Over fire uker etter tragediene 22. juli skal skolene starte undervisningsåret 2011/2012 med minnemarkeringer.
Men seniorforsker Jon-Håkon Schultz ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) poengterer at dette ikke først og fremst er for å sørge sammen.
– På de aller fleste skolene i Norge er ikke sorg det mest framtredende. Det er forståelse og kunnskap som er viktig nå, og det er noe annet enn sorgaspektet. Kunnskap og forståelse gir trygghet, sier Schultz til NTB.
– Dagens barn vil fortelle om 22. juli 2011 til sine barnebarn slik vi fikk høre om 9. april 1940 av dem som opplevde tyskernes invasjon. Det som skjedde i sommer blir en sentral del av norsk historie og vil alltid være med oss. Vi har fått mye informasjon gjennom mediene og hverandre, men nå må skolen inn i denne
prosessen med det pedagogiske perspektivet. Vi har fått et nytt tema inn på timeplanen, sier han.
- Les også:
- Les også:
Ryddehjelp
Første oppgave for skolen blir å samle elevenes inntrykk og skape et felles utgangspunkt:
– Det er stor forskjell på hva barn og unge har fått med seg. Noen var på ferie da det skjedde, andre var hjemme og opplevde dramatikken sterkere. Uansett får barn ofte med seg mer detaljer enn man tror. Mange har fått med seg altfor mye av dette, de sitter på store mengder informasjon, men mangler livserfaringen slik at de kan begripe det som har skjedd, sier han.
Schultz tror mange barn snakker om det de har hørt og sett med andre barn og søsken, heller enn med voksne.
– Det de mangler er voksen ryddehjelp. Det er her skolen kan komme inn og supplere, moderere og justere. Skolen skal gjenspeile samfunnet og skape en felles kunnskapsplattform for barna, sier Schultz.
Veileder til lærere
Schultz og kollega Magne Raundalen har deltatt i arbeidet med å lage en veileder fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet til alle som arbeider i skole og barnehage.
– Vi har sendt ut råd til alle skoler med hjelp til hvordan de kan planlegge skolestarten, og hvordan lærere kan snakke med elevene om terroren i Oslo og massakren på Utøya. Dette er materiale som skal hjelpe skolene til å forholde seg til dette ufattelige på en begripelig og konstruktiv måte.
Kunnskapsminister Halvorsen sendte råd til SFO og barnehager allerede 27. juli og til alle skolene 2. august. Barneombud Reidar Hjermann er fornøyd med håndteringen:
– Vi begynner å bli bra på å takle kriser og katastrofer i den norske skolen nå. Myndighetenes program for skolestart er et eksempel på det.
Må involvere elevene
Både Schultz og Hjermann er klare på at ord og handlinger barn involveres i må presenteres slik at det gir mening:
– Det er blitt snakket mye om at det blir et nytt Norge etter 22. juli og at det er opp til oss alle hvordan det blir. Redskapene er mer demokrati, mer åpenhet, mer kjærlighet. Folket har fått oppdraget. Den pedagogiske utfordringen for skolene er å involvere elevene, slik at disse ordene føles meningsfylte og
relevante for dem, sier Schultz.
Hjermann minner om at mange barn har opplevd sine større og mindre katastrofer i sommer, og de ikke bør få inntrykk av at den nasjonale sorgen skal føles sterkere.
– Mange barn har for eksempel opplevd vold eller at foreldrene skiller seg. Personlige tragedier må ikke komme i skyggen av det som har rammet oss alle.