Korona-dødeligheten i Italia kan skyldes resistente bakterier

Sannsynligvis vil vår restriktive antibiotika-politikk nå spare livet til mange korona-pasienter.

Det skriver forfatteren av den kritikerroste boken «Krigen mot bakteriene», Erik Martiniussen.

I en kronikk i Aftenposten går han løs på det han mener kan være en hovedårsak til at Italia har rekordmange som dør med Covid-19: Antibiotikaresistens.

Men hvilken sammenheng er det mellom koronaviruset og resistente bakterier?

De bakterielle infeksjonene kommer gjerne i tillegg når kroppens immunforsvar allerede er svekket av et virus. Og det kan være en forklaring på at så mange dør i Italia.

Når antibiotika ikke hjelper

Når kroppen er angrepet av et virus, og immunforsvaret er lavt, kan andre bakterier lettere angripe kroppen.

Mange som behandles for Covid-19, og får behandling i respirator på sykehuset, får derfor også antibiotika.

Men på italienske sykehus florerer det av resistente bakterier, viser tall fra Det europeiske smittevernbyrået (ECDC).

Årsaken er den ekstreme bruken av antibiotika. Dette fører til at bakterier blir resistente.

I primærmedisinen i Italia deles det ut nesten dobbelt så mye antibiotika som i Norge.

Enda verre er det i kjøttproduksjonen. Tonnevis av antibiotika går rett inn i 10 millioner svin i landet årlig. Her er 70 prosent av E.coli-bakteriene resistente.

Italia er det landet i Europa der flest, nesten 11.000, dør av resistente bakterier årlig. Tilsvarende tall for Norge er 69.

– Italia sliter enormt med resistente bakterier på sine sykehus. Disse kan angripe pasienter som ligger til behandling i respirator for korona, og slik øke dødstallene, sier Martiniussen.

Vi er tryggere i Norge

Norge har langt mindre problemer med resistens og intensivpasienter her vil dermed ikke få samme utfordringer.

«Her hjemme skal vi nå være svært takknemlige for at vi har et helsevesen som sparer antibiotika til vi virkelig trenger det, og bønder som knapt bruker antibiotika på dyra sine i det hele tatt», skriver kronikkforfatteren.

Han får støtte av professor Dag Berild, som er landets fremste forsker på antibiotikaresistens.

– Ja, vi er tryggere i Norge når det gjelder kompliserende bakterielle infeksjoner, fordi vi har lite antibiotikaresistens.

Berild skulle gjerne ha skrevet en kronikk om det samme, hadde han hatt tid, sier han til NRK.

Bakteriene er spikeren i kisten

Berild forklarer at influensavirus kan ødelegge overflaten på luftveiene. Slik kommer bakteriene lettere ned i lungene. Noen ganger går de over i blodet og gir alvorlig blodforgiftning.

Pasienter i respirator har ikke lenger hosterefleks. Dermed blir lungene lettere infisert av bakterier.

Bakteriene angriper også stamcellene som skulle sørget for å bygge opp igjen virusinfisert lungevev. Dette gjør at lungene ikke får reparert seg etter virusinfeksjonen, påpeker Martiniussen.

I en studie publisert i anerkjente The Lancet fant forskere at over halvparten av pasientene som døde av viruset i Wuhan i Kina, hadde pådratt seg en sekundær bakteriell infeksjon før de døde.

Berild påpeker at forskningen ikke angir om bakteriene var resistente. Likevel mener han det er opplagt at resistente bakterier bidrar til økt dødelighet i koronaepidemien.

Trenger mer forskning

Sigurd Høye, leder ved Antibiotikasenteret for primærmedisin synes det er for tidlig å slå fast at resistente bakterier er forklaringen på den høye dødeligheten i Italia.

– Det er absolutt en mulighet, og det er verdt å finne ut mer om dette. Men det er viktig å huske at det er svært vanskelig å få noe fornuftig ut av dødelighetstallene for ulike land.

Det som så langt best forklarer ulikhetene er testrutinene, mener forskeren.

– Land som tester mange, finner mange smittede, og dette reduserer dødelighetsraten. Land som kun tester de sykeste, finner få smittede, og dette gir en kunstig høy dødelighetsrate.

Høye tror koronaviruset kommer til å føre til økt antibiotikabruk.

– Det er uheldig, men her må man veie fordeler og ulemper. Det pågår viktig forskning som skal undersøke effekten av antibiotika ved alvorlig covid-19-sykdom, sier.

Martiniussen presiserer at korona er farlig nok i seg selv, men mener det samtidig er helt avgjørende å hindre at resistente mikrober får spre seg under koronaepidemien.

– Helsemyndigheter må nå kartlegger hvor mange av dødsfallene i Lombardia og resten av Italia som skyldes korona og hvor mange som skyldes resistente bakterier.