Hopp til innhold

Ny forskning kan stoppe fryktet sykehus-bakterie

Forskere ved UiT Norges arktiske universitet har funnet en måte å bruke våpnene til problematisk bakterie mot seg selv.

Theresa Wagner. UiT.

Forsker ved Institutt for medisinsk biologi ved UiT, Theresa Wagner, kan ha gjort et svært viktig funn.

Foto: Jan Fredrik Frantzen / UiT Norges arktiske universitet

Har du noen gang hørt om Enterococcus faecium?

Mest sannsynlig ikke – og det er for så vidt bra.

Det er nemlig en bakterie du helst ikke vil ha. Spesielt ikke hvis du er innlagt på sykehus.

For bakterien er ofte motstandsdyktig mot mange typer antibiotika. Det finnes heller ingen vaksine mot bakterien.

Antibiotikaresistens har blitt en av de største truslene mot folkehelsen de siste tiårene. Dette er ventet å være den viktigste dødsårsaken innen 2050.

Men nå har forskere ved UiT Norges universitet tatt et viktig skritt.

Og i likhet med penicillin, var også denne oppdagelsen litt tilfeldig.

Membranvesiklene. UiT Norges arktiske universitet

Disse små prikkene kan vise seg å bli viktig.

Foto: UiT Norges arktiske universitet

Små kuler

Forskere ved UiT jobbet med å se nærmere på de våpnene som bakteriene bruker for å fremkalle sykdom hos mennesker.

Plutselig oppdaget de at disse våpnene ble skilt ut av bakterien, i små kuler.

De små kulene er egentlig miniversjoner av bakterien, men fordelene med de små kulene er at de ikke kan gjøre oss syke.

– Når vi analyserte innholdet av disse kulene, så skjønte vi at de inneholdt mange av de spesifikke faktorene som er viktig for å lage vaksine, sier professor Kristin Hegstad ved Institutt for medisinsk biologi på UiT.

Dermed kan forskerne rette bakterienes eget våpen mot bakteriene, i form av en vaksine.

– For de som er innlagt på sykehus er det vanlig at man kan få denne typen resistente bakterier, sier Hegstad.

Kristin Hegstad. UiT Norges arktiske universitet.

Professor Kristin Hegstad ved Institutt for medisinsk biologi på UiT, tror du funnen kan bli viktig i kampen mot antibiotikaresistens.

Foto: UiT Norges arktiske universitet

Les også Norske forskarar med gjennombrot: Hudbakterie kan redde liv

Stipendiat Runa Wolden

Kanin og mus

Denne måten å lage vaksine på er ikke ny, og brukes blant annet på fisk.

Dersom den kan brukes på Enterococcus faecium hos mennesker, vil det være godt nytt for pasienter i både Norge og resten av verden.

Forskningen som har funnet ut at det er mulig er gjort ved UiT, i samarbeid med tyske Ludwig Maximillians University.

Forskerne har allerede testet dette på kaniner. De har også testet det på mus, men har enda ikke fått prøvesvarene.

Etter det, blir neste steg kliniske studier.

Enterokokker. UiT.

Enterokokker har blitt en relativt vanlig årsak til infeksjoner i helseinstitusjoner.

Foto: UiT Norges arktiske universitet

Enkel vaksine å lage

Sånn, nå har du kanskje blitt litt klokere på hva Enterococcus faecium er. Eller kanskje visste du hva det var fra før?

Uansett, så tilhører de gruppen Enterokokker.

– Enterokokker er veldig tilpasningsdyktige og blir lett resistente mot nye antibiotika, sier professor Hegstad.

– Derfor er det viktig å finne alternative strategier for å bekjempe disse viktige antibiotikaresistente sykehusbakteriene.

Vaksiner laget på membranvesikler kan vise seg å være en god strategi.

Ikke få panikk, membranvesikler er bare det medisinske navnet på disse kulene.

– Vi testet disse vesiklene på kaniner, og det førte til at immunsystemet til kaninene fikk en kraftig boost. Det serumet kaninene produserte testet vi så med stort hell på ulike stammer av enterokokker, sier Theresa Wagner, forsker ved Institutt for medisinsk biologi ved UiT.

Theresa Wagner. UiT.

Forsker Theresa Wagner har i flere år forsket på Enterokokker.

Foto: Jan Fredrik Frantzen / UiT Norges arktiske universitet

I testene på kaniner, tok serumet kaninen produserte livet av enterokokker som er resistente mot flere typer antibiotika.

Dersom dette viser seg å fungere på mus og etter hvert mennesker, vil det være en relativt enkel vaksine å produsere.

Les også Resistente bakterier følger med globetrottere hjem i tarmen

Antibiotikaresistente bakterier