Skrekkbakterie på norske sykehus som ingen snakker om

Minst 216 pasienter har dødd etter at de har blitt infisert med resistente bakterier på norske sykehus i perioden 2007–2018.

Anslaget presenteres i boka «Krigen mot bakteriene» av forfatter Erik Martiniussen.

– Antibiotikaresistens er ikke lenger et problem som bare finnes i utlandet. Vi ser nå at også de aller verste skrekkbakteriene har kommet til Norge, sier Martiniussen.

Han mener dødstallene antakelig er langt høyere, ettersom flere ESBL-bakterier, som klebsiella og e.coli, ikke er meldepliktige til Meldingssystemet for smittsomme sykdommer.

Oppgis ikke som dødsårsak

Tross Martiniussens anslag er ingen registrert som døde av resistente bakterier i norsk statistikk.

– Problemet er dødsstatistikken. Måten vi fører den på i Norge, og i Europa, kan skjule informasjon som det er livsnødvendig å få mer fokus på, forklarer forfatteren.

Slik henger det sammen: En pasient på sykehus med svekket helse får lettere infeksjoner med resistente bakterier. Men når pasienten dør, registreres dødsårsaken som kreft, generelle infeksjoner eller ulykke etc.

For å beregne om noen av dem egentlig døde av en bakteriell infeksjon, har Martiniussen brukt samme metode som danskene.

De regner det som svært sannsynlig at dødsårsaken er den resistente bakterien MRSA, dersom pasienten dør innen 30 dager etter påvist infeksjon. Selv om pasienten hadde kreft eller andre underliggende sykdommer.

Stemmer med FHIs beregninger

Det publiseres ingen årsrapport over dødsfall grunnet resistente bakterier i Norge.

– Grunnen er at det er vanskelig å gi et entydig svar på hva pasienten døde av, opplyser forsker ved avdeling for smittevern og beredskap ved Folkehelseinstituttet, Petter Elstrøm.

Men en studie Elstrøm gjorde av dødsfall i 2006-2017 bekrefter at mange nordmenn sannsynligvis har dødd av resistente bakterier. Tallene hans stemmer godt overens med de tallene som Martiniussen har kommet fram til.

Hele Europa mangler statistikk

Ifølge en studie i The Lancet dør omkring 70 personer årlig i Norge, 33.000 samlet i Europa, som følge av resistente bakterier.

Tallene gjenspeiles ikke i dødsårsaksregistrene i Europa. Det er svært problematisk, mener Martiniussen:

– Det gjør det vanskeligere å spore hvordan resistente bakterier spres seg, og hvor sykdomsfremkallende og dødelige de er. Alt dette vil bare bli viktigere og viktigere å spore og forske på, etter hvert som flere bakterier blir mer resistente.

Forfatteren mener vi allerede nå under koronapandemien ser konsekvensene av dårlige meldingssystemer.

– Eldre som dør av covid-19 på sykehjem blir i flere land ikke registret som at de dør av covid-19, men heller av generelle luftveisinfeksjoner. Dette gjør det, i likhet med resistente bakterier, vanskelig å kartlegge dødeligheten.

• Les også: Korona-dødeligheten i Italia kan skyldes resistente bakterier

Skrekkbakterie

Erik Martiniussen er særlig opptatt av å beskrive én bakterie i boken sin: CRE (karbapenem-resistente enterobakterier). Dette er en mikrobe som langt på vei er resistent mot alle former for antibiotika. Den er kategorisert som en av de aller verste av Verdens helseorganisasjon.

22 dødsfall i Norge kan knyttet til CRE, anslår Martiniussen.

– Hvert eneste år er det noen som dør på norske sykehus som følge av CRE. Og det har overhodet ikke vært omtalt. Får vi disse bakteriene inn i sykehusene våre, står helsevesenet nesten maktesløse tilbake.

Krever mer fokus

Dag Berild, som er landets fremste forsker på antibiotikaresistens, er enig i at statistikken er mangelfull.

– Når det kommer lik på bordet bidrar det til økt fokus, sier Berild.

Men hittil er det kun publisert ett tilfelle av død i Norge direkte forårsaket av resistente bakterier i Legeforeningens tidsskrift.

– Dette er et vanskelig felt. Ofte rammer antibiotikaresistens folk med svekket immunforsvar og eldre. De er ofte alvorlig syke og har ikke lenge igjen. Det er derfor viktig at vi får en pragmatisk fundert statistikk, så kan man i hvert fall se trendene.

– Verre enn covid-19

Både Berild og Martiniussen advarer om en krise verre enn koronaen, dersom verden ikke tar antibiotikaresistens på alvor. De mener de resistente bakteriene fortjener like stor medisinsk oppmerksomhet som koronaviruset får nå.

En britisk studie viser at 10 millioner kan dø årlig i 2050, dersom vi fortsetter som før. Det er flere enn de som dør av kreft.

De økonomiske følgene vil redusere verdens årlige produktivitet med 3,1-5,6 prosent, tilsvarende 1000–3400 milliarder dollar årlig fra 2030.

Verdensbanken sier også at hvis verdenssamfunnet investerer i mottiltak, vil det gi en avkastning på 30–80 prosent.

– Antibiotikaresistens er derfor et dyrere og mer langvarig problem enn covid-19, som jo vil gå over, sier Berild.