter i finanskomiteen på Stortinget forhandle med KrF om statsbudsjettet. Den totale rammen blir trolig vedtatt innen fristen 27. november.
3. KrF danner ny regjering med Ap og Sp: KrF starter samtaler med Ap og Sp. De vil trolig forhandle både om politisk plattform og om budsjettet for 2019. Her må også SV involveres, for en mulig Ap, Sp, KrF-regjering er avhengig av SVs støtte for å få flertall på Stortinget.

Hva skjer med Erna om KrF peker på Jonas?

Et sannsynlig scenario er at dagens regjering felles på budsjett.

Solberg-regjeringen har ingen planer om gå frivillig, selv om KrF vedtar at de vil søke regjeringsmakt med Ap og Sp. Dermed ligger det an til at finansdebatten avgjør Solberg-regjeringens skjebne. Får ikke Erna Solberg gjennom et budsjett, kan hun ikke fortsette som statsminister. Etter planen skal finansdebatten holdes 27. november, men tidsplanen kan forskyves.

KrFs sidebytte fører trolig til at budsjettforslaget fra dagens regjering ikke får flertall i salen. Da vil Solberg mest sannsynlig stille kabinettsspørsmål. Det betyr enkelt forklart at hun sier «hvis jeg ikke får flertall for budsjettet, går regjeringen av». Deretter vil dagens regjering fortsette fram til Jonas Gahr Støres mindretallsregjering med Ap, Sp og KrF er klar til å overta. Denne perioden kalles et forretningsministerium. Det betyr at regjeringen ikke tar nye politiske initiativer, men begrenser seg til å ta seg av løpende forretninger.

KrF og deres nye budsjettkamerater på rødgrønn side vil ha som mål at forhandlingene ender med at de får på plass et budsjett innen Stortingets frister. Når de har forhandlet ferdig, vil de komme med en regjeringserklæring til Stortinget. Etter det som kalles erklæringsdebatten, vil komiteene på Stortinget vedta fagbudsjettene ut fra rammene de ble tildelt under finansdebatten.