Ny rapport: Trenger 43.000 kroner mer til mat enn Vedums regnestykke

– I mat og drikke-posten tar vi utgangspunkt i de helsefaglige rådene for en person som er i jobb, har stillesittende arbeid og en aktiv fritid.

– Vi legger ikke til veldig mye kos i budsjettet, men til et sunt og variert kosthold. Og all mat lages hjemme, sier Andreea Ioana Alecu.

Hun er forsker ved Forbruksforskningsinstituttet Sifo. Hvert år regner de ut hva det koster å leve på et akseptabelt forbruksnivå i Norge – det såkalte referansebudsjettet.

Årets budsjett viser at en gjennomsnittsfamilie bestående av to voksne og to barn må bruke 134.520 kroner på mat og drikke i 2022. I dette eksempelet er barna 5 og 11 år gamle.

Men da finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) la fram sitt regnestykke i april, ble et langt lavere matbudsjett lagt til grunn. Han sa da at en familie på to voksne og to barn mellom 7 og 17 år, ville bruke 91.400 kroner på mat i år.

Det gir en differanse mellom Vedum og Sifo sitt matbudsjett på 43.120 kroner. Altså mener Sifo at en gjennomsnittsfamilie må bruke nesten 50 prosent mer på mat og drikke, enn det Vedum la til grunn.

Ulike måter å beregne på

Årsaken til den store differansen mellom Vedum og Sifo sine budsjetter, skyldes at de har brukt to ulike måter å beregne utgiftene på.

Finansdepartementet har tatt utgangspunkt i beregninger som viser at husholdninger bruker 11 prosent av sine utgifter til mat. Sifo derimot legger til grunn et behovsbasert mål, som tar høyde for individenes behov for å opprettholde en sunn levestandard, forklarer Alecu.

– Det er godt mulig vi skulle lagt andre tall til grunn, sier Therese Riiser, kommunikasjonssjef i Finansdepartementet.

– Poenget med regnestykket var imidlertid ikke å illustrere hvor stort matbudsjettet til familien er, sier hun.

Statssekretær i Finansdepartementet Lars Vangen (Sp) forklarer at regnestykket var ment til å illustrere to ting.

• Det er renteøkningene som vil belaste familieøkonomien til de fleste. Derfor er det viktig at offentlig pengebruk ikke skaper mer press i økonomien, slik at renten stiger mer enn det som er varslet.
• Strømstøtten og lønnsoppgjøret vil bidra til at de fleste vil klare seg bra, til tross for prisvekst på varer som mat, strøm og drivstoff.

Vangen understreker imidlertid at regjeringen har full forståelse for at de økte prisene på mat og råvarer har gjort det mer krevende for mange.

SV: – Det blir feil på feil på feil

Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson for SV, er likevel kritisk til måten Vedum har beregnet utgiftene på.

– Det viser enda en gang at Vedum og regjeringen sitt regnestykke ikke er riktig. Det viser ikke hvordan utviklingen til norske familier sin økonomi vil være i år, sier hun.

Hun mener regjeringen har undervurdert prisveksten på viktige varer.

– Her har man først og fremst rotet med tall hele veien. Man har tatt utgangspunkt i for lave summer for hvor mye familier bruker på for eksempel mat. Så det blir feil på feil på feil som baller seg opp.

– Folk merker at dette henger ikke på greip med den virkeligheten som de opplever, sier Kaski.

Hun mener at mange husholdninger nå opplever at de blir dårligere stilt.

– Nå gikk finansministeren høyt ut på banen og sa at folk flest sin økonomi kommer til å styrkes i år. Det er et voldsomt gap mellom det utsagnet og det som folk merker, sier Kaski.

– Regjeringen har tatt grep

Statssekretær Vangen avviser at Vedum har sagt at folks økonomi vil bli styrket.

– Men at en vanlig familie, illustrert ved denne eksempelfamilien, vil sitte igjen med 14.700 kroner til å dekke utgiftsvekst på andre varer enn mat, strøm, drivstoff og renter, sier han.

Han understreker at regjeringen har tatt flere grep i årets budsjett for å lette på hverdagen til folk.

– Vi har blant annet redusert inntektsskatten for de som tjener under 750.000 kroner, og økt en rekke fradrag som pendlerfradraget og fagforeningsfradragene, sier Vangen.