Utøya-overlevende: – Vi har ikke orket å ta ordentlig tak i det som skjedde

Sju år etter terrorangrepet mener overlevende Khamshajiny Gunaratnam at vi fortsatt ikke diskuterer det som er saken. – Vi var kanskje ikke sinte nok, sier leder for støttegruppa.

Kamzy

FORBANNA: Khamshajiny Gunaratnam er forbanna fordi hun mener at folk har det så komfortabelt at de ikke tar tak i den virkelige årsaken til terrorangrepet 22. juli.

Foto: Oda Ruggesæter Ertesvåg / NRK

Søndag er det sju år siden terrorangrepet som rammet Oslo og Utøya. Ifølge lektor i retorikk ved Høyskolen Kristiania, Kjell Terje Ringdal, har det siste året vært et vendepunkt i måten folk snakker om 22. juli.

Det siste året har vært preget av den første filmen om Utøya, tv-serieproduksjon, uenigheter om minnesmerker, en uttalelse om å trekke et «22. juli-kort», og Listhaug-debatten. Men debatten om det som virkelig er saken, savner Utøya-overlevende Khamshajiny Gunaratnam.

– Jeg er forbanna. Det er på høy tid at folk går i seg selv. Det hjelper ikke å bære 200.000 roser på Rådhusplassen, hvis ikke hver eneste rose kan oversettes til en handling, sier Gunaratnam (30), som også er varaordfører i Oslo.

Khamshajiny Gunaratnam

VARAORDFØRER: Khamshajiny Gunaratnam under høring om ungdomskriminalitet i Oslo rådhus i juni.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

For sju år etter de tragiske hendelsene i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011 er debatten den samme, syns Gunaratnam. Hun spør hva folk egentlig mente da de sa «aldri mer 22. juli» sommeren 2011, og om de som brukte emneknaggen «vi skal aldri glemme» egentlig har glemt.

– Debatten har ikke endret seg. Den har blitt krassere, men vi diskuterer fortsatt ting som ikke har noe med saken å gjøre.

– La oss heller kalle det som skjedde for hva det var – et rasistisk motivert angrep. Det var rasisme, Breivik var en rasist, og det er masse hverdagsrasisme i Norge. Men hvor mange tør påpeke det, fortsetter hun.

Listhaug-saken

9. mars hadde «Utøya, 22. juli» premiere. Handlingen i filmen er fiksjon og følger 18 år gamle Kajas kamp for å overleve på Utøya.

Én dag før filmens norgespremiere legger daværende justisminister Sylvi Listhaug (Frp) ut et mye omtalt innlegg på Facebook – et bilde som viser maskerte menn med våpen og teksten: «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet. Lik og del».

Skjermdump Sylvi Listhaugs Facebookutspill

INNLEGGET SOM SKJERPET FRONTENE: Skjermdump av innlegget Sylvi Listhaug la ut på sin Facebook-side 9. mars. Listhaug slettet innlegget 14. mars.

Foto: NRK

Flere AUF- og Arbeiderparti-profiler reagerer kraftig på Facebook-innlegget, som de kobler til angrepet 22. juli og premieredatoen for Utøya-filmen.

Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre følger også opp koblingen mellom innlegget og 22. juli i et eget Facebook-innlegg, og under Aps landsstyremøte. Der sier han at Listhaugs påstander nører opp under hatet som førte til terrorangrepet 22. juli.

– Debatten har hardnet til

I kjølvannet av disse uttalelsene igjen, sier Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) til VG at det må være mulig å diskutere saken uten at Jonas Gahr Støre skal trekke «22. juli-kortet». Sanner beklager raskt uttalelsen.

Listhaug-saken raser videre. Har justisministeren gått for langt? Debatten går i mediene, i kommentarfeltene på Facebook, og diskusjonene går rundt norske kjøkkenbord ved middagstider. AUF-ere og Listhaug får drapstrusler.

Støtteerklæring til Listhaug

BLOMSTERHAV: Tidligere justisminister Sylvi Listhaug (Frp) på sitt kontor med hundrevis av blomsterbuketter, som hun fikk i støtte av sine tilhengere etter bråket i mars.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

14. mars sletter Listhaug det omstridte innlegget. 15. mars beklager hun gjentatte ganger på Stortingets talerstol etter press. Fem dager senere går hun av som justisminister.

– Jeg syns debatten har hardnet til. I år bruker man ord og uttrykk som hadde vært helt uakseptable før. Nå er det veldig mange kommentarfelt der det kommer frem ekstreme holdninger. Debatten blir ikke seriøst tatt opp, sier leder for Den nasjonale støttegruppa etter 22. juli Lisbeth Kristine Røyneland.

Lisbeth Kristine Røyneland

IKKE SERIØST NOK: Leder av Støttegruppen etter 22. juli, Lisbeth Kristin Røyneland, mener at debatten i dag foregår for mye i kommentarfeltene, og ikke blir tatt opp på en seriøs nok måte.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Hun mener at et verdisett som høyreekstremisme ikke tidlig nok ble en del av den offentlige samtalen etter terrorangrepet.

– Det var mye rosehav og kjærlighet, og det var veldig fint, men vi var kanskje ikke sinte nok rett etter 22. juli. Kanskje er det noen av symptomene vi ser nå, sier hun.

Klangbunn i 22. juli

– Det har vært en skarpere debatt, om man tenker på Listhaug-saken. Men debatten har ikke vært skarp først og fremst på grunn av 22. juli, men fordi den hadde klangbunn i 22. juli, sier NRKs politiske kommentator Magnus Takvam.

– Når Sylvi Listhaug monterte et bilde av terrorister sammen med Arbeiderpartiet, og skapte et inntrykk av at Ap fremmer terrorister. Det ville provosert uavhengig av 22. juli, men det forsterket det jo, fortsetter han.

Magnus Takvam

Politisk kommentator i NRK Magnus Takvam.

Foto: NRK

22. juli er fremdeles en veldig betent del av det felles norske referanseverket. Når hendelsen ble forsøkt brukt politisk, så skapte det reaksjoner. En kombinasjon av at det er nært i tid, at de berørte er en del av debatten, og en ulik politisk vurdering av hva som var årsakene til det som skjedde, gjør det hele vanskelig å nærme seg, mener Takvam.

– Opinionen er delt om hva som var årsakene til denne hendelsen – de følger politiske skillelinjer. De som tilhører venstresiden oppfatter det som et politisk attentat på deres verdier på Arbeiderpartiet og på samfunnet. Andre deler av det politiske spekteret ser på det som en enkeltstående handling utført av en gal mann.

Ifølge Takvam lever fremdeles aggresjonen mot Arbeiderpartiet ganske sterkt i kommentarfeltene på den ekstreme høyresidens nettsider, også etter 22. juli.

– Ap blir ansvarliggjort for en innvandring som tar knekken på Norge. De tankene lever godt på ytre høyrefløy på Facebook.

Utøya

UTØYA: 20. august 2011 ble de pårørende og overlevende etter massakren som ønsket det, fraktet over til øya for å se åstedet.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Han sammenligner tiden etter 22. juli med etterkrigsårene – man ser slike ting litt på en annen måte nært i tid, enn man gjør på avstand. Men det er mulig, siden det nå har gått sju år, at tilbakeholdenheten er i ferd med å bli mindre.

– Når Jan Tore Sanner kan plumpe ut med uttalelsen om «22. juli-kortet», som han raskt trakk tilbake, er det kanskje et tegn, sier Takvam.

Vendepunkt

Kjell Terje Ringdal

Retorikkekspert Kjell Terje Ringdal.

Foto: Morten Holm / NTB scanpix

– Sanner kunne ikke ha sagt det i 2011, 2012 og 2013. Men på ett eller annet tidspunkt blir det mulig å si det, og å si det til VG også, sier Kjell Terje Ringdal, som er lektor i retorikk ved Høyskolen Kristiania.

For det er bare et tynt lag mellom å politisere, og å bli beskyldt for ikke å vise medfølelse. Det er en forsiktig gange, hvor man må veie sorgen opp mot politikken.

– Man kan slik Listhaug og Sanner kanskje gjorde, forledes til å tro at nå kan vi ha en ideologisk debatt. Men så tar det bare sekunder før noen sier: «Eier du ikke medfølelse? Vet du ikke hva dette er?»

BLOMSTERHAVET

UTENFOR DOMKIRKEN: Blomsterhav utenfor Domkirken en uke etter angrepet. Blomstene har blitt et minnesmerke etter terroraksjonene mot Regjeringskvartalet og Utøya 22. juli.

Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Ringdal syns det siste året har vært et vendepunkt i måten folk snakker om 22. juli. Det har grodd en skorpe på hendelsen som lenge var som et åpent sår. Sorgen har blitt litt mindre påtrengende. Flere stemmer har kommet opp.

– Debatten har på godt og vondt blitt mer nyansert. Flere føler at de har anledning til å ha synspunkter, for eksempel de som er imot minnesmerker. Det er en utvikling av debatten, sier han.

Samtidig mener Ringdal at det er et faktum at begge sider i politikken lever i denne skorpevirkeligheten, og begge har anledning til å pirke borti skorpen som et virkemiddel for å endre debattens form og innhold. Når det skjer går debatten helt av skaftet og den gamle smerten kommer opp til overflaten igjen.

– Hyperfølsomt

En tid etter at Sylvi Listhaug går av som justisminister sender Jonas Gahr Støre sammen med Lisbeth Røyneland i støttegruppa, en e-post til helseminister Bent Høie (H). De ber om tiltak for de overlevende og etterlatte etter terrorangrepet, etter de siste ukers politiske debatt, og oppmerksomheten 22. juli på nytt plutselig hadde fått.

«De siste ukers politiske debatt og økt oppmerksomhet om 22. juli har ført til en betydelig økning av personer som forteller oss om økt redsel, frykt og traumer etter 22. juli», skriver de i mailen.

Blomsterhav

BLOMSTERHAV: Mer enn 100.000 mennesker tok til gatene i Oslo i juli 2011, for å vise omsorg og støtte for de omkomne etter bomben i regjeringskvartalet og i massakren på Utøya.

Foto: Aleksander Andersen / NTB scanpix

Røyneland, som selv mistet datteren Synne på Utøya, ønsker at debatten fremover skal foregå på en mer respektfull måte. Hun vil at folk skal diskutere med hverandre som om de satt ansikt til ansikt, ikke med krasse ord i kommentarfeltene.

– Det viktigste er at det var våre verdier og AUF som ble angrepet som ungdomsorganisasjon. Det var et politisk motivert terrorangrep. Det er på tide at vi tar debatten på en ordentlig måte, men akkurat nå før 22. juli er det hyperfølsomt.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger