Skapte kaos i departementene og avslørte svakheter ved valgsystemet

«Olivia» ønsker ikke å stå frem med navn og bilde, men har gått med på å møte NRK til et intervju.

NRK kjenner identiteten til mannen, men på nettet opererer han med flere pseudonymer – blant annet «Olivia».

Han omtaler seg selv som en aktivist, en skribent, og en som mener at retten til offentlig innsyn er en viktig rettighet, som altfor få benytter seg av.

Denne uken ble det kjent at han nærmest har lammet deler av forvaltningen med tusenvis av innsynsbegjæringer. I løpet av halvannet år hevder han å ha sendt inn over 20.000 innsynskrav til norske myndigheter – noe som har ført til at han i dag sitter på over 75.000 dokumenter.

• Les også: Undersøkes nå: Departementer drukner i digitale henvendelser

Den siste tiden skal han ha sendt av gårde 6000 innsynskrav – noe som har ført til mye merarbeid for ansatte i forvaltningen.

Svakheter ved valgsystemet

NRK kan i dag avsløre at «Olivia» er den samme personen som hentet ut dokumentene som førte til store bekymringer for sikkerheten ved valgsystemet.

Samme dag som NRK avdekket at sensitive datafiler fra valgsystemet, lå åpent ute på nettet, bestemte kommunalminister Jan Tore Sanner seg for å kreve manuell telling av stemmene i årets valg.

Saken begynte så vidt å rulle i slutten av juli da IT-eksperten Patricia Aas skrev en kronikk i VG. I kronikken tok hun opp flere spørsmål knyttet til sikkerheten til valgsystemet.

Fikk avslag

Aas fikk aldri svarene hun etterlyste i kronikken, men på nettet var det flere som fattet interesse for problemstillingene som hun tok opp.

Blant annet «Olivia» som ønsket å bidra med sine kunnskaper om innsyn i offentlige postjournaler. Han sier at interessen oppsto da han mottok et tips om kronikken.

– Det kom ikke noe svar på den kronikken, men innsynsbegjæringer må de svare på. Så da tenkte jeg at det må vi finne ut av.

Fikk du de svarene du ville?

– Jeg sendte bare en innsynsbegjæring fordi det er det jeg er god på, men jeg er også god på IT.

Men «Olivia» fikk ikke dokumentene ut med en gang.

– Nei, jeg måtte jo klage før jeg fikk dokumentene. Det er ikke uvanlig.

Lagt ut på nett

Dokumentene fra Valgdirektoratet ble lastet opp på en nettside, og ga Patrica og alle med interesse for saken anledning til å sette seg inn i hvordan systemene som skanner stemmesedlene, fungerer.

Aktivisten sier hans rolle kun var å få ut dokumentene, og at da dokumentene først var ute, var det andre som kastet seg over dem.

Dokumentene fikk flere i IT-miljøet til å reagere, og Patrica ble overrasket da hun så hva som sto der.

– Det var mye verre enn jeg trodde. Jeg hadde aldri forestilt meg at de kunne ha Windows-maskiner, som var koblet til internett, til å skanne stemmesedlene våre. Det falt meg aldri inn, sier hun.

Oppslagene som fulgte i kjølvannet av NRK-avsløringene, førte til at Sanner bestemte seg for å kreve manuell telling av stemmene ved valget for å «ivareta tilliten til valgsystemet».

Avgjørende betydning

Patrica sier at bidraget fra innsynseksperten var helt avgjørende for at saken ble løftet frem på denne måten, og at valgsystemet ble endret.

– Jeg skrev en Twitter-tråd basert på dette lørdag for halvannen uke siden. Det er på grunn av den at dette kom frem i media, sier hun.

• Les også: Teller opp stemmer i valget på datamaskiner tilkoblet internett

Kommunaldepartementet har i ettertid uttalt at det ikke er noen indikasjoner på at noen ønsker å påvirke selve valggjennomføringen, men innrømmer samtidig at det er økende aktivitet og oppmerksomhet, også internasjonalt, om noen av de tekniske løsningene.

– Dette innebærer i seg selv en økt risiko, skrev departementet i en pressemelding forrige fredag. Teller opp stemmer i valget på datamaskiner tilkoblet internett

Reell fare

Aktivisten mener valget kunne ha blitt hacket dersom tellesystemet ikke ble endret.

– Ja, det tror jeg var en høyst reell fare. Jeg mener jeg har gjort det norske folk en tjeneste, at de kan føle seg trygge på at ikke Kina eller Russland går inn og manipulerer valgresultatet.

Hva tenkte du da du så hva du hadde stelt i stand?

– Jeg tenkte at det er veldig bra at borgerne i Norge kan føle seg trygge på at stemmen deres faktisk teller, at ikke valgresultatet blir manipulert.

– Jeg tror de fleste som har god nok greie på IT-sikkerhet vet at manuell opptelling er det tryggeste.

Musearm

Aktivisten bruker store deler av sin fritid på innsynssaker. Selv anslår han at det har gått med over ett årsverk på dette siden 2015.

Vanligvis bestiller han dokumenter gjennom Offentlig elektronisk postjournal (OEP), men noen ganger sender han også manuelle innsynskrav per e-post.

– Jeg har stort sett sittet og klikket manuelt, men for litt siden fant jeg ut at det var mulig å automatisere det. For å spare skulderen litt har jeg brukt et script den siste uken.

Har all klikkingen ført til musearm?

– Ja, lite grann, men det hjelper med det scriptet, da.

Tusenvis av arbeidstimer

Ansatte i forvaltningen NRK har vært i kontakt med, anslår at det i snitt tar mellom en halvtime og tre kvarter å behandle en innsynsbegjæring.

Dermed fører alle innsynskravene fra «Olivia» til at de bruker svært mye tid på å behandle alle sakene – noe som har ført til en begrensning på 10 saker per bruker.

Undergraver ikke du systemet slik det virker i dag?

– Jeg håper ikke det. Jeg har kanskje vært litt utålmodig. Jeg ville søke inne i dokumentene og jeg ville søke i fulltekst.

Men du skaper store problemer også for journalister?

– Jeg klarer ikke å føle at jeg har noe skyld i det. Dette har de visst om i mange år. OEP burde vært oppdatert for lenge siden. Nå kommer E-innsyn, og Presseforbundet har allerede sendt en bekymringsmelding om at det har mange av de samme begrensningene.

– Det er blant annet derfor jeg ber om innsyn i så mye nå, fordi jeg er bekymret.