Når vinden snur

Ting går så fort om dagen. Regjeringen har brukt 60 milliarder før året er 20 uker gammelt. Senterpartiet er mer enn halvert på under ett år. Det er krig i Europa. Det blåser fra alle kanter.

Regjeringens forslag til halvårsjusteringen av statsbudsjettet er først og fremst et varsel om at vinden snur.

• Vi kan ikke fortsette å bruke oljepenger for å hjelpe alle mulige gode saker, slik normalen er blitt.
• Du må du bli vant til økt rente, ikke unormal lav slik den har vært det siste tiåret.
• Norske regjeringer vil ha et helt annet handlingsrom i budsjettene fremover, vi må kutte.

Så stod han der foran lysbildene sine. Trygve Slagsvold Vedums start som finansminister har hatt sine skrammer, som unøyaktigheter i stortinget og et regnestykke som føk ut av kontroll. Nå har han en pedagogisk utfordring av dimensjoner foran seg.

Han skal si til alle som frøs seg gjennom vinteren, alle som blir sinte ved bensinpumpene eller sukker over lønnsoppgjøret, eller reagerer på at det ikke står bedre til med offentlige tjenester at «størst av alt er rentefrykten».

Oljepengebruken og rentebanen

Vedum vil gjerne hamre inn at regjeringen er flinke som ikke øker oljepengebruken med de 60 milliardene det har kostet å få oss gjennom omikron-nedstenging, strømstøtte og Ukraina-konsekvenser. Faktisk tar man «bare 30 milliarder kroner» mer ut fra oljefondet. Regjeringen bruker 2,9 prosent av oljefondet, mindre enn de 3,0 prosentene Norges Bank har lagt til grunn for den varslede renteøkningen.

For å ta det opplagte: 30 er mindre enn 60, men mer enn 0. Opposisjonen vil gjerne klistre stigende rente til regjeringens politikk av opplagte grunner.

I fjor ville regjeringen ha 2,5 prosent mindre offentlig stimulans i økonomien. Nå ligger det an til bare 0,5 prosent mindre.

Vedums store frykt er at regjeringen skal få -rettmessig eller ikke- skylden for at renten øker tidligere og/eller raskere enn den ellers ville gjort.

Det er gift for politikere. Ingen regjering gjenvelges eller vil klare å gjenopprette tillit og popularitet hvis familier og bedrifter kan skylde på dem for dårligere råd. Ferdig snakka.

Det viktigste avsnittet i pressens «Dette betyr budsjettet for deg»-saker er egentlig: «Regjeringen håper du ikke skal merke for mye».

Tallet vi ikke får se

Det er et interessant tall vi ikke får se, mest fordi det beleilig nok ikke lar seg beregne. Hvor mye har det offentlig Norge hatt i ekstraordinære energiinntekter på grunn av strømkrise, energikrise og krig? Summen av avgifter, utbytter til stat og kommuner, skatteinntekter fra selskaper som kommer senere. Det er å forstå at tallet ikke finnes, men det ville vært interessant å se et estimat. Mest fordi all Vedums argumentasjon om hvor flink man er til å spare og kutte og hjelpe folk med støtte, må sees i lys av dette tallet i manges øyne.

Prioriterer opp og ned

Regjeringen skyver offentlige bygg i Oslo og Trondheim foran seg når de skal vise handlingskraft som prioriteringsvillige. Å kutte i selve regjeringskvartalet må være det minst velger-sensitive kuttet som er mulig å finne i et statsbudsjett, men regjeringen skjønner åpenbart hvor vinden nå blåser:

Befolkningen må bli vant til politikere som må ta ned offentlig pengebruk.

Derfor må regjeringen ta tydeligere valg. Vedum har begynt med de enkle. Han tar fra regjeringsbyråkrater og Porsche Taycan-kjøpere og gir til fergepassasjerer i distriktene. Det er en debatt det er greit å stå i for Sp.

Å ta fra bistandsbudsjettet til u-land for å bosette ukrainere i Norge, blir det nok også debatt om. Den er kanskje litt verre, når matkrisen spre seg i Afrika utover høsten.

Av de 30 milliardene som ikke tas fra oljefondet, kommer halvparten ganske lett til uten upopulære kutt, men som følge av at økonomien går bedre enn ventet.

Tar fra kommunene

Det er ikke bare vinden som har snudd, også Senterpartiets bekymring for kommuneøkonomien er nå justert. Vedum har rett i at økt aktivitet i kommunene ville kunne ført til økt press i økonomien. Prisen på rørleggertjenester ville økt for alle, hvis alle kommuner skulle pusset opp svømmehallen. Derfor sier Vedum at kommunene ikke får beholde 11 milliarder kroner i ekstraordinære skatteinntekter. Før har Sp ment at staten ikke må ta fra kommunene når det går bra, for å unngå press om å betale dem mer når det går dårlig. Sp har ment at kommunene kan beholde penger for å hindre tjenestekutt eller økt eiendomsskatt. Sp har tenkt at kommunene har gjeld og pensjonsforpliktelser som tilsier at alle kroner kommer godt med.

Sp har både kommunalminister og finansminister. Nå sender de 11 milliarder fra landets rådhus til finansdepartementet. For å vise at de prioriterer. For å dempe farten i økonomien. For å hindre renteøkning. Fordi vinden er i ferd med å snu.

Men hva gjør et land som har bygget rikdom, arbeidsplasser og velferd på naturressurser når vinden snur?

Vi bygger turbiner til havs for å tjene penger på det.